De viktigste endringene for skatt og merverdiavgift

Regjeringen har i dag lagt frem sitt forslag til Statsbudsjett for 2017. Det er i stor grad en oppfølging av skattemeldingen som kom sammen med statsbudsjettet i fjor, men inneholder også noen nye elementer. Budsjettet er ikke ferdig forhandlet med regjeringens støttepartier, og det vil komme noen endringer som følge av sluttforhandlingene. De store linjene på skatt- og merverdiavgift forventes å bli uendret, da mye av den politiske kampen står om andre avgifter i «Grønt skatteskift», typisk drivstoffavgifter mv. Nedenfor omtaler vi de viktigste endringene for skatt og merverdiavgift.

 

SKATTESATS PÅ INNTEKT NED TIL 24 % - ØKT UTBYTTESKATT, SKJERMINGSRENTE MV.

Skattesatsen for alminnelig inntekt senkes med ett prosentpoeng, fra 25 % til 24 %. Satsen ble redusert fra 27 % til 25 % i 2016, og er av Regjeringen også forutsatt å settes videre ned til 23 % i 2018 slik skatteforliket fastsetter. Den reduserte satsen gjelder effektivt for alle inntekter i selskaper eller foretak, samt for rene kapitalinntekter som renter mv. utenfor selskaper og virksomhet. 

For at samlet skattenivå for selskaper og aksjonærer mv. sett under ett skal opprettholdes, økes faktoren på utbytte og gevinster på aksjer, selskapsandeler mv. fra 1,15 til 1,24. For vannkraft og petroleumsnæringene justeres grunnrenteskattene for å opprettholde skattenivået også for disse. Satsene i de forskjellige nivåene i trinnskatten tilpasses på samme måte, og gir bare marginale endringer i forhold til dagens skattenivå. Det justeres minst på de høyeste nivåene, slik at marginalskatten på sist tjente krone blir litt lavere enn i 2016.

Skjermingsrenten for beregning av skjermingsfradrag ved beregning av skattepliktig utbytte økes med 0,5 prosentpoeng sammenlignet med dagens fastsettelse basert på renten på 3 måneders statskasseveksler. Endringen gjøres for å gi noe risikopremie for utbytte i skjermingen.
 

FORMUESSKATT

Bunnfradraget for formuesskatt foreslås økt til 1 480 000 kroner. Det foreslås ingen endringer i satser.

Regjeringen foreslår at det innføres en verdsettingsrabatt på 10 % for 2017, som økes til 20 % fra 2018. Det foreslås at rabatten skal omfatte aksjer, grunnfondsbevis, aksjeandelen av andeler i verdipapirfond, andeler i deltakerlignede selskaper, samt driftsmidler.

Verdsettingsrabatten for sekundærbolig og næringseiendom foreslås opprettholdt med 20 %. For at slik formue ikke skal være gjenstand for to rabatter, skal rabatten for ikke-børsnoterte selskaper som eier slik eiendom utfases. For å unngå økt formuesskatt i 2017, før hele rabatten på aksjer mv. er faset inn, verdsettes sekundærbolig og næringseiendom til 89 % ved beregningen av selskapets formuesskattegrunnlag.

Det foreslås en sjablonmessig reduksjon i verdsetting av gjeld tilordnet aksjer og driftsmidler med 10 % for 2017, som økes til 20 % fra 2018. Verdsetting av gjeld tilordnet sekundærbolig foreslås redusert med 20 %. Gjeldsreduksjonen vil motvirke at verdsettingsrabatten på tilhørende eiendel utnyttes til å skape netto gjeldsfradrag. Det foreslås at gjelden tilordnes eiendeler forholdsmessig basert på verdien av skatteyters samlede bruttoformue før verdsettingsrabatter.

Det foreslås en midlertidig regel for inntektsårene 2016 og 2017 om betalingsutsettelse av formuesskatten i to år for eiere av virksomheter med negativt resultat i årsregnskapet for kalenderåret før inntektsåret.

