Grunnrenteskatt på havbruk – Avklaringer om normpris på laks

Lite har fått så mye omtale de siste to månedene som regjeringens forslag å innføre grunnrenteskatt på havbruk. Den såkalte «normprisen» på laks har ført til at næringen frykter de må betale skatt av inntekter de rent faktisk ikke har. Regjeringen har nå kommet med enkelte avklaringer til prisen som skatten skal beregnes av.

Grunnrenteskatt på havbruk

Som kjent har regjeringen foreslått innføring av grunnrenteskatt på oppdrett av laks, ørret og regnbueørret. Skatten er foreslått innført fra og med 1. januar 2023 med en effektiv skattesats på 40 prosent, og er ment å utformes som en kontantstrømskatt, slik at inntekter og investeringer skattlegges løpende i det året de innvinnes eller pådras. Formålet med forslaget er å sikre at lokalsamfunn som stiller naturressurser til disposisjon, skal sikres en andel av verdiene som skapes.

I det opprinnelige forslaget var det lagt opp til at inntekten for laks skulle beregnes med utgangspunkt i en normpris, der normprisen skulle fastsettes på grunnlag av børspriser på laks. Formålet var å vanskeliggjøre skattemotivert tilpasning gjennom prissetting. For ørret og regnbueørret, som kun står for ca. 5 prosent av matfiskproduksjonen i Norge, skal inntektene baseres på faktiske omsetningspriser.

Det opprinnelige forslaget inneholdt ingen nærmere informasjon om prissettingen eller om det legges opp til sikkerhetsventiler for kvalitets- og størrelsesforskjeller, langsiktige avtaler mv.

Avklaringer om normprisen

Mangelen på informasjon og uklarheter i forslaget har skapt usikkerhet i bransjen. I pressemelding fredag 18. november 2022 har regjeringen derfor kommet med enkelte oppklaringer knyttet til prissettingen:

Regjeringen uttaler at det er de reelle inntektene som skal ligge til grunn for grunnrenteskatten, men at prisen må være reell og gjenspeile en uavhengig markedspris. For å sikre dette vurderer regjeringen derfor å opprette et uavhengig organ, et normprisråd, for å fastsette normprisene som skal danne grunnlaget for skatten.

Et uavhengig normprisråd vil kunne sikre at normprisen skal svare til det laksen kunne vært omsatt for mellom uavhengige parter. Regjeringen åpner dermed ikke for at skatten skal fastsettes basert på prisen som selskapene selv avtaler.

Regjeringen bekrefter at en normpris også skal hensynta kvalitetsforskjeller og størrelse på fisken, og at regjeringen ikke har til intensjon at all laks verdsettes til én og samme pris.

Hva gjelder bunnfradraget gjentar regjeringen at dette skal være av en slik størrelse at det i hovedsak er de største aktørene som betaler grunnrenteskatt. Det gis imidlertid ingen avklaring på hvordan bunnfradraget skal beregnes.

Regjeringens siste uttalelser gir ikke klart svar på om oppdretterne risikerer å betale skatt av inntekter de reelt ikke har eller om også små og mellomstore aktører risikerer å rammes. Uttalelsene gir imidlertid en viss trygghet om at den kommende grunnrenteskatten vil utformes på en måte som hensyntar de ulike faktorer som påvirker prisen på laks ute i markedet.