Finansdepartementet la 21. juni 2017 frem forslag til endring i regnskapsloven (Prop. 160 L). Formålet med proposisjonen er å redusere de økonomiske og administrative byrdene for næringslivet der dette fremmer samfunnets samlede verdiskapning.

Regnskapslovutvalget har i perioden september 2014 til juni 2016 gjennomgått regnskapsloven med sikte på modernisering og forenkling av regelverket, samt tilpassing av det norske regelverket til EØS-reglene. Regnskapslovutvalget fremla i den forbindelse to delutredninger med forslag til ny regnskapslov (NOU 2015:10 og NOU 2016:11). (Du kan lese våre tidligere omtaler om delutredningene her).

Finansdepartementet har i denne omgang behandlet fire konkrete forenklingsforslag fra delutredningene:

  • Små foretak (inkludert aksjeselskap) blir unntatt fra plikt til å utarbeide årsberetning.
  • Krav til åpningsbalanse ved stiftelser, fusjon, fisjon eller omdanning av AS til ASA videreføres ikke i selskapslovgivningen. Det samme gjelder for mellombalanser ved fusjon i ASA dersom samtlige aksjeeiere samtykker.
  • Små foretak som er enkeltpersonforetak eller ansvarlig selskap der ingen av deltakerne er juridiske personer med begrenset ansvar, kan avlegge regnskap etter begrenset regnskapsplikt.
  • Departementet foreslår derimot ikke utvidelse i adgangen til å velge et annet regnskapsår enn kalenderåret.

Nedenfor kan du lese mer om forslagene i proposisjonen:

 

Årsberetning

Det foreslås at små foretak fritas fra plikt om å utarbeide årsberetning. Fritaket vil gjelde for alle regnskapspliktige som oppfyller definisjonen av små foretak, og vil dermed omfatte alle regnskapspliktige etter regnskapsloven § 1-2.

Departementet foreslår at opplysning om usikkerhet om fortsatt drift, dersom usikkerhet foreligger, skal tas inn i note. Samtidig tas det inn en endring i notekravene om opplysning om egne aksjer for å tilfredsstille direktivkravene.

 

Åpningsbalanse og mellombalanse

Departementet foreslår som en forenkling for næringslivet å fjerne krav om åpningsbalanse ved stiftelse med tingsinnskudd, samt ved fusjon, fisjon og ved omdanning fra aksjeselskap til allmennaksjeselskap. Det foreslås samtidig at krav om åpningsbalanse oppheves for finansforetak som ikke er organisert som AS/ASA.

Kravet i aksjeloven/allmennaksjeloven § 2-8 tredje ledd om at egenkapitalen i åpningsbalansen ved stiftelse minst skal tilsvare aksjekapitalen, foreslås også fjernet.

Det foreslås at det tas inn et unntak i allmennaksjeselskapsloven som åpner for at allmennaksjeselskap ikke har krav til å utarbeide mellombalanse for fusjon dersom samtlige aksjeeiere som deltar i fusjonen, samtykker til dette.

 

Begrenset regnskapsplikt

Departementet foreslår å innføre adgang til utarbeidelse av årsregnskap etter regelen om begrenset regnskapsplikt for følgende små regnskapspliktige foretak:

  • Ansvarlige foretak hvor ingen deltakere er juridiske personer med begrenset ansvar.
  • Enkeltpersonforetak.

Begrenset regnskapsplikt vil si at den regnskapspliktige kan unnlate å utarbeide årsregnskap, og kan i stedet presentere et sammendrag av skattemessig resultatregnskap og balanse med tilleggsopplysninger. Nærmere innhold i begrenset regnskapsplikt reguleres i regnskapsstandard.

De som avlegger regnskap etter begrenset regnskapsplikt skal avlegge dette i norske kroner.

Vedtak for å benytte begrenset regnskapsplikt skal være enstemmig, dvs. at samtlige medlemmer av selskapsmøte og samtlige styremedlemmer (hvis selskapet har styre) må være enig.

 

Regnskapsår

Departementet har vurdert regnskapslovutvalgets forslag til utvidet adgang til bruk av avvikende regnskapsår.

Departementet mener det er usikkert om nytten ved å åpne for større adgang til bruk av avvikende regnskapsår enn kalenderåret er større enn kostnadene for statlige etater samt virksomhetens kostnader ved økte rapporteringsbyrder. Skatteetaten vil ikke være klar for å ta imot skattemelding flere ganger i året før tidligst i 2022. Departementet har ikke fremmet forslag om endring i adgang til å velge annet regnskapsår enn kalenderåret i denne omgang. Departementet vil komme tilbake til spørsmålet ved en senere anledning.

 

Veien videre

Det er usikkert når lovendringene vil bli behandlet i Stortinget og når endringene eventuelt trer i kraft.

Når det gjelder forslagene til ny norsk regnskapslov som er utredet av Regnskapslovutvalget, har Finansdepartementet ytret at det vil være behov for mer arbeid før det kan tas stilling til utvalgets forslag til ny norsk regnskapslov. Departementet vil komme tilbake med en lovproposisjon som inneholder forslag til lovendringer for å sikre at de norske reglene er i overensstemmelse med det konsoliderte regnskapsdirektivet i EØS-reglene. Det er ikke gitt noen tidsramme for når dette forslaget vil komme.

Styret i Norsk RegnskapsStiftelse har besluttet at Regnskapsstandardstyret skal avvente sitt arbeid med ny norsk regnskapsstandard basert på IFRS for SME’s inntil videre.