Norge
Languages

Languages

RSM Informerer 5/2016

  1. Borettslagsmodellen kan gi økt lønnsomhet for utviklingsprosjekter 
    Den såkalte borettslagmodellen benyttes stadig oftere i utviklingsprosjekter med boligeiendom. Vi omtaler skattefordelene som kan oppnås, når modellen er aktuell samt føringer utviklere må være klar over ved bruk av modellen.
     
  2. IKEA-dommen – ulovfestet gjennomskjæring 
    IKEA-dommen i Høyesterett i oktober illustrerer grensen mellom skatteplanlegging og skatteomgåelse ved bruk av den ulovfestede gjennomskjæringsregelen. 
     
  3. Ny skattemelding for merverdiavgift: hva betyr det i praksis? 
    Fra og med 1. januar 2017 vil dagens mva-oppgave erstattes med «skattemelding for merverdiavgift». Endringene er størst for vareimportører, men med økte rapporteringskrav er endringene relevant for de fleste virksomheter.

 


BORETTSLAGSMODELLEN KAN GI ØKT LØNNSOMHET FOR UTVIKLINGSPROSJEKTER 

Tekst: Johan Engelschiøn 

Den såkalte «borettslagsmodellen» benyttes i stadig større grad i store eiendomsutviklingsprosjekter med betydelig innslag av boligeiendom. Det foreligger nå en rekke bindende forhåndsuttalelser fra skattekontorene (BFU) med formål om å sikre den forutsatte skattemessige behandling ved bruk av denne modellen. Populariteten skyldes at salg av borettslagandeler i dag i de fleste markeder oppnår tilnærmet samme pris som selveierleiligheter, samtidig som bruk av borettslagsmodellen kan gi betydelige skattefordeler for utbygger, og dermed en høyere total lønnsomhet i prosjektet.

Vi redegjør her for den typiske bruk av modellen, fordelene som kan oppnås, og de føringer utbyggere må forholde seg til ved å organisere et utviklingsprosjekt med borettslagsmodellen. Artikkelen bygger på lovforståelse bekreftet av skattemyndighetene gjennom en rekke BFUer over en årrekke, senest i BFU 12/16. Det finnes imidlertid ikke klare lovbestemmelser eller dommer, og få andre «tyngre» rettskilder. Bruk av modellen må vurderes i lys av dette, herunder om man ønsker en egen BFU for å få full sikkerhet for den skattemessige behandling i det enkelte tilfellet.

Utgangspunktet

Mange boligutviklingsprosjekter starter med at en utvikler enten har eiendom i et eget aksjeselskap (AS), eller har kjøpt et AS, der den skattemessig bokførte verdien er betydelig lavere enn markedsverdien av eiendommen. Den regnskapsmessige verdien er ofte også tilsvarende lav. 

Ved kjøp av AS har ofte utvikler også fått helt eller delvis fradrag i aksjekjøpesummen for ulempen ved den latente skatten som et direkte salg av eiendommen til markedsverdi vil gi. Ved utvikling og salg av selveierleiligheter vil den latente skatten utløses fordi man selger fast eiendom i form av seksjoner direkte til leilighetskjøperne. Ved salg i form av borettslagsleiligheter kan man ved å benytte «borettslagsmodellen», unngå denne latente skatten. Utbygger vil også kunne unngå skatt på deler av den merverdi selve byggeprosjektet gir ut over tomtegevinst.

Borettslagsmodellen – et eksempel

1. Etablering av selskapsstruktur for gjennomføring av prosjektet
Vi legger til grunn at to investorer, Investor 1 og Investor 2, har etablert Utvikling AS som skal være utviklingsselskap for en eiendom de har kjøpt via Eiendom AS. Den skattemessige verdien av eiendommen er betydelig lavere enn den eiendomsverdien aksjekjøpet er basert på, eksempelvis 60 MNOK i merverdi. Den latente gevinsten vil normalt ha gitt opphav til en rabatt på aksjekjøpesummen på inntil hele den beregnede skatten av denne latente gevinsten. Dette vil si en rabatt på 15 MNOK gitt en skattesats på 25 % i 2016 (0,25 x 60).

Utvikling AS etablerer et borettslag «BRL» med formål, bygge- og finansieringsplan mv. iht. borettslagsloven, og blir selv sittende som eneeier av alle andelene i borettslaget. Utvikling AS vil ved ferdigstillelse også stå som selger av leilighetene i form av andeler i borettslaget til leilighetskjøperne.
 

