Linkedin
Facebook
Email
moreSKATTE- OG AVGIFTSENDRINGER:
REVIDERT BUDSJETT FOR 2016 OG SKATTEFORLIKET
OM SKATTEREFORM
Regjeringen har lagt frem revidert statsbudsjett for 2016, og det såkalte «skatteforliket» ble også fremlagt (finanskomitéens innstilling om fortsettelse av skattereformen). Nedenfor omtaler vi de sentrale punktene i disse forslagene.
Finansskatt fra 2017
I skattemeldingen høsten 2015 ble skatteutvalgets forslag om å utrede og innføre merverdiavgift på finansielle tjenester videreført. Avgiften er ment å innbringe ca. kr 3,5 mrd. Regjeringen opprettholder å ville utrede dette nærmere og innføre beskatning av de enkelt elementer i budsjettene fremover, men tidligst i 2017. I skatteforliket er det bestemt at det bør innføres en finansskatt allerede fra 2017 som kan gi inntekter som blant annet kan bidra til å redusere skattesatsen på alminnelig inntekt. Det ligger derfor an til at det blir en finansskatt fra 2017, uten at det per i dag er detaljer om hvordan den konkret vil bli.
Fritak for gevinstskatt ved sparing i børsnoterte aksjer og fond – «personlig fritaksmetode»
Det er enighet mellom flertallet av partiene om å foreslå en ordning for langsiktig sparing i børsnoterte aksjer og aksjefond i forbindelse med budsjettet for 2017, som innebærer at gevinster ikke beskattes løpende. Dette blir da et unntak fra gevinstskatt for personer mv., en slags «personlig fritaksmetode» for visse investeringer. Det er ikke angitt nærmere detaljer om ordningen, og vi må vente til budsjettet til høsten før dette blir klarlagt.
Eierbeskatning - formuesskatt
I skatteforliket er Regjeringen bedt om en vurdering av problemet med formuesskatt som likviditetsutfordring for eiere og bedrifter når bedriftene går med underskudd, og det derfor ikke er grunnlag for å betale utbytte. Det er bedt om en vurdering av hvordan slike midlertidige likviditetsproblemer eventuelt kan avhjelpes uten at det skapes en omgåelsesmulighet for formuesskatten. Regjeringen varsler at den i forbindelse med statsbudsjettet for 2017 vil komme tilbake med et forslag til en midlertidig og avgrenset ordning med utsatt formuesskatt for eiere av virksomheter som går med regnskapsmessig underskudd. Det tas sikte på at ordningen skal gjelde fra og med inntektsåret 2016.
I skatteforliket er det også enighet om at formuesskatten på arbeidende kapital skal reduseres. Innen 2018 skal det innføres en verdsettingsrabatt på 20 pst. for aksjer og driftsmidler, med tilsvarende sjablonmessig reduksjon i verdsetting av tilordnet gjeld.
I forbindelse med statsbudsjettet for 2017 er Regjeringen videre bedt om å vurdere muligheten for en ordning med tidsbegrenset rabatt i formuesskatten for gründere ved børsintroduksjon av det respektive selskap.
Redusert skattesats på alminnelig inntekt og tilsvarende økt utbytteskatt mv. og økt skjerming
I skatteforliket er finanskomiteens flertall enige om at skattesatsen på alminnelig inntekt skal reduseres til 23 prosent innen 2018. Utbytteskatten skal likevel holdes på om lag samme nivå når utbytteskatt og selskapsskatt ses i sammenheng. Dette tilsier at oppgrossingsfaktoren for utbytte vil økes fra 1,15 for 2016 til ca. 1,38 i 2018. Finansdepartementet har gitt utrykk for det ikke tas sikte på å lage overgangsregler som skiller på hvorvidt utdelinger stammer fra inntekter beskattet førreduksjon av skattesatsen på alminnelig inntekt. Finanskomiteen har ikke gitt uttrykk for noen annen oppfatning. Videre skal skjermingsrenten økes til et nivå som bedre reflekterer risikofri avkastning. Samtidig understrekes betydningen av at det foretas en gjennomgang for å unngå ulik beskatning av tilnærmet like spareprodukter. Regjeringen bes komme tilbake i statsbudsjettet for 2017 med forslag til hvordan en økt skjermingsrente bør fastsettes.
Rentebegrensningsregelen – utvidelse til å omfatte eksterne renter
Finanskomiteens flertall mener at rentebegrensningsregelen for selskaper bør utvides til også å omfatte eksterne renter for å treffe en større del av rentefradrag som skyldes overskuddsflytting. Regelen bør imidlertid utformes på en måte som i minst mulig grad rammer ordinære låneforhold. Samtidig ber komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet regjeringen om å vurdere å heve terskelbeløpet for rentebegrensingsregelen for å unngå at små bedrifter rammes.
Lån fra deltakerlignet selskap til personlig deltaker blir skattlagt tilsvarende som utbytte
Med virkning fra 7. oktober 2015 ble det innført regler om at lån fra aksjeselskap til personlig aksjonær skattlegges som utbytte. Regjeringen foreslår nå at reglene skal gjelde tilsvarende for lån fra deltakerlignet selskap til personlig deltaker. Dette av hensyn til lik behandling av ulike selskapsformer, og for å unngå omgåelse av reglene om skattlegging av utbytte. I sammenheng med dette forsalget, foreslås også at lån fra aksjeselskap eiet via deltakerlignede selskaper også skal omfattes av reglene. Reglene skal tre i kraft fra 2017.
