Endringer i skattereglene for verdipapirfond og fondskonto

Finansdepartementet foreslår flere endringer i skattereglene for verdipapirfond og fondskonto. Endringene er ment å motvirke økonomisk dobbeltbeskatning av renter ved fondsinvesteringer, samt å gi en mer konsekvent og hensiktsmessig avgrensning av fondenes skatteplikt. Samtidig skal de foreslåtte endringene hindre at regelverket utnyttes på en måte som uthuler det norske skattegrunnlaget.

Verdipapirfond samler investeringene til flere investorer og fordeler risikoen på en måte som kan være vanskelig å oppnå ved direkte investeringer i tilsvarende objekter, typisk aksjer og rentebærende obligasjoner. Et verdipapirfond har tre hovedtyper av inntekt: renteinntekt, aksjeinntekter og inntekt fra finansielle instrumenter.

Verdipapirfond skattlegges etter særskilte regler. Utgangspunktet er at beskatningen skal følge samme prinsipp som om investor hadde gjort investeringene direkte. I enkelte sammenhenger er det likevel avvikende løsninger for fondsinvesteringer, for å ivareta særskilte hensyn som gjør seg gjeldende. De norske reglene har blitt kritisert for ikke å være konkurransedyktige, og flere fond har derfor valgt å flytte ut av landet. Finansdepartementet har nå foreslått flere endringer i tilknytning til verdipapirfond. Nedenfor følger de mest sentrale.

Beskatning av verdipapirfond

Departementet foreslår flere endringer i inntektsbeskatningen av selve fondet, som skal gi norske fond bedre og mer hensiktsmessige rammebetingelser. Forslaget omfatter at:

Renteinntekter i verdipapirfond fritas for beskatning i fondet.
Aksjeinntekter i verdipapirfond fritas for ordinær beskatning i fondet. Det innføres en egen sjablongbeskatning for utbytte som fondet mottar, der 1 prosent av mottatt utbytte anses som skattepliktig bruttoinntekt. I dette inntektsgrunnlaget gis det fradrag for fondets forvaltningskostnader. Fradraget gis for alle forvaltningskostnader, ikke bare kostnader knyttet til aksjeinntekter. Eventuelt underskudd kan fremføres i maksimalt fem år.
Inntekt fra finansielle instrumenter fritas også for beskatning i fondet.

Endringene skal gjøre fondsbeskatningen mer nøytral og praktisk ved å flytte skattlegging av rente- og instrumentinntekter fra fondet til andelseier, samtidig som fondet fritas for ordinær skatt på aksjeinntekter. For å sikre et enkelt og robust system innføres en sjablong på 1 prosent av mottatt utbytte i selve fondet, som gir grunnlag for fradrag av forvaltningskostnader og bidrar til symmetri mellom inntekter og kostnader. Departementet velger bort kompliserende avgrensninger, blant annet knyttet til deltakerfastsatte strukturer og lavskatteland for å redusere administrativ byrde uten vesentlig provenytap. Tanken er at dette skal gi et klarere virkeområde, mer forutsigbare rammer og bedre konkurransevilkår for norske verdipapirfond, samtidig som beskatningen i større grad speiler hva en direkteinvestor selv ville opplevd.

Fondskonto (også kjent som kapitalforsikring)

Det foreslås i tillegg enkelte justeringer i reglene for fondskonto. Fondskonto er et kombinert investerings- og forsikringsprodukt, hvor det kjøpes og selges ulike verdipapirer. Når forsikringselementet er lite og investeringselementet dominerer, skattlegges fondskonto etter tilsvarende regler som verdipapirfond. For fondskonto foreslås:

Endringer i reglene for beregning av aksjeandel og i virkeområdet for fritaksmetoden.Dette for å stenge muligheter for uheldige tilpasninger når selskaper investerer via fondskonto.

Endringen gjør at bare reell aksjeeksponering teller når aksjeandelen på fondskonto beregnes. Plasseringer som ikke er verdipapirer, og investeringer på forsikringskonto som ikke er omfattet av fritaksmetoden, skal regnes i rentedelen og øker ikke aksjeandelen. Ikke-fritatte plasseringer kan dermed ikke lenger klassifiseres som «aksjer» gjennom sjablongen. Hensikten er at beregningen bedre skal speile hva porteføljen faktisk består av.

Ikrafttredelse: Endringene foreslås å få virkning fra og med inntektsåret 2026.