Norge
Languages

Languages

På tide å rydde opp i selskapsstrukturen?

Fra RSM Informerer 4 2017 | strukturering

 


Innhold: 

 


1. Innledning



2. Ansvarsbegrensning og risikofordeling



3. Likviditet og administrasjon



4. Virksomhetskravet – risiko for å bli nektet skattefradrag



5. Formuesskatt



6. Rigging for salg



7. Skatte- og dokumentavgiftsfritak ved omdannelse av enkeltpersonforetak og ansvarlig selskap til aksjeselskap
7.1 Innledning
7.2 Hvorfor skal man omdanne?
7.3 Vilkår



8. Rentebegrensningsreglene
8.1 Innledning
8.2 Hvilke rentekostnader avskjæres?
8.3 Tilpasninger til rentebegrensningsreglene
8.4 Forslag om endringer



9. Finansskatt
9.1 Innledning
9.2 Hvem rammes?
9.3  Unntak for virksomheter med liten grad av K-aktiviteter
9.4  Unntak for finansinstitusjoner som driver ikke-økonomisk aktivitet
9.5 Tilpasninger



1. Innledning


 


Over tid har selskapsstrukturer, særlig i konsern, en tendens til å bli uoversiktlige. En gang iblant kan det derfor være nyttig å rydde opp for å slette tomme eller unødvendige selskaper som pådrar ekstra kostnader til administrasjon, regnskap og revisjon, eller for å optimalisere strukturen med tanke på skatt og merverdiavgift, finansiering og likviditet, risikofordeling, osv.


Det kan også være ønskelig å restrukturere på grunn av nye regler. Det gjaldt eksempelvis mange konsern i forbindelse med innføringen av reglene om skattemessig rentebegrensning. Dette er fortsatt viktig å være oppmerksom på dersom gjelden eller renten har økt, skattemessig EBITDA har gått ned eller årlige avskrivninger er endret. Det er nylig også foreslått endringer i rentebegrensningsreglene, som kan påvirke fremtidig strukturering. Et annet eksempel som kan gjøre det ønskelig med restrukturering er finansskatten, som ble innført fra 2017, og som for enkelte konsern kan gjøre det hensiktsmessig å foreta endringer for å tilpasse seg reglene.   


Av og til kan også en ønsket opprydning i selskapsstrukturen bli utsatt på grunn av uheldige konsekvenser av en restrukturering. Det kan for eksempel skyldes at fradragsrett for merverdiavgift kan gå tapt ved fisjon eller fusjon, eller at omdannelse av enkeltpersonforetak og deltakerlignet selskap som eier eiendom inntil nylig utløste dokumentavgift. Det siste ble endret fra 1. januar 2016 da det ble åpnet for dokumentavgiftsfri omdannelse av deltakerlignet selskaper til aksjeselskap. I dag kan man derfor foreta en etterlengtet omstrukturering av mange eiendomskonsern uten negative konsekvenser for skatt eller dokumentavgift.


Videre kan endrede eierforhold, for eksempel på grunn av generasjonsskifte, skape ønske om, eller behov for, tilpasning av selskapsstruktur.


Det er mange hensyn å ta når man skal finne en best mulig selskapsstruktur for et konsern, og det som passer for et konsern passer ikke nødvendigvis for et annet. I dette RSM Informerer ser vi på noen hensyn og regler som påvirker valg av selskapsstruktur, samt noen tilpasningsmuligheter.

 


2. Ansvarsbegrensning og risikofordeling


 



Bruk av single purpose aksjeselskap kan være smart med tanke på ansvarsbegrensning og risikofordeling, ettersom ansvaret er begrenset til den innskutte kapitalen i hvert enkelt selskap. Dermed kan man ved riktig strukturering begrense risiko til enkeltselskaper eller enkelte deler av et konsern. 


I mange selskapsstrukturer er det imidlertid gitt lån eller stilt sikkerhet fra andre konsernselskaper, typisk fra morselskapet, hvilket svekker ansvarsbegrensningen tilsvarende.


