Linkedin
Facebook
Email
more
Ingen endringer i reglene om utflyttingsskatt i revidert nasjonalbudsjett for 2023 – er siste ord sagt?
Det var på forhånd knyttet stor spenning til om de norske reglene om utflyttingsskatt (også kalt exit-skatt) ville bli foreslått endret i revidert nasjonalbudsjett for 2023, og hvilket innhold de foreslåtte endringene i så tilfelle ville ha. Dette på bakgrunn av innstrammingene i utflyttingsskatten som ble gjort mot slutten av 2022, samt regjeringspartienes og SVs anmodning – og Torvik-utvalgets anbefaling – om at Finansdepartmentet utreder regelverket nærmere, med sikte på å sikre norsk beskatning av aksjeverdier som er opparbeidet i Norge.
For mange kom det derfor som en overraskelse at revidert statsbudsjett for 2023 ikke omtalte utflyttingsskatt overhodet. Gitt de tydelige signalene i budsjettforliket og i Torvik-utvalgets utredning er det likevel grunn til å tro at de norske utflytttingsskattereglene kan få et annet innhold i fremtiden.
Utflyttingsskattereglene ble strammet inn med virkning f.o.m. 29. november 2022
Bestemmelsen om utflyttingsskatt for personlige skattytere som eier aksjer og andeler mv. er nedfelt i skatteloven § 10-70, hvor det bestemmes at latent (urealisert) gevinst på aksjer mv. på utflytningstidspunktet er skattepliktig til Norge som om aksjene var realisert siste dag før skatteplikten til Norge opphører. Videre følger det av bestemmelsen at den skattepliktige gis utsettelse av betaling av fastsatt skatt frem til en eventuell realisasjon (salg) av aksjene, hvilket ved utflytting til en stat utenfor EØS-området er betinget av at det stilles betryggende sikkerhet.
Bestemmelsen har også – frem til 29. november 2022 – inneholdt en viktig regel om at den beregnede skatten ville bortfalle i sin helhet hvis aksjene ikke ble realisert innen fem år etter at skatteplikten til Norge opphørte. På bakgrunn av budsjettforliket mellom regjeringspartiene og SV ble imidlertid regelen om bortfall av skatteplikt etter fem år opphevet med virkning fra 29. november 2022 (lovendring kunngjort 20.12.2022). Dette representerer en betydelig innstramming i de norske skattereglene for utflytting.
I samme endringslov ble det også vedtatt at utflyttingsreglene kommer til anvendelse for overføring av aksjer til personer som skattyter er i slekt eller svogerskap med i opp- eller nedstigende linje eller i sidelinjen så nær som onkel eller tante, når mottaker er skattemessig bosatt i annen stat. Før lovendringen rammet utflyttingsskatten kun overføringer til den skattepliktiges ektefelle bosatt i annen stat – dette innebærer at bl.a. overføringer til barn, barnebarn og foreldre mv. nå omfattes av utflyttingsreglene.
Partene i budsjettforliket ber om ytterligere utredning av den norske utflyttingsskatten
I tillegg til lovendringene som ble vedtatt med virkning fra 29. november 2022, ba partene i budsjettforliket regjeringen om å utrede og foreslå en utflyttingsskatt som sikrer at urealiserte gevinster opparbeidet i Norge frem til utflyttingstidspunktet, faktisk skattlegges her.
Spørsmålet om endring av de norske skattereglene for utflytting ble også berørt i Torvik-utvalgets utredning av skatte- og avgiftssystemet (NOU 2022: 20), hvor en for det første anbefalte at femårsregelen fjernes, hvilket som kjent allerede er gjennomført ved endring av skatteloven.
Videre anbefalte utvalget at departementet utreder nærmere om EØS-avtalen tillater at reglene kan strammes ytterligere inn, hvor en blant annet trakk linjer til utflytningsskattereglene som gjelder i EU-landene Danmark og Tyskland, som begge er mer restriktive enn den norske reguleringen som har vært gjeldende siden innføring i 2007 (frem til 29. november 2022). I denne forbindelse pekte utvalget også på muligheten for å innføre en beskatningsordning hvor utflyttingsskatten nedbetales i rater over syv år, tilsvarende de eksisterende reglene om beskatning ved utflytting av eiendeler mv. fra norsk beskatningsområde, jf. skatteloven § 9-14.
Gitt de tydelige signalene om at reglene om utflyttingsskatt vil bli utredet og potensielt revidert, var det overraskende for mange at dette ikke var omtalt i revidert statsbudsjett for 2023. En nærliggende årsak til dette kan være at prosessen med å avklare det EØS-rettslige handlingsrommet tar tid, da det fra et lovgiverperspektiv naturligvis er ønskelig med en regulering som i størst mulig grad er robust mot rettsutviklingen på EU/EØS-området.
Fremover er det fortsatt grunn til å anta at regjeringen vil fremme forslag om et mer restriktivt regelverk, som går betydelig lengre i å utnytte det EØS-rettslige handlingsrommet til å sikre norske skatteinntekter. Slik vi ser det vil det ikke være overraskende om konkrete forslag om endringer i utflyttingsreglene foreslås i løpet av 2023 eller 2024.
