Forslag om lovfesting av adgangen til å avgi konsernbidrag til utenlandsk datterselskap

Departementet foreslår en ny regel i skatteloven § 10-5 som regulerer adgangen til å avgi grenseoverskridende konsernbidrag. 

Spørsmålet om det etter norsk rett foreligger adgang til å avgi konsernbidrag til datterselskap hjemmehørende i andre EØS-stater ble vurdert i Høyesteretts dom avsagt 28. januar 2019 (Yara), og er nå fulgt opp med et lovforslag som trekker opp grensene for å avgi slike konsernbidrag.

Forslaget er basert på grensedragningene som er trukket opp gjennom en rekke dommer for EU- og EFTA-domstolen, herunder Marks & Spencer-saken (C-446/03).

Utgangspunktet for lovgivningen er at skattelovens regler om resultatutjevning gjennom konsernbidrag, som er forbeholdt norske konsernselskaper, etablerer en restriksjon for etableringsfriheten. Dette fordi de norske konsernbidragsreglene innebærer at et konsern som er etablert med selskap i flere EØS-stater oppnår en mindre gunstig skattemessig behandling enn et konsern som utelukkende er etablert i Norge.

Forslaget til en ny bestemmelse i skatteloven § 10-5 innebærer en detaljert og omfattende regulering av vilkårene for å avgi grenseoverskridende konsernbidrag til datterselskap i andre EØS-stater, og er antatt å innebære en lovfesting av gjeldende rett.

Forslaget innebærer at et morselskap som er skattemessig hjemmehørende i Norge, kan kreve fradrag for konsernbidrag til dekning av et «endelig underskudd» i et datterselskap som er hjemmehørende, reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet i en annen EØS-stat. For at et underskudd skal kunne anses endelig, er det blant annet oppstilt vilkår om at det ikke er, har vært eller kan bli mulig for datterselskapet eller noen annen å få fradrag for underskuddet i den stat datterselskapet er hjemmehørende. Det er et vilkår at det senest umiddelbart etter utgangen av inntektsåret konsernbidraget ytes for, er satt i gang en prosess for å likvidere datterselskapet. Datterselskapet må som hovedregel være likvidert i løpet av dette året. Det foreslås også særlige regler om beregningen av størrelsen på fradraget, bl.a. knyttet til om det har vært foretatt nærmere angitte konserninterne transaksjoner i forutgående inntektsår.

Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2021.

På denne siden finner du alle dokumenter, pressemeldinger og annen relevant informasjon om budsjettet: Statsbudsjettet 2022