Norge
Languages

Languages

RSM Nyhetsbrev nr. 5 - 2015

VI ENDRER NAVN TIL RSM NORGE AS

Vi i RSM er stolte av vår historie. Samtidig er vi opptatt av å rette fokus fremover. Den 26. oktober endret RSM Hasner Kjelstrup & Wiggen AS navn til RSM Norge AS. RSM Norge AS har vært en del av RSM-nettverket siden 2001. Med over 37.500 ansatte i mer enn 110 land er RSM verdens syvende største nettverk av uavhengige aktører innen revisjon, skatt og rådgivning. I RSM legger vi vekt på sterk lokal forankring med detaljkunnskap om virksomhetene til våre kunder. Dette mener vi er en forutsetning for å kunne gi de beste rådene som revisor, rådgiver og samarbeidspartner. Fra og med 26. oktober er samtlige RSM medlemmer over hele verden knyttet tettere sammen gjennom felles merkenavn og ny grafisk profil. Selv om innpakningen er ny er det viktig for oss å understreke at RSM er,
og fortsatt skal være, en samarbeidspartner som setter nærhet til kunden og kunnskap om virksomheten i høysetet. Vårt mål er å skape gode kundeopplevelser gjennom å forstå kundens behov og levere kompetanse på en personlig og effektiv måte.
Bli bedre kjent med oss gjennom våre nye hjemmesider www.rsmnorge.no

ØKT UTBYTTESKATT FRA 2016 –BØR DU TA UTBYTTE NÅ?

Skattesatsen på utbytte på aksjer mv. er foreslått økt fra dagens 27 % til effektivt 28,75 % i 2016, og foreslås økt videre til ca. 32 % frem til 2018. Bør du ta utbytte nå?

Gjelder flere selskapsformer

Parallelt med at utbytteskatten øker, vil satsen for alminnelig inntekt trappes ned til 22 %. Den økte utbytteskatten gjelder også utdelinger fra deltakerlignede selskaper (ANS, DA, KS mv.). For å svare på spørsmålet om man bør ta utbytte/utdelinger nå i 2015, og dermed betale skatten tidligere enn planlagt med en lavere skattesats, har vi i RSM beregnet avkastningen på skatten av å ta utbytte i år.

God avkastning første år!

Har et selskap planlagt et ordinært utbytte på kr 1 mill. våren 2016, vil fremskyndet utbytte i 2015 innebære at utbytteskatten må betales ett år tidligere - i mai 2016 fremfor i mai 2017. Samtidig blir skatten i 2016 kr 17 500 lavere enn i 2017 da skattesatsen øker med
1,75 %-poeng. Det må betales kr 287 500 i skatt i 2017 av utbyttet besluttet i 2016, mot 270 000 ved utdeling i 2016. Forskjellen på kr 17 500 kan regnes som avkastningen av å betale skatten nå, fremfor en høyere skatt om ett år. Isolert innebærer en forskuttert utbytteutdeling 6,48 % avkastning på skattebetalingen. Resten av utbyttet, kr 730 000, har aksjonæren til disposisjon etter uttaket. Var utbyttet planlagt først våren 2017, vil avkastningen på de kr 270 000 fordele seg over to år, men i kroner bli større fordi utbytteskattesatsen i 2017 er foreslått økt til ca. 30,38 %. Ved planer om å ta ut kr 1 mill. i utbytte våren 2017, vil årlig avkastning av skattebesparelsen tilsvare 6,07 % dersom man i stedet deler ut i 2015.
Tabellen nedenfor viser effekten av å dele ut 1 mill. kr i 2015, og hvordan beregnet avkastning av spart utbytteskatt reduseres avhengig av hvor langt frem i tid utdelingen var planlagt.

 

Avkastningen er i utgangspunktet risikofri rente; man får ikke utbytteskatt i fremtiden av utbytte som allerede er tatt ut i 2015. Det er imidlertid en politisk risiko knyttet til størrelsen av utbytteskatten i årene fremover; den kan bli høyere eller lavere enn de
angitte 32 % fra 2018. I Scheel-utvalget var det lagt opp til ca. 41 % utbytteskatt, noe som i tilfelle vil gi økt avkastning på skattebetaling nå. Den enkelte må selv vurdere om de kan oppnå tilsvarende eller bedre avkastning ved å disponere midlene på annen måte enn å forskuttere utbytteskatten.

