Linkedin
Facebook
Email
more
Finanstilsynet har publisert sine fokusområder for 2020 i rapporten Kontroll av noterte foretaks finansielle rapportering i 2020.
Foretak notert på Oslo Børs og Euronext Expand (tidligere Oslo Axess) får informasjon om hva Finanstilsynet vil fokusere på når de skal utføre kontroll med deres årsregnskaper for 2020. Øvrige IFRS-rapporterende foretak kan også ha nytte av å sette seg inn i de temaene Finanstilsynet retter søkelys mot.
Kontroll av årsregnskapet
For årsregnskapet 2020 er det naturlig nok stort fokus på regnskapsmessige effekter av Covid-19 og tilhørende noteopplysninger. Finanstilsynet forventer at foretakene gir foretaksspesifikk informasjon om effektene av pandemien, herunder spesifikk og konkret informasjon om sentrale skjønnsutøvelser.
Finanstilsynet trekker frem følgende i tilknytning til IAS 1 Presentasjon av finansregnskap:
- Covid-19 kan gi selskaper utfordringer i forhold til fortsatt drift. Selskaper med likviditetsutfordringer må gi tilstrekkelige detaljerte noter om deres evne til fortsatt drift når det kreves betydelig grad av skjønn for å gjøre denne vurderingen
- Foretak skal opplyse om de vurderinger og estimater som ledelsen har foretatt som et ledd i bruken av foretakets regnskapsprinsipper, og som har mest betydelig innvirkning på beløpene som innregnes i finansregnskapet. Det som omtales her vil være poster knyttet til foretakenes forretningsmodell, økonomiske stilling, resultater og kontantstrømmer som har gitt spesielle bekymringer eller diskusjoner i ledelsen, administrasjonen eller med tilsynsorganer, revisjonskomiteen eller revisor
- En separat presentasjon i resultatregnskapet av virkningene av COVID-19-pandemien anbefales ikke da det kan være villedende for brukernes forståelse av regnskapet
For IAS 36 Verdifall på eiendeler trekker Finanstilsynet frem følgende:
- Foretakene må vurdere om effektene av Covid-19 er en indikator på verdifall og om det dermed trigger en nedskrivningsvurdering av eiendelene
- Fra et måleperspektiv, for å gjenspeile det økte usikkerhetsnivået, bør foretakene vurdere å anvende flere mulige fremtidige scenarioer når fremtidige kontantstrømmer for en kontantgenererende enhet estimeres
- Det skal gis noteinformasjon som gir brukerne av regnskapet innsyn i de estimatene og nøkkelforutsetningene som er benyttet i nedskrivningstesten
Finanstilsynet fokuserer på følgende notekrav i IFRS 7 Finansielle instrumenter - Opplysninger:
- Det skal gis kvalitativ og kvantitativ informasjon om likviditetsrisiko. Det skal gis opplysninger om hvordan risiko oppstår og hvordan foretaket styrer og håndterer risikoen.
- I banker skal det gis utfyllende noteinformasjon om hvordan forventet tap måles. Se ellers Samlerapport tematilsyn om regnskapsføring av utlån etter IFRS 9
Finanstilsynet legger særlig vekt på følgende notekrav i tilknytning til IFRS 16 Leieavtaler:
- Foretakene må gi noteopplysninger ved bruk av unntaksregelen for betalingslettelser eller betalingsutsettelse som følge av Covid-19
- Det må gis noteopplysninger om kostnader og avskrivninger tilknyttet leieavtaler
- Det må gis kvalitative og kvantitative noteopplysninger om fremtidige utgående kontantstrømmer som knytter seg til leieavtaler
- Foretakene må gi en forfallsanalyse på leiebetalinger som inngår i leieforpliktelsen
Kontroll av øvrig finansiell informasjon
I tillegg til de ovennevnte standardene vil Finanstilsynet prioritere å se nærmere på hvordan foretakene etterlever ESMAs retningslinjer for alternative resultatmål. Her vil Finanstilsynet særlig vurdere hvordan foretakene behandler Covid-19 effekter ved bruk av alternative resultatmål.
Finanstilsynet har i 2020 kartlagt de noterte foretakenes bærekraftsrapportering og konkluderer med at dagens rapporteringspraksis har vesentlige mangler. Finanstilsynet vil vurdere ulike tiltak for å bidra til en bedre rapportering på dette området, og spesielt vurdere å følge opp om foretakene har tatt hensyn til klimarisiko i verdivurderinger av eiendeler i balansen.
Ferdigstilte kontrollaktiviteter i 2020
I 2020 ferdigstilte Finanstilsynet sitt tematilsyn som omhandler bruk av tapsmodellen i IFRS 9 Finansielle Instrumenter i ni norske banker. I Samlerapport tematilsyn om regnskapsføring av utlån etter IFRS 9 omtales bankenes praksis ved måling av forventet kredittap og tilhørende noteopplysninger samt Finanstilsynets vurderinger.
Finanstilsynet har i 2020 kontrollert foretakenes noteopplysninger og presentasjon etter kravene i IFRS 15 Driftsinntekter fra kontrakter med kunder i årsregnskapene for 2018 og 2019. Resultatene fremgår av rapporten IFRS 15 - Oppfølging: Noteopplysninger og presentasjon i finansregnskap. I rapporten ble det spesielt gjort observasjoner knyttet til følgende:
- Opplysninger om regnskapsprinsipper og viktige vurderinger (inklusive opplysninger om identifisering av leveringsforpliktelser, fastsettelse av transaksjonspris, fordeling av transaksjonspris og oppfyllelse av leveringsforpliktelser)
- Presentasjon av kontraktseiendeler og -forpliktelser, og relaterte noteopplysninger
- Oppdeling av driftsinntekter
- Transaksjonspris fordelt på gjenstående leveringsforpliktelser
Finanstilsynet har gjennomført et tematilsyn på IAS 7 Oppstilling over kontantstrømmer. Fokus har vært opplysningskravene i standarden med særlig søkelys på endringer i forpliktelser som skyldes finansieringsaktiviteter. IAS 7 krever at et foretak gir opplysninger som gjør det mulig for brukere av finansregnskapet å evaluere endringer i forpliktelser som skyldes finansieringsaktiviteter, herunder både endringer som følge av kontantstrømmer og endringer som ikke påvirker kontantstrømmene.
IFRS 16 Leieavtaler trådte i kraft 1.1.2019 og Finanstilsynet har i 2020 kartlagt hvordan foretakene har praktisert de nye reglene. Finanstilsynet mener at foretakene gir lite foretaksspesifikke og konkrete noteopplysninger om leieavtalene. Det gis også lite kvalitative opplysninger om hvilke forutsetninger som er benyttet utenom det som eksplisitt kreves av standarden, og utover ren gjengivelse av standarden.