Etter etablering av BRL vil eierstrukturen se slik ut:

rsm-informerer-5-grafikk-1.png

Når prosjektet er tilstrekkelig fastlagt starter Utvikling AS forhåndssalg av boligene, der det inngås avtale om salg av andeler i BRL betinget av en gitt prosent forhåndssalg, endelig regulering og andre sedvanlige forbehold ved forhåndssalg. Kjøperne vil 
imidlertid ikke erverve leilighetene og andelene i BRL før ved ferdigstillelse av leilighetene. Vi nevner at i prosjekter der utbyggingen går over tid, med levering av leiligheter i flere trinn, kan utbygger beholde kontroll i borettslaget gjennom utbyggingsperioden ved at leilighetskjøperne ved ferdigstillelse kun får tinglyst borett iht. borettslagsloven § 2-13, 2. ledd. 

Andelene må da formelt overdras innen to år. Alternativt kan Eiendom AS fisjoneres i flere selskaper tilpasset det enkelte salgstrinn, før borettslagsmodellen gjennomføres for de enkelte eiendomsselskaper og salgstrinn.

2. Salg av eiendomsselskap til borettslag – skattefritt 
I perioden mellom tidspunkt for igangsettingstillatelse for bygging av leilighetene og det tidspunkt byggeprosessen er avsluttet, selger Utvikling AS aksjene i Eiendom AS til BRL. BRL vil da bli “morselskapet” til Eiendom AS. Aksjene selges til markedspris i tråd med 
armlengdeprinsippet, og salgssummen vil bli oppgjort ved det som blir borettslagets fellesgjeld og/eller innskudd i henhold til bygge- og finansieringsplanen.

Etter overdragelse av Eiendom AS til BRL, før ferdigstillelse av prosjektet, vil strukturen se slik ut:

rsm-informerer-5-grafikk-2.png

Salget vil skattemessig behandles som salg av aksjer under fritaksmetoden for Utvikling AS. Den latente gevinsten på tomten kommer da ikke til beskatning i denne transaksjonen, og som vi vil se, heller ikke senere. Jo lenger man er kommet i gjennomføringen av 
utbyggingen, jo større del av merverdien på selve utbyggingen vil bli skattefri gjennom dette salget. Hvor høy verdi man kan sette ved overdragelsen til BRL begrenses som nevnt av armlengdeprinsippet. 
 

3. Skattefri «fusjon» av eiendomsselskap opp i borettslag - dokumentavgift
Kort tid etter at Eiendom AS er overdratt til BRL, vil det gjennomføres en «fusjon». Alle eiendeler, rettigheter og forpliktelser overføres fra selskapet til BRL, og Eiendom AS likvideres. Etter dette vil BRL eie eiendommen. Fusjonen må gjennomføres med ikrafttredelse i kalenderåret før leilighetskjøperne overtar bruken av leilighetene. 

Etter fusjon av BRL og Eiendom AS vil strukturen se slik ut:

rsm-informerer-5-grafikk-3.png

Denne «fusjonen» er skattefri etter ulovfestede skatterettslige prinsipper. Begrunnelsen er at så lenge BRL bare har én andelseier, skal BRL lignes som selskap og ikke etter særreglene for boligselskaper i skatteloven § 7-3, samt at enheter med samme ligningsmåte kan fusjoneres uten beskatning. BRL overtar den lave skattemessige verdien på tomt, samt kostprisen på utviklingseiendommen, uten at merverdien på dem kommer til beskatning ved fusjonen. 

Det foreligger ikke selskapsrettslige/organisatoriske regler for slik fusjon, og den må gjennomføres ved en overføringsavtale og ordinær likvidasjon av Eiendom AS. Likvidasjonen må være endelig gjennomført ved sletting av selskapet, senest i kalenderåret før levering av leilighetene, for å tilfredsstille kravene til ulovfestet skattefri fusjon. 

Fordi det ikke foreligger selskapsrettslige regler for fusjonen, blir det dokumentavgift ved hjemmelsoverføring av eiendommen til BRL. I det fleste tilfeller vil slik overføring kunne behandles som førstegangsoverføring av bygg, slik at det kun skal svares dokumentavgift av tomteverdien. Ved direkte salg av eierseksjoner vil det påløpe dokumentavgift for leilighetskjøperne og ikke utviklingsselskapet. Ved salg gjennom borettslagsmodellen vil det oppstå en dokumentavgiftskostnad i BRL, men til gjengjeld er det ikke dokumentavgift ved overføring av borettslagsandelene.