I deltakerlignede selskaper som ansvarlige selskaper (ANS) og selskaper med delt ansvar (DA), har deltakerne direkte ansvar. Selv når slike selskaper har lav gjeldsgrad og god likviditet, foreligger en eksponering for uforutsette forpliktelser som eksempelvis erstatningsansvar ved ulykker. I dag har disse selskapsformene ingen eller få skattemessige fortrinn, og omdannelse til aksjeselskap bør derfor vurderes.  


 


3. Likviditet og administrasjon


 


Bruk av færre selskaper gir en enklere kontantstrøm i konsernet, ved at det ikke er behov for å flytte likviditet mellom mange single purpose selskaper.


Færre selskaper innebærer også færre årsregnskaper og sparte honorarer til revisor. Under dagens regler er det mulig å velge bort revisjon av små selskaper. De fleste konsern som har revisjonsplikt velger imidlertid oftest å ha revisjon av alle selskapene i konsernet. At alle selskapene blir kontrollert gir en trygghet, og man ser hele konsernet i sammenheng. 


Bruk av single purpose selskaper kan også innebære en del administrasjon i form av fakturering og beregning av merverdiavgift på tjenester mellom konsernselskaper. Dette kan imidlertid også unngås ved å benytte seg av avgiftsmessig fellesregistrering.


 


4. Virksomhetskravet – risiko for å bli nektet skattefradrag


 


Skatteetaten har ved flere anledninger den senere tid signalisert at man vil se nærmere på hvorvidt holdingselskaper driver virksomhet i skatte- og avgiftsrettslig forstand. 


Virksomhetsbegrepet er ikke regulert i skatte- eller merverdiavgiftsloven. Mye taler for at Skattemyndighetene vil innta en stadig mer restriktiv holdning overfor holdingselskaper, der det kan tenkes at de vil påstå at disse kun forvalter egne eierinteresser og ikke driver virksomhet i skatte- og merverdiavgiftslovens forstand. Man vil da verken få skattemessig fradrag for en betydelig del av de utgifter holdingselskapet har pådratt seg eller fradrag for inngående merverdiavgift på utgiftene. 


Skattemyndighetene synes å legge opp til en dekomponering av de faktiske utførte aktiviteter i holdingselskapet, for så å tilordne disse aktivitetene til underliggende selskaper med henvisning til at det er disse selskapene som har nytten av det utførte arbeidet. 


På grunnlag av den utviklingen som har skjedd og den usikkerheten som knytter seg til hvordan Skatteetaten vil se på holdingselskapers utøvelse av virksomhet fremover, anbefales det at man sørger for å ha en ryddig selskapsstruktur, der det skilles mellom eieraktivitet og aktivitet for andre konsernselskaper. Videre bør det faktureres internt for tjenester som ytes mellom konsernselskaper og sørges for at interne avtaler er skriftlige og i orden. Dette reduserer risikoen for at skatteetaten vil nekte fradrag, og sikrer også at det kan oppnås fradragsrett ved tap på fordringer.


 


5. Formuesskatt


 


Selskaper betaler ikke formuesskatt, men de private eierne på toppen betaler formuesskatt basert på selskapsverdiene. Utgangspunktet er at det er selskapsverdiene per 1. januar i inntektsåret som legges til grunn ved beregning av formuesskatten. Dersom selskapet har foretatt kapitalendringer i løpet av året skal likevel verdsettelsestidspunktet flyttes til 31. desember i inntektsåret. Et slikt grep kan altså redusere formuesgrunnlaget dersom selskapet er blitt mindre verdt i løpet av året.


Mange kan også spare penger ved å optimalisere selskapsstrukturen, slik at den ikke blir verdsatt høyere enn nødvendig. Eksempelvis vil man ikke få utnyttet en negativ formuesverdi i et aksjeselskap, ettersom aksjer ikke kan verdsettes lavere enn til null. I mange tilfeller kan man avhjelpe dette ved å konvertere gjeld til egenkapital, endre finansieringen i selskapet, eller flytte formuesverdier inn i selskapet, for eksempel ved å fusjonere med et selskap med positiv formuesverdi. I deltakerlignede selskaper vil man derimot få utnyttet en negativ formuesverdi uten slike endringer.


