Høyesterettsdom om skattefradrag for konsernbidrag til utenlandsk datterselskap

Et norsk morselskap ytet i 2010 konsernbidrag til litauisk datterselskap for å dekke et underskudd som var oppstått i Litauen. Det litauiske datterselskapet hadde året før solgt eiendelene og avviklet virksomheten i selskapet. Selskapet ble deretter besluttet likvidert i januar 2010 og slettet i april 2012.
 

I dommen vises det til at konsernbidrag ytt til utenlandsk datterselskap som ikke er skattepliktig i Norge normalt ikke er fradragsberettiget, men at det følger av EØS-retten og den etablerte unntaksregelen i Marks & Spencer-saken at skattefradrag likevel ikke kan nektes hvor konsernbidraget dekker et «endelig tap» for et konsernselskap innenfor EØS. Spørsmålet for Høyesterett var om det forelå et endelig tap for selskapet.

Flertallet i Høyesterett la avgjørende vekt på at selskapet kunne vært solgt som et igangværende selskap, dvs. som et aksjesalg, og at det ville ha vært mulig for en tredjepart å faktisk utnytte selskapets skatteposisjoner, og konkluderte med at unntaksregelen ikke var oppfylt. Det ble vist til Marks & Spencer-saken om at alle mulige utnyttelsesmåter ut fra et fortidig, nåtidig og fremtidig perspektiv må tas i betraktning ved vurderingen av om det foreligger et endelig tap i datterselskapet.

Mindretallet kom også til at unntaket for endelig tap ikke var oppfylt, men begrunnet det med at selskapet fortsatte å motta renteinntekter etter 2009 og at underskuddet kunne avregnes mot disse inntektene (som også følger av Marks & Spencer-saken).

Dommen underbygger at det skal mye til for å få skattefradrag for konsernbidrag som ytes over landegrensene og at unntaket for endelig tap i Marks & Spencer-saken er en snever unntaksregel.

Dommen kan leses i sin helhet her.