Flertallet av norske virksomheter har pr. i dag ikke avlagt årsregnskap og årsberetning for 2019. Siste frist er 30. juni 2020. Utbruddet av Covid-19 og betydningen det har på foretakets virksomhet vil måtte omtales i årsberetningen og i årsregnskapet for regnskapsåret 2019. For enkelte foretak kan det også bety at forutsetningen om fortsatt drift ikke kan legges til grunn.

Utbruddet av Covid-19 viruset (korona) medfører drastiske tiltak både i Norge og i store deler av verden. Dessuten rammer kraftig fall i oljeprisen norsk økonomi. Det har vært store verdifall på børsene, det er usikkerhet i kredittmarkeder og investorer avventer situasjonen. Det er vanskelig å tro annet enn at dette vil påvirke de fleste norske virksomheter i større eller mindre grad, og trolig i lang tid fremover. Det kan derimot være vanskelig å anslå hvilke effekter det vil ha for den enkelte virksomhet. Dette skaper utfordringer med hensyn til omtale av hendelser etter balansedagen i noter til årsregnskapet, og av fortsatt drift og fremtidsutsikter i årsberetningen. For små foretak som ikke utarbeider årsberetning, må eventuelle nødvendige opplysninger gis i note.

Hva krever regnskapsloven og god regnskapsskikk?

Ved avleggelse av regnskapet skal den regnskapspliktige vurdere hendelser og ta hensyn til informasjon som foreligger helt frem til styret behandler og godkjenner årsregnskapet og årsberetningen.

I årsberetningen skal det bekreftes hvorvidt årsregnskapet er avlagt under forutsetningen om fortsatt drift eller ikke. Ved usikkerhet om fortsatt drift skal det gis en redegjørelse i årsberetningen som gir grunnlag for å vurdere den regnskapspliktiges framtidige utvikling. For små foretak som ikke utarbeider årsberetning må denne redegjørelsen gis i notene.

Det skilles mellom hendelser etter balansedagen,  som gir informasjon om forhold som eksisterte på balansedagen,  (som skal reflekteres i regnskapet) og hendelser som tyder på forhold oppstått etter balansedagen. For de sistnevnte skal det kun gis noteopplysninger i årsregnskapet. God regnskapsskikk krever at det gis informasjon om vesentlige hendelser etter balansedagen og et estimat på de finansielle følger av hendelsen. Dersom dette ikke er mulig å gjøre på det tidspunktet regnskapet avlegges, skal det gis en positiv uttalelse om at det ikke er mulig å gi et slikt estimat.

Utbruddet av Covid-19 er i kategorien hendelser etter balansedagen, og det gir ikke ny informasjon om verdier eller forhold som forelå på balansedagen. Det vil derfor være hendelser etter balansedagen, som det skal opplyses om, men som ikke har betydning for resultat og finansiell stilling i 2019-regnskapet. Verdifall på eiendeler som skyldes Covid-19 vil dermed ikke medføre nedskriving i årsregnskapet for 2019 med mindre foretaket ikke lenger har evne til fortsatt drift.

Covid-19 og de effektene det har, vil for enkelte foretak medføre at evnen til fortsatt drift ikke lenger er til stede. For enda flere foretak vil det trolig medføre usikkerhet om fortsatt drift. Styret har et betydelig ansvar for de opplysningene som skal gis i årsberetningen og notene om fortsatt drift og hendelser etter balansedagen.

Dersom det er tvilsomt om selskapet kan fortsette driften vil det måtte gis en redegjørelse for usikkerheten. Styret (ev. tilsvarende ledelsesorgan) har en generell aktsomhetsplikt til å påse at foretaket ikke driver for kreditorenes regning og risiko. Omtale av risikoforhold er derfor en viktig del av styrets vurdering når årsregnskapets innhold fastsettes.

Forhold det vil være aktuelt for ledelsen og styret å vurdere omtale av i årsberetningen og/eller notene vil omfatte (ikke uttømmende);

  • bortfall av kunder eller tap av viktige kontrakter,
  • tap på kundefordringer,
  • tilgang på råvarer (sammenbrudd i «supply chain», bortfall underleverandører),
  • redusert tilgang til personale med effekt på produksjon av varer eller tjenester,
  • stengning av utsalgssteder og anlegg,
  • brudd på lånebetingelser/covenants,
  • bortfall av kreditt,
  • store finansielle tap på investeringer.

Dersom styret mener at den gjeldende situasjonen ikke vil ha effekt av betydning for foretaket, bør styret dokumentere denne vurderingen og grunnlaget for den.

Det er nærliggende å anta at det for mange virksomheter vil være svært vanskelig å gi et estimat på finansielle følger av hendelsen. Det gir imidlertid ikke grunnlag for å unnlate omtale av risikoene, da det i slike tilfeller skal redegjøres for hendelsen og arten av usikkerhet og gis en uttalelse om at det ikke er mulig å foreta et slikt estimat.

Med hensyn til avsetninger til utbytte og konsernbidrag er det viktig at styret tar stilling til om selskapet har forsvarlig likviditet og egenkapital etter utdelingen. Dersom regnskapet allerede er avlagt, men det ikke er avholdt generalforsamling, må styret ta hensyn til all informasjon som er tilgjengelig frem til generalforsamling og om nødvendig endre sitt forslag til utdeling.
 

Nøl ikke med å ta kontakt med din revisor dersom du ønsker å diskutere fortsatt drift og hendelser etter balansedagen og hvilke effekter det har for årsregnskapet 2019 for din virksomhet.