Det kan også ligge en rekke muligheter for å redusere formuesverdien i selve verdsettelsen av formuesgoder i konsernet. Et godt eksempel er næringseiendom, som verdsettes basert på sjablongregler om kapitalisering av leieinntekter. Det er viktig å vite hva som skal inngå i leieinntektene, og hva som kan holdes utenfor. Felleskostnader skal naturlig nok ikke inngå i leieinntektene.  Det kan også argumenteres for at heller ikke momskompensasjon som skyldes mva-unntatte leietakere, eller andre kostnadselementer som gjør at leien kommer over et normalnivå, skal inngå i leieinntekten. For eiendom som står på festet grunn, bør festeavgiften kunne trekkes fra den leieinntekten som skal kapitaliseres til eiendommens formuesverdi.

 


6. Rigging for salg


 


Etablering av single purpose selskaper kan i mange tilfeller være en fordel dersom man ønsker å selge hele eller kun deler av virksomheten. Det tar tid å gjennomføre en fisjon dersom kun deler av et selskap skal selges, blant annet grunnet seks ukers kreditorfrist, hvilket kan være negativt om man har en utålmodig kjøper.


Som nevnt ovenfor vil bruk av single purpose selskaper innebære en begrensing av ansvaret til den innskutte kapitalen i selskapet. Det gjelder også for selskapshistorikk mv. I et større selskap med lang og komplisert historikk vil risikoen forbundet med ansvar og forpliktelser gjerne være uoversiktlig. Når det da skjer en fisjon og et etterfølgende salg av utfisjonert selskap, vil risikoen for ansvar og forpliktelser være tilsvarende uoversiktlig for kjøper. Det medfører i mange tilfeller en lengre, mer ressurskrevende og kostbar salgsprosess, og kan resultere i at selger må gi rabatter eller stille garantier.


Eiendomskonsern organiserer seg gjerne med flere single purpose selskaper, fordi det oppleves enkelt og ryddig. Vel så viktig har det nok vært at gevinst ved salg av aksjer og andeler er unntatt beskatning etter fritaksmetoden. Gevinst ved salg av eiendom som sådan er derimot skattepliktig. På grunn av fare for skattemessig gjennomskjæring ved fisjon av eiendom med etterfølgende salg, har mange derfor organisert seg med single purpose selskaper for enklere å kunne selge enkeltstående eiendommer. Dette er isolert sett ikke like viktig etter ConocoPhillips dommen i 2014, der Høyesterett slo fast at Skatteetaten ikke kan gjennomskjære slike skattetilpasninger. Det finnes imidlertid også andre argumenter for å bruke single purpose selskaper i eiendomskonsern.


I forbindelse med byggeprosjekter, også mindre ombygginger, for eksempel for leietakere, vil merverdiavgiftsreglene kunne begrense mulighetene til å fisjonere ut den delen av virksomheten som ønskes solgt. Bruk av single purpose selskaper gir således fleksibilitet i forbindelse med salg, fordi aksjer i et eiendomsselskap kan selges på et hvilket som helst tidspunkt i en bygge- eller driftsperiode uten at rett til fradrag, herunder tilbakegående avgiftsoppgjør, går tapt, og uten at det utløses justeringsplikt som nødvendiggjør justeringsavtaler.


Det kan ellers nevnes at det ofte er lite fokus på oppdaterte og egnede ansettelseskontrakter. Dette gjelder ikke minst i gründerbedrifter. For nøkkelpersoner i bedriften som også er aksjonærer, vil det for eksempel være en betydelig fordel om det i disses ansettelsesavtaler er inntatt hensiktsmessige kurranseklausuler mv., i tilfelle selskapet senere skal selges. Da kan man unngå bindinger i selve salgsavtalene, som gir betydelig risiko for at hele eller deler av salgssummen for aksjene blir omklassifisert til lønn fordi man påtar seg konkurranseklausulene ved salget.