Formuesskatt og verdsettelsestidspunkt for aksjer

Utbytte som tas ut i 2015 reduserer ikke formuesskattegrunnlaget siden aksjonærer som hovedregel benytter verdien av aksjene per 1/1-2015 som sin formuesverdi i selvangivelsen for 2015. Imidlertid vil aksjeverdien pr. 1/1-2016, som aksjonæren bruker året etter, reduseres med de utdelte midlene. Virkningen blir at formuesskattebetalingen kommer ett år tidligere. For den som har netto formue, og således er i formueskatteposisjon, vil denne effekten redusere avkastningen angitt ovenfor noe. Ren nåverdi blir marginalt med dagens inflasjon, men foreslått reduksjon i formuesskattesatsen fra 0,85 % (2015) til 0,80 % (2016), vil gi litt effekt hvis aksjonæren er i formueskatteposisjon. For kr 1 mill. får man kr 500 i økt formueskatt. Dermed vil avkastningen i det første eksempelet over reduseres fra 6,48 % til 6,30 %. Ved å foreta aksjekapitalendringer med inn- eller utbetalinger fra selskapet i 2015, flyttes verdsettelsestidspunktet for aksjene ett år frem, og den negative formuesskatteeffekten kan kanskje unngås. Se nærmere nedenfor om dette.
For utdelinger fra deltakerlignede selskaper er formuesskattetidspunktet alltid det samme, og forsert utdeling til 2015 vil derfor ikke ha negativ formuesskatteeffekt.

Som følge av den varslede økningen i utbytteskatt, er det også en del aksjonærer som nå vurderer å ta 4-5 ut større utbytter med dagens sats og legge dem inn igjen i selskapet ved emisjon i 2015. Dette til tross for at de egentlig ikke har hatt planer om å ta
utbytte før endringen ble kjent. Disse vil da få årets resultat (oftest positivt får vi håpe) som endring i formuesskattegrunnlag i selvangivelsen for 2015. Emisjonen vil flytte formuesskattegrunnlaget ett år
frem, til 1/1-2016 for aksjonærene. Når de samme midlene er tatt ut og så skutt inn igjen i 2015, blir årets netto resultat i selskapet forskjellen i formuesverdi på aksjene. Er resultatet positivt blir det en engangseffekt med 0,85 % formuesskattesats
for 2015, noe som kan redusere avkastningen av skattebetalingen vesentlig. Det bør da vurderes om man skal vente med å skyte midlene inn igjen til 2016. Er årets resultat negativt vil det kunne gi en økt avkastning.
Er det allerede gjennomført en kapitalendring i 2015, som flytter verdsettelsestidspunktet til 1/1-2016 for aksjonærene uansett, er formuesskatteeffekten allerede pådratt og utbytteutdeling, og eventuell emisjon med innbetaling igjen, må vurderes på den
premissen. Større utdelinger har innvirkning på formueskatteverdien av aksjer, og det bør alltid gjøres en nærmere vurdering av formueskattevirkningene og mulighetene som ligger i å kunne flytte verdsettelsestidspunktet frem i tid.

NY REVISJONSSTANDARD FOR SMÅ FORETAK

RSM Norge er involvert i Revisorforeningens arbeid med ny nordisk standard for revisjon av små foretak og ser med spenning frem mot den videre utviklingen av den foreslåtte standarden. Her oppsummerer vi forslaget.