4. Levering av leilighetene – skattefri overgang til boligligning av boligeierne
Som en konsekvens av at leilighetskjøperne overtar bruken av leilighetene ved ferdigstillelse, opphører Utvikling AS å være skattemessig eneeier av andelene i BRL. 
 

Etter ferdigstillelse, med overlevering av leiligheter og andeler i BRL, vil strukturen se slik ut:

rsm-informerer-5-grafikk-4.png

Ligningen av BRL går med det over fra selskapsligning av selve borettslaget, til ligning av andelseierne etter særreglene i skatteloven § 7-3. Denne overgangen utløser i seg selv ikke skatt i BRL og anses ikke som en realisasjon av borettslagets eiendeler. Har BRL  gevinst/tapskonto, tom positiv saldo, fremførbart underskudd o.l., typisk grunnet riving av tidligere næringsbygg på eiendommen, vil disse likevel kunne fradragsføres ved fastsettelsen av inntekt/fradrag som skal tilordnes andelseierne i ligningen etter § 7-3 i årene etter overgangen til boligligning.

Ved salget vil eventuell ytterligere merverdi oppstått etter salget av Eiendom AS til BRL og frem til ferdigstillelsen av leilighetene, bli skattepliktig for Utvikling AS, som gevinst ved salg av borettslagsandel.

 

Oppsummering – behov for egen BFU?
 

Ved bruk av borettslagsmodellen vil utvikler unngå beskatning av latent skatt på tomt, grunnet lav skattemessig verdi på eiendommen, samt deler av merverdien utbyggingen gir for øvrig. Man må påse at man fortløpende oppfyller de vilkårene som ligger i modellen.
Med de mange BFU’er som er avgitt per i dag burde det ikke være nødvendig å innhente egen BFU på fremtidige prosjekter, med mindre de inneholder særlige elementer som ikke er behandlet i BFU tidligere. 

For å oppnå 100 % sikkerhet for beskatning iht. modellen må man imidlertid ha BFU; det kan ikke garanteres at skattemyndighetene i fremtiden ikke vil endre sin praksis, selv om det burde gjøres ved lovendring og ikke bare ved eventuell ny lovforståelse som kan gjøres gjeldende med tilbakevirkende kraft. Vi nevner i denne sammenheng at en BFU’s varighet er begrenset til 3 år, samt at den ikke vil «beskytte» mot lovendring som måtte komme etter at man har fått BFU, men før gjennomføring av modellen. 

 


IKEA-DOMMEN – ULOVFESTET GJENNOMSKJÆRING

Tekst: Stian Meyer-Larsen, Johan Engelschiøn 

Den ulovfestede gjennomskjæringsregelen (sktl. § 14-90) gir skattemyndighetene hjemmel til å omklassifisere en disposisjon for så å benytte skattereglene på det omklassifiserte rettsforholdet. Regelen har utviklet seg gjennom rettspraksis og juridisk teori over nær hundre år, og trekker grensen mellom akseptabel skatteplanlegging og uakseptabel skatteomgåelse. 

Vi vil her illustrere gjennomskjæringsregelen ved hjelp av IKEA-dommen, som ble avsagt 18. oktober i år, og dermed gi et ferskt eksempel på anvendelse av regelen. I tillegg omtales forslaget om en lovfesting av gjennomskjæringsregelen, som kom tidligere i år. 
 

Høyesteretts vilkår for gjennomskjæring

Høyesterett har de senere årene lagt følgende formulering av gjennomskjæringsregelen til grunn, også i IKEA-dommen:
 

"Gjennomskjæringsregelen – som er utviklet gjennom rettspraksis og teori – består av et grunnvilkår og en totalvurdering. Grunnvilkåret er at det hovedsakelige formål med disposisjonen må ha vært å spare skatt. Dette er et nødvendig, men ikke tilstrekkelig vilkår for gjennomskjæring. For at gjennomskjæring skal kunne foretas, kreves i tillegg at det ut fra en totalvurdering av disposisjonens virkninger (herunder dens forretningsmessige egenverdi), skattyters formål med disposisjonen og omstendighetene for øvrig fremstår  som stridende mot skattereglenes formål å legge disposisjonen til grunn for beskatningen, …"