 


7. Skatte- og dokumentavgiftsfritak ved omdannelse av enkeltpersonforetak og ansvarlig selskap til aksjeselskap


 


7.1 Innledning


Det har lenge vært mulig å foreta omdanning av enkeltpersonforetak eller deltakerlignede selskaper til aksjeselskap skattefritt. Fra og med 1. januar 2016 kan man også få fritak for dokumentavgift. Mange hadde ventet på denne muligheten, og omdannet selskapene sine i 2016 og 2017. Omdannelser må skje innen 1. juli, slik at neste mulighet for å omdanne selskaper er før 1. juli 2018. I noen tilfeller bør det gjøres tilpasninger året før omdannelsen gjennomføres, slik at man bør begynne å se på mulighetene for omdanning allerede nå.


 


7.2 Hvorfor skal man omdanne?


Aksjeselskapsformen har flere fordeler kontra ansvarlig selskap og enkeltpersonforetak. I tillegg til at aksjonærene ikke har ansvar for selskapets forpliktelser i aksjeselskaper, oppleves aksjeselskapsformen som mer kjent og enklere å praktisere. Ikke minst i forhold til skatterapporteringen. 


Før 1. januar 2016 var det ikke mulig å unngå dokumentavgift ved denne typen omdanninger som omfattet fast eiendom. Dette har resultert i at en rekke virksomheter, spesielt ansvarlige selskaper i eiendomssektoren, har avventet å omdanne for å slippe dokumentavgiften. Det har også medført at det finnes mange tomme deltakerlignede selskaper som kun har hjemmelen til eiendommen (såkalte «hjemmelsselskaper»), ettersom det har vært mulig å omdanne det selskapet som eier eiendommen, og som har de løpende inntektene og kostnadene knyttet til denne, skattefritt. Det gjeldende utvidede dokumentavgiftsfritaket gjelder nå ikke bare omdanninger, men eksempelvis også fusjon av ansvarlige selskaper mv.


7.3 Vilkår


For at den aktuelle omdanningen skal kunne åpne for både skattemessig kontinuitet og fritak for dokumentavgift, må følgende vilkår være oppfylt:


  • Selskapet eller enkeltpersonforetaket som skal omdannes må drive virksomhet
  • Omdannelsen må gjennomføres til et nystiftet aksjeselskap
  • Det nye aksjeselskapet må stiftes i tråd med aksjelovens regler
  • Det nye aksjeselskapet må overta alle eiendeler, rettigheter og forpliktelser fra det omdannede selskapet eller enkeltpersonforetaket
  • Aksjekapitalen i det nystiftede aksjeselskapet kan ikke settes høyere enn netto skattemessig verdi av de eiendeler, rettigheter og forpliktelser som overføres til aksjeselskapet
  • Omdanningen må skje til skattemessig kontinuitet på både selskaps- og eiernivå

Det er valgfritt om skattyter ønsker å påberope seg skattemessig kontinuitet, og det er ikke et vilkår for dokumentavgiftsfritak at selve omdannelsen faktisk gjennomføres med skattemessig kontinuitet. Det avgjørende er at den gjennomføres i tråd med vilkårene for å få skattemessig kontinuitet. Man kan altså få dokumentavgiftsfritak, selv om omdanningen gjøres som en skattepliktig transaksjon, typisk fordi selskapet sitter på latente tapsposisjoner.


Omdanning med skattemessig kontinuitet kan bare gjøres med virkning fra 1. januar i et inntektsår. For å få gjort omdanningen med virkning for 2018 må omdannelsen gjøres før 1. juli 2018, det vil si at melding om stiftelse (eller kapitalforhøyelse) må være sendt Foretaksregisteret innen den datoen.


 


8. Rentebegrensningsreglene


 


8.1 Innledning


Likviditetsbehov i et selskap kan tenkes løst ved at det ytes lån fra et annet selskap i samme konsern. Dette kan være aktuelt der selskaper i samme konsern har tilgjengelig likviditet, eller det kan være begrunnet i hvordan konsernet har organisert sin eksterne finansiering. Når selskaper i samme konsern yter lån til hverandre, oppstår spørsmålet om renteutgifter kan fradragsføres i sin helhet eller om rentebegrensningsregelen vil begrense fradragsretten. 