Revisjon skal være nyttig

Revisjon er i Norge en tjeneste der innholdet er styrt av lovgivning. Revisorloven inneholder både regler om hvilke foretak som skal revideres, og om innholdet i revisjonen, men når det gjelder selve innholdet i revisjonsutførelsen er det få direkte krav til i loven.
Om innholdet i revisjonen sier revisorloven at revisor skal utføre sin virksomhet i samsvar med god revisjonsskikk. Men hva er så god revisjonsskikk? Noe forenklet, og ikke helt presist sett fra et juridisk synspunkt, er innholdet i god revisjonsskikk styrt av de internasjonale revisjonsstandardene – ISA, utarbeidet og fastsatt av IAASB - The International Auditing and Assurance Standards Board. ISAene er svært omfattende – de dekker 438 sider i revisors håndbok - og oppleves av mange revisorer som stadig vanskeligere å tilpasse til en hensiktsmessig revisjon av små selskaper. I prinsippet skal de være skalerbare, men i praksis er dette krevende og kanskje ikke alltid mulig. Resultatet er at revisor enten bryter krav i standardene, eller bruker uforholdsmessig mye tid på å dokumentere hvorfor ting ikke gjøres. Dette er tid som heller kunne brukes på å gjøre noe som er nyttig for revisjonen og den revisjonspliktige.

Ambisiøst prosjekt

I Norge har vi revisjonsplikt for svært mange små foretak, men også i land rundt oss og i andre deler av verden utføres det revisjon av små foretak. Den norske Revisorforening har sammen med de andre revisorforeningene i Norden, gjennom Nordisk Revisorforbund, påtatt seg det relativt ambisiøse arbeidet med å utarbeide en ny nordisk standard for revisjon av små selskaper til erstatning for ISAene. RSM har vært involvert i arbeidet ved at partner Per-Henning Lie har sittet i en referansegruppe for DnRs representanter i dette arbeidet. Målet med standarden er å sikre at revisjon også i fremtiden vil være en verdifull tjeneste for små foretak, gjennom å legge til rette for at revisjonen kan gjennomføres på en effektiv måte og med høy kvalitet. Standarden bygger på generelle revisjonsprinsipper og legger som ISAene til grunn en risikobasert angrepsmåte. Når standarden er prinsippbasert, vil revisors profesjonelle skjønn få en mer fremtredende rolle enn i ISAene. En revisjon etter den nye standarden skal gjøre revisor i stand til å uttale seg i revisjonsberetningen med samme grad av sikkerhet som en revisjon etter ISAene. Det er altså ikke snakk om en form for begrenset revisjon, men en fullverdig revisjon basert mer på prinsipper og mindre på detaljregler.

RSM er positive til ny standard

Utkastet til ny revisjonsstandard har nå vært på høring blant revisorer, tilsynsorganer, skattemyndigheter osv. i Norge og andre nordiske land. Det er i Norge mottatt høringsuttalelser fra mer enn 60 revisjonsselskaper og andre høringsinstanser, og det er også mottatt høringsuttalelser fra andre deler av verden. Noen få av høringsuttalelsene er negative og et par av disse ønsker nok strengt tatt ikke at det arbeides videre med standarden. De øvrige er i varierende grad positive, og stiller seg positive til en slik standard. Vi i RSM har avgitt høringskommentar. Vår holdning er i korte trekk at vi er positive til en slik standard for revisjon av små foretak, og at vi støtter arbeidet, men at standarden slik den foreligger i dag trenger en del forbedringer. Vår vurdering er at utkastet danner et godt utgangspunkt og at den etter justeringer vil kunne dekke behovet og oppfylle formålet. Samtidig ser vi at en slik kort og prinsippbasert standard der revisors profesjonelle skjønn får en betydelig mer fremtredende plass både innebærer fordeler og
utfordringer med hensyn til et enhetlig kvalitetsnivå på revisjonen.

Relevant for små foretak over hele verden

En utfordring som møter alle revisjonsselskaper tilknyttet et internasjonalt nettverk er de krav nettverket stiller til enhetlig utførelse av revisjonen blant alle medlemmene i nettverket. Så også i RSM, som har en felles ramme og metodikk for utførelse av virksomheten. De signaler vi har fått fra faglig hold i RSM internasjonalt er positive, og RSM ser at en slik standard er relevant ikke bare i Norden, men flere steder i verden som har de samme utfordringer med revisjon av små foretak. De behov vi som nettverk har på revisjon av større internasjonale oppdrag kan etter vår vurdering løses gjennom metodikk-krav på disse oppdragene, og bør ikke avgjøre vår holdning til revisjon av små foretak i det enkelte medlemsland. RSM Norge ser derfor med spenning frem mot den videre utviklingen av den foreslåtte standarden. Dersom du ønsker å følge utviklingen i arbeidet med standarden, finner du omtale på www.revisorforeningen.no

