I denne artikkelen finner du en oversikt over eiendomsskattesatsene i Fredrikstad, Sarpsborg og Moss kommune, og hvorfor det kan være vel anvendt tid å gjennomgå takseringen av eiendommen din.

Denne artikkelen dreier seg om eiendomsskatt i Fredrikstad, Sarpsborg og Moss kommune, men vi har også skrevet en generell artikkel om eiendomsskatt.

Grunnleggende om eiendomsskatten

I Norge er eiendomsskatt en kommunal skatt, og det er opp til hver enkelt kommune om det skal innføres eiendomsskatt, til hvilken sats og på hvilken type eiendom. Takstene ligger i utgangspunktet fast i ti år, men det kan gjøres ny taksering, såkalt omtaksering, innenfor tiårsperioden dersom:

• Eiendommen er delt eller er vesentlig endret siden forrige taksering 
• Påstående bygning på eiendommen er for eksempel revet, ødelagt i brann e.l. 
• Det er oppført nye bygninger eller gjort betydelige endringer på eiendommen 

I en byggeperiode der påstående bygning enten er fullstendig revet eller det er grunnlag for totalrehabilitering, bør eiendomsskatten søkes omtaksert og redusert frem til ferdigstillelse.

Beregning av eiendomsskatten

Eiendomsskatten utgjør en fastsatt promille av eiendomsskattegrunnlaget.

Eiendomsskattegrunnlaget vil ta utgangspunkt i kommunens boligtakst eller næringstakst.

For boligeiendommer blir det gitt en obligatorisk reduksjonsfaktor på 30 prosent, og deretter vil taksten bli redusert med et fast bunnfradrag bestemt av den enkelte kommune. Dersom man eier en leilighet eller en enebolig med en hybel, vil det gis to bunnfradrag. Forutsetningen er at boenheten(e) er godkjent av kommunen.

Dersom en boligeiendom er taksert til kr 2,5 millioner, vil grunnlaget først reduseres med 30 prosent til kr 1,75 millioner, og deretter vil bunnfradraget redusere dette grunnlaget ytterligere. Hvis bunnfradrag eksempelvis er kr 750 000, vil eiendomsskattegrunnlaget bli kr 1 million. Deretter vil kommunens fastsatte eiendomsskattesats bestemme eiendomsskatten. Dersom eiendomsskatten er 2,5 promille, vil eiendomsskatten da være 2,5 promille av kr 1 million, altså en årlig eiendomsskatt på kr 2 500.

For næringseiendommer gis det ikke noe tilsvarende bunnfradrag, slik at taksten også vil utgjøre eiendomsskattegrunnlaget. Det er heller ikke noen obligatorisk reduksjonsfaktor når det gjelder næringseiendommer. For en næringseiendom til kr 10 millioner, der skattesatsen for næringseiendommer er satt til 5 promille, vil eiendomsskatten dermed utgjøre 5 promille av kr 10 millioner, altså en årlig eiendomsskatt på kr 50 000.

Eiendomsskatten i Fredrikstad kommune

Fredrikstad kommune har eiendomsskatt på bolig- og fritidseiendommer med en skattesats på 3,2 promille, og en skattesats på næring på 6,4 promille i 2023. I Fredrikstad kommune fikk alle eiendommer i 2022 ny takst, og denne skal da i utgangspunktet stå i 10 år. Det vedtatte bunnfradraget for 2023 er kr 1 million.

Eiendomsskatten i Moss kommune

Moss kommune benytter ikke bunnfradrag, men har en vedtatt eiendomsskattetakst for bolig- og fritidseiendommer på 2,8 promille i 2023. Denne skattesatsen gjelder også for næringseiendommer. Siste retaksering for Moss kommune er fra 2020.

Eiendomsskatten i Sarpsborg kommune

I Sarpsborg kommune er eiendomsskatten vedtatt å være 3,6 promille for bolig- og fritidseiendommer i 2023, mens for næringseiendommer er det vedtatt en promille på 5,2. Bunnfradraget er vedtatt å være kr 300 000. Den gjeldende retakseringen er fra 2020.

Forhold av særlig betydning for næringsdrivende

Næringsdrivende bør i år være ekstra oppmerksomme på at fastsatte takster for såkalte «kraftinstallasjoner» kan være uriktige.

Produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner skal være unntatt fra eiendomsskatt, og enkelte kraftinstallasjoner kan regnes blant disse. Kraftinstallasjoner som ikke er en del av kraftnettet, kan unntas fra eiendomsskatt dersom den er nødvendig for produksjonsprosessen og ligger inne på et anlegg eller en fabrikk. Det er derfor viktig å undersøke om kraftinstallasjoner kan være uriktig tatt med i eiendomsskattegrunnlaget, i så fall kan dette påklages.

Klage på eiendomsskatt

Dersom eiendomsskattetaksten er uriktig fastsatt eller virker for høy, kan den påklages. En eventuell endring vil da få betydning frem til neste retaksering, men ikke tilbake i tid.

Det er flere ulike forhold ved en takst som kan danne grunnlag for klage, som for eksempel:

• Uriktig arealstørrelse
• Uriktig arealtype
• Uriktig fordeling mellom arealtyper
• Taksten overstiger eiendommens objektive markedsverdi
• Taksten er for høy sett i forhold til sammenlignbare eiendommer i kommunen (brudd på likhetsprinsippet)

Det er anledning til å klage på taksten hvert år, men ikke dersom det samme grunnlaget er påklagd tidligere. Det er derfor viktig å sørge for at klagen er godt nok begrunnet, da man ikke vil få ny anledning til å klage på samme grunnlag hvis klagen blir avvist.

Klagefristen er seks uker fra det seneste tidspunktet av kunngjøringstidspunktet for eiendomsskattelisten og tidspunktet skatteseddelen ble sendt ut. Det vil i praksis si at klagefristen løper fra 1. mars til midten av april, men klagefristen kan også løpe ut tidligere, dersom skatteseddelen er sendt ut tidligere.

Klagen sendes til kommunen, som i første instans vil vurdere om det er grunnlag for å omgjøre sitt vedtak. Dersom klageren ikke gis fullt medhold, kan klagen oversendes til kommunens klageorgan.

RSM bistår i eiendomsskattesaker

RSM har lang og bred erfaring med saker som gjelder eiendomsskatt. Vi har bistått i flere hundre klagesaker og i en rekke forskjellige kommuner. Vår erfaring viser at det å gjennomgå eiendomsskattetaksen er vel anvendt tid, særlig for næringseiendom. Ettersom kommunens taksering ofte gjennomføres på kort tid, har eiendomsskattetakstene ofte vist seg å inneholde feil. For større næringseiendommer vil dermed selv mindre korrigeringer kunne få store utslag i eiendomsskatt.

Ta gjerne kontakt med en av våre skatteadvokater for mer informasjon eller bistand i forbindelse med eiendomsskatt i din kommune, så hjelper vi deg gjerne.