Norge har en relativt høy selskapsskattesats og vid fradragsrett for gjeldsrenter. Rentebegrensningsreglene ble innført for å motvirke at flernasjonale selskaper flytter overskudd ut av Norge og på den måten svekker det norske skattefundamentet. Forskjellene mellom ulike staters skattesatser gir multinasjonale selskaper mulighet til å plassere gjeld i Norge, mens inntekter plasseres i land med lav eller ingen skatt. Dette svekker norske selskapers konkuranseevne i forhold til de store multinasjonale selskapene. Til tross for at hovedformålet med rentebegrensningsreglene var å motvirke svekkelse av det norske skattefundamentet, samt å sikre likere konkurransevilkår mellom norske og multinasjonale selskaper, rammer dagens regel også helt norske konsern, uten risiko for å flytte overskudd ut av landet. I tillegg er terskelbeløpet for når regelen kommer til anvendelse satt relativt lavt. Dette innebærer at regelen kan ramme norske selskaper den i utgangspunktet søkte å beskytte.


 


8.2 Hvilke rentekostnader avskjæres?


Fradragsretten avskjæres kun for renter på lån til nærstående rettssubjekter som spesifikt er listet opp i rentebegrensningsreglene. Aksje- og allmennaksjeselskap, samt andre selvstendige skattesubjekter som er skattemessig hjemmehørende i Norge etter skatteloven, omfattes av reglene. Videre gjelder reglene for deltakerlignede selskaper, norsk-kontrollerte selskaper hjemmehørende i lavskatteland (NOKUS) og norske filialer av utenlandske selskaper (NUF). Personlige skattytere omfattes som långivere, men ikke som låntakere. En personlig skattyters renteutgifter kan med andre ord ikke avskjæres med hjemmel i rentebegrensningsreglene.  


Likestilt med lån fra nærstående er også lån opptatt hos en ikke-nærstående part, dersom en nærstående part har stilt sikkerhet for gjelden.


Rentebegrensningsreglene kommer til anvendelse dersom et selskaps samlede netto rentekostnader overstiger kr 5 millioner (terskelbeløpet). Samlede netto rentekostnader omfatter både interne og eksterne renter. Det er imidlertid kun renteutgifter på lån til nærstående parter som kan avskjæres etter dagens regel. 


Når rentebegrensningsreglene kommer til anvendelse, innebærer det at låntaker ikke gis fradrag for den delen av rentekostnadene som overstiger 25 % av et nærmere bestemt beregningsgrunnlag. Beregningsgrunnlaget skal være skattemessig EBITDA. Skattemessig EBITDA er selskapets alminnelige inntekt, tillagt rentekostnader og skattemessige avskrivninger, redusert med renteinntekter. Alminnelig inntekt kan være negativ så lenge dette skyldes årets underskudd. Dersom fremførbart underskudd benyttes, skrives imidlertid alminnelig inntekt kun ned til null. 


I den grad rentebegrensningsreglene kommer til anvendelse og avskjærer fradragsføring av faktiske rentekostnader som gjelder nærstående, kan disse rentekostnadene fremføres til fradrag i senere inntektsår, inntil i ti påfølgende inntektsår. Fremførbare rentekostnader skal komme til fradrag før årets netto rentekostnader.


 


8.3 Tilpasninger til rentebegrensningsreglene


En mulig tilpasning til rentebegrensningsreglene, er å begrense netto rentekostnader i et selskap slik at selskapet ikke rammes av rentebegrensingsreglene. Dette kan gjøres enten ved å redusere lånet eller ved å redusere renten. Renten må imidlertid fastsettes på markedsmessige vilkår, slik at mulighetene for å redusere renten er i mange tilfeller begrenset. Lånet kan eventuelt reduseres ved å dele opp selskapet ved fisjon, eller ved å konvertere deler av det til egenkapital.