HELHETLIG RISIKOSTYRING FOR BEDRE MÅLOPPNÅELSE

I en verden med økt globalisering, mye teknologi, omfattende regulatoriske krav og interessenters forventninger til god styring og kontroll, stilles det større krav til virksomhetens evne til å holde risikobildet à jour, fange opp nye risikoer og operasjonelle utfordringer, og ikke minst muligheter.

Ledelsen er ansvarlig ved manglende risikostyring

Virksomhetens verdier består av mange elementer som i sum gjør virksomheten i stand til å nå sine mål, overholde sine forpliktelser og opprettholde daglig drift. Enten verdiene er prosesser, varelager, informasjon, ansatte, IT-systemer, bygninger eller
infrastruktur, må ledelsen sikre at verdiene er tilstrekkelig beskyttet. Virksomhetens ledelse står ansvarlig hvis det oppstår sikkerhetsbrudd og tap eller forringelse av verdier som følge av manglende fokus eller nedprioritering av nødvendige tiltak.

Helhetlig risikostyring som et levende styringsverktøy

God risikostyring og internkontroll legger grunnlaget for velinformerte beslutninger og virksomhetens måloppnåelse. Et sentralt virkemiddel for styret og ledelsen er å ha et samlet, relevant risikobilde av virksomheten for å sikre at ressurser prioriteres på
de riktige tiltakene. Et samlet og relevant risikobilde vil også være et viktig utgangspunkt for at alle interessenter har et rimelig omforent verdensbilde av status i organisasjonen, hvilket betraktelig letter både intern og ekstern kommunikasjon og forståelse for de prioriteringer og beslutninger som gjennomføres. I samfunnet er det et generelt økt fokus på risikostyring og internkontroll, og regulatoriske krav treffer flere og flere bransjer, både direkte og indirekte. Det er også økte forventninger til god internkontroll fra kunder og samfunnet forøvrig. Mange virksomheter har allerede iverksatt risikostyring i deler av organisasjonen, men ofte er dette spredte risikoinitiativ ved at ulike avdelinger har
ulike metoder og tilnærminger, som med fordel kan søkes samlet, koordinert og konsolidert. Fokus på forankring, målrettethet, implementering og kultur sikrer et levende, helhetlig system for risikostyring og internkontroll, som vil være et godt styringsverktøy for både styret, ledelsen og de ansatte i hverdagen.

 

 

 

Prinsipper for levende risikostyring og internkontroll

En virksomhets risiko eies av styret og ledelsen, og et integrert og levende system for risikostyring vil bidra til en risikokultur som understøtter styrets og ledelsens risikoappetitt. Helhetlig risikostyring er en metodisk tilnærming som bidrar til økt risikoforståelse i alle ledd i organisasjonen. Ved å naturlig integrere risikostyringen i virksomhetens prosesser blir dette et verdifullt bidrag til måloppnåelse, og ikke kun som en årlig papirøvelse uten videre oppfølging. Effektive internkontrollsystemer, tilpasset virksomhetens behov, er helt essensielt for at ansatte og ledelse skal oppleve kontrollmiljøet som hensiktsmessig og en fornuftig bidragsyter til måloppnåelse. Rigide, byråkratiske og alt for omfattende internkontrollsystem blir gjerne omgått eller ignorert, og hele hensikten med effektive prosesser under god styring og kontroll forsvinner.

Spørsmål om risikostyring og internkontroll?
Henvendelser kan rettes til Kent M. E. Kvalvik, partner og leder av Risk & Advisory Services.
Mobil: +47 96 51 97 00. Epost: kk@rsmnorge.no
 

 

Hvordan kan vi hjelpe deg?

Bruk kontaktskjema for å sende oss en melding eller få kontaktinformasjon til våre kontorer.

Kontakt oss