Regjeringen mener det ikke bør innføres en tidsbegrenset rabatt i formuesskatten for gründere ved børsintroduksjon. For verdsetting av fritidseiendom, varsles det at Finansdepartementet vil utrede forbedringer i dagens verdsettingssystem for fritidseiendom, som tidligst kan foreslås i budsjettet for 2018.

FINANSSKATT

I tråd med skatteforliket foreslår regjeringen at det innføres en finansskatt fra 2017. Finansielle tjenester er unntatt fra merverdiavgift. Hensikten med finansskatten er å bøte på svakheter ved merverdiavgiftsunntaket, herunder vridning i produksjon og forbruk mot finansielle tjenester og insentiv til egenproduksjon i finansforetak. 

Det foreslås at finansskatten gjennomføres gjennom to elementer. Det innføres en skatt på lønnsgrunnlaget i finanssektoren, med samme regler for beregning, saksbehandling og innkreving mv., som for arbeidsgiveravgiften. Skattesatsen er foreslått satt til 5 %. I tillegg videreføres overskuddsbeskatningen i sektoren på 2016-nivå, det vil si at skatten på alminnelig inntekt for finansnæringen ikke reduseres fra 25 til 24 %.

AKSJESPAREKONTO
 

Regjeringen foreslår at det blir innført en ordning med aksjesparekonto for privatpersoner. Formålet med ordningen er å gjøre det enklere og mer gunstig for privatpersoner å omfordele sparemidler i aksjer, og på den måten bidra til at småsparere i større grad investerer i aksjer.

Ordningen innebærer at gevinster ikke beskattes løpende, men først når midlene tas ut av kontoen. Utbytte fra aksjer og fondsandeler vil bli skattlagt, som i dag, ved innvinning.

NÆRINGSBESKATNING FOR ØVRIG
 

  • Vindmøllefartøy og rederibeskatning
    • Rederiskatteordningen utvides til å omfatte vindmøllefartøy. Skattefritaket i rederiskatteordningen skal etter forslaget ikke gjelde for vindmøllefartøy som opererer i norsk territorialfarvann.
  • Økt avskrivningssats for kjøretøy
    • Regjeringen foreslår å øke veibruksavgiftene på bensin og diesel med henholdsvis 15 og 35 øre pr. liter. For å kompensere for økte transportkostnader i næringslivet, foreslår regjeringen å øke avskrivningssatsen i saldogruppe C (lastebiler, varebiler mv.) til 24 %.
  • Skattefunn
    • Skattefunn-ordningen utvides ved at beløpsgrensen for kostnader ved egenutført forskning og utvikling (FoU) økes til 25 millioner kroner. Beløpsgrensen for innkjøpt FoU fra godkjente forskningsinstitusjoner økes til 50 millioner kroner. Samtidig foreslår regjeringen at summen av kostnadene til egenutført og innkjøpt FoU ikke kan overstige 50 millioner kroner.
  • Avvikling av startavskrivninger
    • Regjeringen foreslår å avvikle bestemmelsen om 10 % startavskrivning for maskiner og andre driftsmidler i saldogruppe d. Forslaget innebærer at eiendeler i saldogruppe d ikke kan avskrives skattemessig utover ordinær sats på 20 %.
  • Skattefritak for investeringstilskudd i distriktene finansiert med investerings- og bedriftsutviklingsmidler i landbruket, og for distriktsrettede investeringstilskudd, avvikles.
     
  • Arbeidsgivers dekning av utgifter til fagforeningsarbeid for tillitsvalgte gjøres skattefritt
    • Regjeringen foreslår at det avgjørende for skattefrihet etter den foreslåtte bestemmelsen er at kostnadene som dekkes er tilstrekkelig nært knyttet til utøvelsen av vervet som tillitsvalgt. Ordinære medlemskontingenter faller dermed utenfor det foreslåtte skattefritaket.
  • Kjøp av aksjer i arbeidsgivers selskap
    • Regjeringen foreslår å øke den skattefrie grensen for kjøp av aksjer i bedriften der den ansatte jobber fra 1 500 kroner til 3 000 kroner i inntektsåret.

 

Les nyhetsbrevet i sin helhet i PDF: nyhetsbrev_8_2016_-_statsbudsjettet.pdf