Grunnvilkåret – hovedformål å spare skatt Ikea Handel og Eiendom AS eide fem eiendommer og to eiendomskontrakter i Norge. I 2007 foretok konsernet en omorganisering. Morselskapet til Ikea Handel og Eiendom AS stiftet et nytt holdingselskap ved navn Ikea Eiendom Holding AS, og i tillegg syv selskaper som ble opprettet for å eie hver sin eiendom. Eiendommene ble utfisjonert skattefritt fra Ikea Handel og Eiendom AS og overtatt av de syv eiendomsselskapene. Det nederlandske morselskapet skjøt så aksjene i de syv eiendomsselskapene inn i Ikea Eiendom Holding AS ved tingsinnskudd. Siste ledd av omorganiseringen var at Ikea Handel og Eiendom AS kjøpte aksjene i Ikea Eiendom Holding AS fra morselskapet, finansiert ved et konserninternt lån fra IKEAs belgiske konsernbank. Ikea Handel og Eiendom AS krevde så fradrag for gjeldsrentene knyttet til konsernlånet. Skattebesparelsen ved å fradragsføre rentekostnadene var ca. 123 millioner kroner. 

Høyesterett fant ikke grunn til å stille spørsmål ved det forretningsmessige motivet bak restruktureringen som helhet. Spørsmålet var om grunnvilkåret for gjennomskjæring likevel kunne anses oppfylt dersom et enkelt ledd i transaksjonen skulle være hovedsakelig 
skattemessig motivert. Etter Høyesteretts oppfatning kan enkeltledd i sammensatte disposisjoner med et overordnet forretningsmessig formål, likevel bedømmes under gjennomskjæringsnormen dersom de er unødvendige ledd på veien mot å oppfylle dette. Også 
unødvendige metoder for å gjennomføre et ellers nødvendig transaksjonsledd kan bedømmes under gjennomskjæringsnormen. 

Det var det siste leddet i transaksjonsrekken – kjøpet av aksjene i Ikea Eiendom Holding AS – som var gjenstand for vurdering. Alternativet til et lånefinansiert kjøp, som også ville ivareta det forretningsmessige formålet, ville være at Ikea Handel og Eiendom AS ervervet aksjene som et tingsinnskudd. Høyesterett fant det ikke tvilsomt at skattebesparelse var den hovedsakelige – kanskje den eneste – motivasjonsfaktoren ved valget av fremgangsmåte. Rekken av disposisjoner ble vurdert ikke å ha noe annet formål enn å skape en gjeldsbyrde i Ikea Handel og Eiendom AS, og dermed spare skatt for IKEA-konsernet ved å kreve fradrag for gjeldsrenter. Grunnvilkåret ble ansett oppfylt. 
 

Totalvurderingen – stridende mot skattereglenes formål 

I totalvurderingen viser Høyesterett til at det er vanskelig å se at det hadde noen forretningsmessig egenverdi for Ikea Handel og Eiendom AS å bli påført en gjeldsbyrde med rentekostnader som langt oversteg skattebesparelsen. De forretningsmessige formål man ønsket å oppnå, kunne vært oppnådd uten at selskapet pådro seg slike kostnader. 

Høyesterett viser videre til at utgangspunktet for disposisjonene var en skattefri fisjon av de samme eiendommene som ble gjenervervet i indirekte eie. For gjenervervet ble det imidlertid valgt en metode som ga en betydelig skattebesparelse. Resultatet strider mot begrunnelsen for reglene om skattemessig kontinuitet ved omorganiseringer.

Høyesterett kunne etter en totalvurdering ikke se at det ut fra de hensyn som kontinuitets- og fradragsreglene skal ivareta, ville være forenlig med skattereglenes formål med å gi selskapet rett til fradrag.

Ikea Handel og Eiendom AS anførte at dersom aksjene i stedet hadde blitt ervervet ved tingsinnskudd, ville selskapet komme i samme skattemessige posisjon ved en etterfølgende nedskriving av aksjekapitalen uten utbetaling. Det ville da blitt etablert en  rentebærende fordring tilsvarende lånet fra konsernbanken. Høyesterett uttalte at i en situasjon der en skattyter etter en profesjonell overveielse har valgt én metode fremfor en annen, er det grunn til å kreve at den alternative fremgangsmåten ville være uangripelig og uten tvil hadde gitt et likt skattemessig resultat. Grunnet uklarhet om regnskapsrettslig behandling, hadde IKEA ikke påvist et slikt fullt ut avklart alternativ.