Siden EBITDA er utgangspunktet for beregning av hvor store interne rentekostnader et selskap får fradrag for, vil et selskap kunne utvide fradragsretten ved å øke størrelsen på EBITDA. En måte å øke EBITDA på er å yte konsernbidrag til et selskap som rammes av rentebegrensningsreglene. Konsernbidrag forhøyer mottakerens alminnelige inntekt, og øker således også fradragsrammen for renter mellom nærstående. Konsernbidrag vil imidlertid i praksis kun være av interesse i de situasjonene der selskapet som yter bidraget har positiv alminnelig inntekt, ettersom konsernbidrag ikke kan skape et fremførbart underskudd. 


En annen praktisk mulighet for å øke skattemessig EBITDA, er å ikke kreve skattemessig fradrag for avskrivninger i andre konsernselskaper som kan yte konsernbidrag til det selskapet som rammes av rentebegrensningsreglene. Hvorvidt dette lønner seg må vurderes konkret, og vil blant annet avhenge av avskrivningssatsen på de aktuelle driftsmidlene. Konsekvensen av en slik tilpasning vil være at fradragsretten for renter på lån fra nærstående øker, samtidig som avskrivningene utsettes til senere inntektsår. Dette vil ha en nåverdieffekt som det vil være viktig å regne på, vurdert opp mot fordelen ved å få fradrag for interne renter. 


 


8.4 Forslag om endringer


Finansdepartementet har sendt ut på høring et forslag om endringer i rentebegrensningsreglene, med bakgrunn i at gjeldende regelverk gir flernasjonale konsern muligheten til å foreta tilpasninger avhengig av om et konsernselskap er gjenstand for en høy eller lav skattesats. Endringene foreslås fra inntektsåret 2018, og den konkrete utformingen av reglene er ventet i statsbudsjettet.


For selskaper som inngår i konsern foreslås følgende endringer:


  • Gjeldende rentebegrensningsregler utvides til også å gjelde eksterne renter (dvs. bankrenter, obligasjonsrenter, mv.), dette for å motvirke overskuddsflytting
  • Introduksjon av en todelt unntaksregel, hvor man sammenligner egenkapitalandelen hos skattyter med tilsvarende egenkapitalandel i konsernregnskapet:
    • Dersom egenkapitalandelen i balansen ikke er lavere enn i konsernregnskapet (globalt), foreslås det at skattyter likevel kan kreve fullt fradrag for sine rentekostnader
    • Alternativt, i de tilfeller skattyter inngår i et konsern med mange norske konsernselskaper, foreslås det at man kan se på egenkapitalandelen for de norske enhetene i konsernet samlet i forhold til egenkapitalandelen i konsernregnskapet (globalt)
  • Rentebegrensningsreglene skal bare komme til anvendelse dersom netto rentekostnader overstiger kr 10 millioner i inntektsåret (kr 5 millioner under dagens regelverk)


Forslaget innebærer i realiteten at helnorske konsern ikke vil rammes av rentebegrensning.


 


9. Finansskatt


 


9.1 Innledning


Fra og med inntektsåret 2017 ble det innført en finansskatt. Dette for å motvirke svakheter ved merverdiavgiftsunntaket for finansielle tjenester, herunder vridning i produksjon og forbruk og insentiv til egenproduksjon av tjenester i finansforetak. 


For finanssektoren består finansskatten av to elementer: 


  • En skatt på lønnsgrunnlaget i finanssektoren, med samme regler for beregning, saksbehandling og innkreving mv. som for arbeidsgiveravgiften. Skattesatsen er satt til 5 prosent.
  • Videreføring av overskuddsbeskatningen i sektoren på 2016-nivå, det vil si at skatten på alminnelig inntekt for finansnæringen fortsatt er 25 prosent.