Utvidet opplysningsplikt ved lovfestelsen av omgåelsesregelen
Etter dagens regler vil den ulovfestede omgåelsesnormen motvirke omgåelse av skattereglene. Etter langvarig Høyesterettspraksis består normen i ett grunnvilkår, det hovedsakelige formålet med disposisjon er å spare skatt, samt et tilleggsvilkår, etter en totalvurdering må disposisjonen stride mot skattereglenes formål. Når vilkårene er oppfylt, kan disposisjon omklassifiseres for skatteformål.
Departementet har sendt ut et forslag om å lovfeste omgåelsesregelen på høring og begrunner det i behovet for å korrigere nyere høyesterettspraksis og for å styrke normens anvendelse. I forbindelse med de vurderinger som skal gjøres etter den pågående høringen, anbefaler regjeringen at det bør foretas en vurdering om å utvide skattyternes opplysningsplikt overfor skattemyndighetene til også å omfatte hensikten med transaksjoner.
Fritak for eiendomsskatt for fritidsboliger – minimumssats ved utvidelse som omfatter fritidsbolig
Regjeringen ønsker at den enkelte kommune skal kunne gi fritak for eiendomsskatt for fritidsboliger. Fritaket vil omfatte fritidsboliger som er definert i matrikkelen som «fritidsbygg». Dette vil typisk være hytter og sommerhus, og omfatter også fritidsboliger som blir leid ut så fremt det ikke er i næring.
Samtidig foreslås at den laveste skattesatsen på to promille må benyttes på bosteder og fritidsboliger i det første året det blir utskrevet eiendomsskatt på slik eiendom, selv om utskrivingen er en utvidelse av allerede gjeldende eiendomsskatt til å omfatte slike eiendommer. De gjeldende reglene er tolket slik at minstesatsen ikke må benyttes i disse tilfellene, men det endres med dette forslaget.
Lovendringene foreslås å tre i kraft med virkning fra 1. Januar 2017.
Rask og mest mulig fullstendig implementering av BEPS
I 2013 publiserte OCED og G20-landenes BEPS-prosjekt («BEPS»), der Norge deltar aktivt. BEPS er forkortelse for Base Erosion and Profit Shifting, etterfulgt av handlingsplan i juli 2013 med 15 tiltakspunkter. I 2014 ble syv av disse tiltakspunktene fulgt opp i særskilte rapporter. Landene har sluttet seg til anbefalingene i rapportene, men arbeidet er ikke formelt avsluttet fordi det kan komme endringer som følge av anbefalinger under de andre tiltakspunktene. Forslag til tiltak under samtlige punkter ble publisert 5. oktober 2015.
Formålet med BEPS er å styrke internasjonale og nasjonale regler for å kunne motvirke overskuddsflytting og uthuling av landenes skattegrunnlag. Prosjektet vil medføre betydelige endringer i nasjonale og internasjonale skatteregler. Rentefradragsbegrensningsreglene er ett konkret utslag av BEPS.
Man forventet at BEPS ville kunne berøre virksomhet og investeringer over landegrensene. BEPS vil antagelig medføre høyere skatter, mer compliance, ytterligere krav til internprising samt gi skattemyndighetene større innsikt i et konserns globale virksomhet og dets håndtering av skatter, avgifter og internprising.
Regjeringen skal påse en rask og mest mulig fullstendig implementering av BEPS-anbefalingene i det norske regelverket for å motvirke overskuddsflytting og uthuling av nasjonale skattegrunnlag.
Endringer i skattereglene for verdipapirfond
I reglene om skjermingsfradrag for andel i verdipapirfond, klargjøres det at skjerming skal beregnes av hele den underliggende aksjeporteføljen dersom andelen aksjer er over grenseverdien på 80 %, og for ingen del dersom den er under 20 %. Videre fastsettes det at man ved oppjustering med faktor for gevinst på fondsandel kun skal beregne faktor på den forholdsmessige underliggende del av fondet som reflekter aksjer.
Fritak for merverdiavgift ved uttak av næringsmidler
Regjeringen foreslår endringer i merverdiavgiftslovens § 6-19. Forslaget innebærer at avgiftspliktige aktører innen matbransjen ikke skal beregne merverdiavgift på uttak av mat- og drikkevarer som de gir bort. Bakgrunnen for forslaget er blant annet at Regjerningen ønsker å etablere tiltak for å redusere matsvinn.
Fritaket omfatter alle avgiftssubjekter hvor det vil være aktuelt å gi bort mat eller drikkevarer, fremfor å destruere den. Det er kun næringsmidler slik det er definert i merverdiavgiftsloven som omfattes av fritaket. Legemidler, tobakksvarer og alkohol er derfor ikke omfattet av fritaket.
Det er videre et vilkår at varene må leveres vederlagsfritt til en mottaker som er registrert i Enhetsregisteret. I de tilfeller det ytes en motytelse for matvarene, f.eks. reklame, må aktøren som gir bort matvarene betale merverdiavgift for sin leveranse i byttehandelen. I de tilfeller hvor leverandørens navn kun listes opp f.eks. på en internettside uten logo, er det antatt at reklameverdien er så liten at det ikke kan anses for en motytelse for de leverte matvarer.
Videre stilles det krav om at matvarene deles ut til veldedig formål.
Det er foreslått en forskriftshjemmel for å nærmere avgrense hvem som skal kunne være mottaker av varene, samt hva som skal anse for å være et veldedig formål, og det vil bli stilt krav til dokumentasjon for at vilkårene er oppfylt.
De foreslåtte endringene vil tre i kraft 1. juli 2016.
Har du spørsmål? Ta gjerne kontakt med oss.
Last ned PDF-versjon her: