Klima og miljø - hovedpunkter for næringslivet

Regjeringens forslag til statsbudsjettet for 2026 byr på få overraskelser. De viktigste satsingene innen energi, klima og grønn omstilling videreføres, og mange av prioriteringene ligger fast fram mot 2030. For næringslivet betyr det at kursen for grønn omstilling i stor grad opprettholdes, med vekt på langsiktighet og forutsigbarhet.
Vi gir her en oversikt over det vi anser som de viktigste prioriteringene og omprioriteringene innen klima og miljø. I det store og hele viderefører regjeringen eksisterende satsinger innen grønn omstilling i budsjettet, men enkelte endringer vil få betydning for næringslivet. Det legges blant annet opp til høyere klimaavgifter og redusert støtte gjennom deler av virkemiddelapparatet.

Norgespris og lavere elavgift

Regjeringen foreslår om lag 11,5 milliarder kroner til Norgespris og strømstøtte for strøm og fjernvarme. Mest interessant er kanskje likevel at elavgiften foreslås redusert til 4,18 øre per kWh, med en felles sats som skal gjelde hele året. Dette tiltaket bidrar til mer stabile energikostnader for både husholdninger og næringsliv.

CO₂-avgift

Regjeringen følger opp planen om å trappe opp CO₂-avgiften til 2 400 kroner per tonn i 2030 og videre til 3 400 kroner i 2035 (2025-priser). For 2026 økes det generelle nivået på klimaavgiftene med 14 prosent utover prisstigning. Dette er et tydelig signal om at utslippsprising forblir hovedvirkemiddelet i klimapolitikken. Det kan være verdt å merke seg at regjeringen holder trykket oppe på dette området, og at det ikke ser ut til å bli noen omkamp eller reversering av politikken her.

Transport og elbilfordeler

Regjeringen har satt som mål at alle nye varebiler skal være utslippsfrie innen 2029. Veibruksavgiften på diesel økes med 0,25 kroner per liter utover prisjustering, mens varebiler får fritak for trafikkforsikringsavgift for elektriske varebiler under 1 785 kg Endringene skal stimulere til overgang til nullutslippskjøretøy i både privat og næringsrettet transport.

For mange virksomheter er det spesielt viktig å merke seg at det er noen helt tydelige trender når det gjelder virkemiddelbruk for elektrifisering av transportsektoren. Fordelene for elbiler reduseres nå i statsbudsjettet, og dette er trolig bare et første skritt i en utvikling som vil fortsette i årene framover. Fra 2026 innføres merverdiavgift på biler som koster over 300 000 kroner, mot dagens grense på 500 000 kroner. Regjeringen varsler at momsfritaket skal fjernes helt fra 2027.

Samtidig foreligger det signaler fra partier RSM har konsultert i forkant av budsjettforhandlingene, som tyder på at støtteordningene for elektrifisering av tungtransport kan bli trappet ned i årene som kommer. Dette er imidlertid ikke lagt inn i statsbudsjettet for 2026. En slik framtidig nedtrapping samsvarer med redusert bevilgning til Enova, og kan henge sammen med en oppfatning om at området nærmer seg «ferdig utrullet», slik vi allerede ser med den ordinære elbilsektoren. For aktører med planer om framtidige investeringer i tyngre kjøretøy eller elektrifisering av tungtransport kan dette være et gunstig tidspunkt å vurdere tilgjengelige støtteordninger før eventuelle endringer trer i kraft.

Grønn sjøfart og luftfart

Regjeringen viderefører satsingen på grønne hurtigbåter med 246,7 millioner kroner til nye prosjekter for grønne hurtigbåter og 50 millioner kroner til omstilling til null- og lavutslippsluftfart. Det skal også utredes et krav om bruk av landstrøm i havner innen 2027.

Industri

Forbudet mot fossil indirekte fyring i industrien utvides til å omfatte kvotepliktig virksomhet. Samtidig økes rammen for kjøp av klimakvoter under Parisavtalen til 15 milliarder kroner, tilsvarende inntil 15 millioner tonn CO₂-ekvivalenter.

Omprioriteringer i virkemiddelapparatet

Flere støtte- og låneordninger justeres ned. Bevilgningene til Innovasjon Norge og til distrikts- og regionalpolitiske tilskudd foreslås samlet redusert med om lag 400 millioner kroner. Lånerammen for Grønn industrifinansiering foreslås redusert fra 5 000 til 4 100 millioner kroner, og ordningen for miljøvennlige skip avvikles.
Overføringen til Enova reduseres med 1,9 milliarder kroner til 7,2 milliarder kroner. Av dette er 1 milliarder kroner midler som Stortinget i 2025 øremerket til tiltak i kvotepliktig sektor, noe som ikke påvirker oppfyllelse av Norges klimaforpliktelser for 2030. Med kvotepliktig sektor menes i hovedsak olje- og gassnæringen, industri og luftfart. Selv om nivået fortsatt er høyt, innebærer endringene at virkemiddelaktørene må prioritere strengt mellom prosjekter.

Videre utvikling

Det vil bli en krevende runde med forhandlinger i Stortinget, hvor flere klimapolitiske tiltak og potensielt inngripende ordninger vil bli behandlet og diskutert mellom partiene som har flertall i Stortinget. RSM følger prosessen og vil komme tilbake med oppdatert vurdering når endelig budsjett vedtas.

Vil du vite hvordan budsjettet påvirker din virksomhet? Ta kontakt for en kort gjennomgang av aktuelle støtteordninger, avgifter og nye ESG-krav.