     

9.2 Hvem rammes?


Finansskatten skal i utgangspunktet omfatte alle virksomheter med ansatte som utfører en eller flere aktiviteter innenfor næringsområde K, «Finansierings- og forsikringsvirksomhet», i Statistisk sentralbyrås Standard for næringsgruppering (SN2007). Dette omfatter virksomheter med aktiviteter innenfor følgende områder:


  • Bankvirksomhet
  • Holdingselskap
  • Verdipapirfond, investeringsselskap ol.
  • Annen finansieringsvirksomhet, herunder finansiell leasing og annen kredittgivning
  • Forsikring, herunder både livs- og skadeforsikring
  • Gjenforsikring
  • Pensjonskasser
  • Tjenester tilknyttet finansieringsvirksomhet, herunder administrasjon av finansmarkeder, verdipapirmegling mv.
  • Tjenester tilknyttet forsikringsvirksomhet og pensjonskasser, herunder risiko- og skadevurdering og forsikringsformidling
  • Fondsforvaltningsvirksomhet

Det er ikke registreringen hos Statistisk sentralbyrå som er avgjørende, men den aktiviteten man faktisk utøver. Virksomheten må ha ansatte for å rammes.


Fra dette brede utgangspunktet er det foreslått tre unntak.


 


9.3 Unntak for virksomheter med liten grad av K-aktiviteter


Virksomheter som bare i liten grad utøver finansielle aktiviteter («K-aktiviteter») skal skjermes fra finansskatt. Grensen er satt hvor virksomhetens totale lønnskostnader fra merverdiavgiftspliktige tjenester utgjør 30 prosent eller mindre. Ved vurderingen av om virksomhetens K-aktiviteter overstiger 30 prosent av dens totale lønnskostnader, er det merverdiavgiftsgrunnlaget for foregående år som skal legges til grunn.


 


9.4 Unntak for virksomheter med høy grad av merverdiavgiftspliktig virksomhet innenfor næringshovedområde K


Enkelte typer finansielle tjenester, for eksempel finansiell leasing og skadeoppgjør, er ikke omfattet av merverdiavgiftsunntaket. Dette er merverdiavgiftspliktige tjenesteområder, og det er vurdert som uheldig om virksomheter som i stor grad driver merverdiavgiftspliktig virksomhet innenfor næringshovedområde K også skal rammes av finansskatten. Det er derfor gjort unntak for virksomheter der lønn mv. knyttet til merverdiavgiftspliktige K-aktiviteter overstiger 70 prosent av virksomhetens samlede opplysningspliktige lønnskostnader. 


 


9.5 Unntak for finansinstitusjoner som driver ikke-økonomisk aktivitet


Det er ikke ønskelig at virksomheter som utøver viktige samfunnsoppgaver, og som ikke er å anse som økonomisk aktivitet i EØS-rettslig forstand, skal rammes av finansskatten for den ikke-økonomiske delen av virksomheten. Virksomheter med innslag av ikke-økonomisk aktivitet kan derfor begrense beregningen av finansskatt på lønn til den delen av lønn mv. som er knyttet til den økonomiske virksomheten. 


Det er en forutsetning at slike virksomheter etablerer et klart regnskapsmessig skille mellom lønnskostnader mv. som er knyttet til henholdsvis økonomisk og ikke-økonomisk aktivitet. Dersom virksomheten ikke dokumenterer skillet tilstrekkelig, kan det medføre at det må betales finansskatt av hele virksomhetens lønnsgrunnlag forutsatt at de øvrige vilkår for dette er oppfylt.

 




9.6 Tilpasninger


Finansskatten gir insentiver til tilpasninger. Blant annet kan det være aktuelt å gjøre grep for å komme under terskelverdien for virksomheter med liten grad av K-aktiviteter, eller over terskelverdien for virksomheter med høy grad av merverdiavgiftspliktig virksomhet innenfor næringshovedområde K. 


 


Frister for melding av fusjon, fisjon, avvikling m.m


Elektroniske meldinger i Altinn:

•    Beslutning må meldes Foretaksregisteret innen 20. oktober

•    Gjennomføring må meldes Foretaksregisteret innen 12. desember


Meldinger på papir:

•    Beslutning må meldes Foretaksregisteret innen 1. oktober

•    Gjennomføring må meldes Foretaksregisteret innen 30. november

Kontakt

Johan K. Engelschiøn
Partner | leder RSM Advokatfirma

Hvordan kan vi hjelpe deg?

Bruk kontaktskjema for å sende oss en melding eller få kontaktinformasjon til våre kontorer.

Kontakt oss