Høyesterett fant videre at en gjennomskjæring ikke ville foregripe rentebegrensningsreglene i skatteloven § 6-41. Med henvisning til ConocoPhilips-dommen la Høyesterett til grunn at selv om lovgiver har vært kjent med de utfordringer rentefradrag mellom nærstående har skapt, uten å gripe regulerende inn, skyldes ikke den manglende reguleringen at man ikke har villet ramme dette, men at feltet er vanskelig å regulere treffsikkert. I slike tilfeller vil den ulovfestede gjennomskjæringsregelen etter Høyesteretts syn kunne anvendes. 

Forslag om lovfesting

Frederik Zimmer leverte i mars i år en utredning om lovfesting av en generell skatterettslig gjennomskjæringsregel, eller omgåelsesnorm, til Finansdepartementet. Forslaget ble sendt på høring med høringsfrist 15. juni 2016.

I utredningen er regelen utformet litt annerledes enn slik den er lagt til grunn av Høyesterett de senere år. Det objektive vilkåret – som et stykke på vei tilsvarer dagens totalvurdering – kommer først i vurderingen. 

Det subjektive vilkåret – hovedformål å spare skatt – er formulert slik at skattyter har en mulighet til likevel ikke å bli rammet av normen. Kravet vil da være at skattyter kan vise til at disposisjonen var vesentlig motivert av andre forhold enn å spare skatt. 

Utredningen foreslår at skatteloven § 14-90 oppheves, da det ikke er grunn til å opprettholde denne ved siden av en lovfestet generell regel.

 


NY SKATTEMELDING FOR MERVERDIAVGIFT - HVA BETYR DET I PRAKSIS?

Tekst: Heidi Schram Torp, Johan Engelschiøn

 
Fra og med 1. januar 2017 blir dagens mva-oppgave erstattet med den nye oppgaven «skattemelding for merverdiavgift». Den viktigste endringen knytter seg til vareimport fra utlandet, men endringene vil også ha betydning for virksomheter som ikke har vareimport. Selve oppgaven vil i tillegg få en annen terminologi enn tidligere. I hovedsak vil den endrede terminologien innebære at ordet «oppgave» gjennomgående erstattes med «melding». Antall poster i oppgaven øker fra 11, som i dag, til totalt 19 poster. Formålet med en mer spesifisert rapportering er å bedre grunnlaget for skattemyndighetenes kontroll. 
 

Omlegging av innførselsavgiften 

Den viktigste endringen er at innførselsmerverdiavgift ikke lenger vil fremkomme på tolldeklarasjonen og betales til Tolletaten, men skal rapporteres direkte i ny mva-melding. Som følge av endringen vil ordningen med tollkreditt for registrerte næringsdrivende bli avviklet. Endringene vil således ha en positiv likviditetsmessig effekt for vareimportører, i det de slipper å først innbetale avgiften til Tolletaten for så å kreve fradrag for inngående avgift på mva-meldingen. 

Ingen endringer i reglene om fastsettelse av tollverdi 

For øvrig blir det ingen endringer sammenlignet med dagens regler knyttet til vareimport. Tolldeklarasjoner skal fortsatt fylles ut for all vareimport, og beregningsgrunnlaget for innførselsavgiften skal fremdeles beregnes på grunnlag av varens tollverdi. Hva som er riktig tollverdi av varene ved innførsel skal fastsettes etter tollovens kapittel 7. Hovedregelen for fastsettelse av tollverdi er tolloven § 7-10 om transaksjonsverdi. Med transaksjonsverdi menes den pris som faktisk er betalt eller skal betales for varene ved salg for eksport til Norge. Det følger videre at prisen skal omfatte alle betalinger som er en betingelse for salget av varene. Alle omkostninger knyttet til kjøpet som f.eks. transport, forsikring, lisensgebyrer og royalties skal også inngå i varenes tollverdi. 

Feil beregning av tollverdi ved innførsel av varer har i mange tilfeller forårsaket store etterberegninger samt ileggelse av tilleggsavgifter. Borgarting lagmannsrett behandlet i oktober 2016 et gyldighetssøksmål mot Tolldirektoratet som gjaldt vedtak om etterberegning av skyldig innførselsavgift. Selskapet hadde i forbindelse med import av varer deklarert tollverdi etter tolloven § 7-10. Som grunnlag for deklarering av tollverdi hadde selskapet benyttet fakturaer fra morselskapet som fastsatte pris ut fra produksjonskostnad og frakt, 
men uten å ta hensyn til konserninterne overføringer til selskapets morselskap, som fulgte av en inngått distribusjonsavtale om prisjustering. Tolletaten fikk medhold i at tollverdien var fastsatt for lavt og dermed ble vedtaket om etterberegning av skyldig innførselsavgift og tilleggstoll stadfestet. Tilleggstollen, som i henhold til Tolldirektoratets interne retningslinjer var utmålt etter en sats på 5 %, utgjorde 9 975 120 kroner. 

Fradragsadgang for toll og tilleggsavgifter

Importører vil i de fleste tilfeller ha full fradragsrett for innførselsavgift, mens tilleggsavgift ikke gir rett til fradrag og dermed er å regne som en endelig kostnad. Det er derfor viktig at virksomheten er godt kjent med regelverket knyttet til fastsettelse av tollverdi, slik at man reduserer risikoen for å gjøre feil og dermed unngår tilleggsavgift. Tollvesenet har utarbeidet et eget temahefte om tollverdi. Både dette temaheftet og mye annen nyttig informasjon finnes på www.toll.no.

Importører må selv beregne innførselsavgiften

Med innføringen av den nye mva-meldingen vil det kunne skape utfordringer at tolldeklarasjonen ikke lenger vil gi opplysninger om selve innførselsavgiften. Denne må virksomheten selv beregne med riktig sats (25 % for varer og 15 % for næringsmidler). Tolldeklarasjonen vil fortsatt gi opplysninger som danner grunnlaget for tollverdien, men vareimportøren må selv omregne tollverdien til NOK og beregne den norske innførselsavgiften. Vareimportører må derfor etablere nye interne rutiner for å komme endringene i møte. Rutinene må sikre at beregningsgrunnlaget (tollverdien) blir riktig fastsatt, samt korrekt beregning av innførselsavgift for all vareimport i perioden. Tolletaten vil tilby en oversikt over virksomhetens tolldeklarasjoner som blir tilgjengelig via Altinn. Oversikten vil kunne sikre fullstendighet av virksomhetens rapportering av innførselsavgift. 

Krever endringer i regnskapssystemet 
 

Den nye mva-meldingen vil ha flere poster enn den tidligere mva-oppgaven. De nye postene er ikke kun relatert til rapportering av innførselsavgiften. Disse endringene vil påvirke alle næringsdrivende, da spesifikasjonsgraden øker også for selskaper uten vareimport. Det vil bli nye poster for rapportering av avgiftsfri omsetning, der det skilles mellom avgiftsfri innenlands omsetning og omsetning som er avgiftsfri på grunn av utførsel (salg til utlandet). 

I tillegg blir det egne poster for innenlands kjøp av varer og tjenester med omvendt avgiftsplikt (f.eks. klimakvoter og gull). Disse endringene vil kreve endringer i regnskapssystemet ved at konto-oppsett og mva-koder tilpasses den nye mva-meldingen, slik at denne blir riktig og fullstendig generert av selskapets regnskaps- og rapporteringssystem. 
 

Hvordan tilpasse seg ny skattemelding for merverdiavgift? 

Ny mva-melding skal rapporteres første gang senest 10. april 2017, men all løpende registrering må være på plass fra 1. januar 2017. Dette vil kreve et oppdatert og tilpasset regnskapssystem fra nyttår. For virksomheter som i dag benytter seg av norske standard regnskapssystemer, vil det være systemleverandøren som må sørge for tilpasningene. I de tilfeller man benytter seg av utenlandske systemleverandører, eller har egenutviklede regnskapssystemer, må selskapene selv sørge for at systemene blir tilpasset og oppdatert.

Dette bør rapporteringsansvarlige forberede før årsskiftet: 

  • Avklare med regnskapsfører og eventuelle speditører hvilke endringer ny mva-melding vil kreve, oppdatere avtaler og etablere nye rutiner
  • Forberede nødvendige tilpasninger i regnskapssystemet mht. koder, rapportering m.m.
  • Etablere og oppdatere nødvendige prosedyrer i forbindelse med løpende avstemming og kontroll av merverdiavgift

 


Les nyhetsbrevet i pdf: rsm_informerer_5_2016.pdf

Ønsker du å motta vårt nyhetsbrev med nyheter, tips og erfaringer fra vår bransje? Send oss en e-post med navn til nyhetsbrev@rsmnorge.no

How can we help you?

Contact us and submit your questions, comments, or proposal requests.

contact us