Partner og småbarnsmor; ingen umulighet

Trine Angell-Hansen, partner i RSM Norge - og mamma 

Ingen skal påstå at det er enkelt, men det er helt klart mulig. Trine har vist at du kan bli småbarnsmor samtidig som du er partner.

Det er intet unikt tilfelle å være partner og forelder, det er tross alt de aller fleste. Det hører dog til sjeldenhetene å bli forelder etter man har blitt partner.

- Jeg ble tatt opp som partner i RSM i 2012, forteller Trine, og snaue to år senere ble mannen min og jeg foreldre for første gang. Lillebroren kom 2,5 år senere. Legg til at jeg også sitter i styret til RSM, så skjønner de fleste sikker at de siste årene har vært en hektisk periode, kan man trygt si.

Å ikke ville velge

Det var aldri aktuelt for Trine å trappe ned karrieren, ei heller være mindre til stede enn andre mødre. Hun ønsket ikke å bli tvunget til å velge mellom foreldrerollen og karrieren. Da tenker nok de fleste at løsningen enten er en deltidsjobbende pappa, ev nanny.

- Mannen min har, som meg, en krevende stilling i næringslivet, og nanny har aldri egentlig vært aktuelt. Rett nok har vi vaskehjelp hver uke, men det er det flere enn småbarnsforeldre som unner seg. Likevel får vi dette til å gå, uten at jeg føler at vi forsaker noe. Vi har mye tid med barna. Karrieren går bra. Vi får trent. Det er rent og ryddig hjemme.
 

Staten tilrettelegger godt, arbeidsgiver også – da er det vel bare fair at man gjør sitt også.

Timet og tilrettelagt

For Trine har nøkkelen i stor grad vært å planlegge godt, samt at det er tilrettelagt for en småbarnstilværelse på jobben.

- Da jeg gikk ut i permisjon hadde vi en naturlig overføring av kunder til andre partnere, men en klar plan på at jeg skulle få tilbake ansvaret når jeg returnerte. Det var ingen gribber som prøvde å raske til seg «mine» kunder mens jeg var borte. Å være trygg på at jeg kom tilbake til samme jobb, var viktig.

Livet som revisor er på mange måter sesongarbeid, og det førte til at Trine la opp til et noe uvanlig permisjonsløp.

- Jeg delte opp min permisjon i to, og var på jobb 30. januar, litt over fire måneder etter at sistemann ble født. Jeg kunne dermed bidra i de tre mest hektiske månedene for en revisor, før jeg gikk tilbake igjen i permisjon. Joda, det stakk i mammahjertet å dra tilbake på jobben såpass tidlig, men jeg overlot jo guttungen i hendene til sin pappa. Dessuten fikk jeg jo ha siste del av permisjon i herlige vår- og sommermåneder snarere enn midt på den kalde og gufne vinteren.

Det er ikke til å legge skjul på at det krever å være mamma og partner, men det er i aller høyeste grad mulig.

- Noen vil kanskje kalle det å gå tilbake på jobb såpass tidlig for et offer, men for meg handler det mer om å være litt pragmatisk. Staten tilrettelegger godt, arbeidsgiver også – da er det vel bare fair at man gjør sitt også. Det er i perioder slitsomt, men det er fullt ut gjennomførbart. Tilgjengelighet og fleksibilitet er viktig, noe som rett som det er innebærer at siste del av arbeidsdagen gjennomføres når barna er i seng og matpakkene til neste dag er smurt. Det er det jo flere enn partnere som gjør.

Å prioritere oppgaver er blitt langt viktigere når jeg ikke kan sitte på jobben utover ettermiddagen. Når det ikke gir kundene noe merverdi, så fremstår det jo ikke fornuftig å sitte på jobben hver kveld. Du blir neppe en god revisor av det, og i alle fall ikke en spennende person av det.

Haster det?

En endring i Trines arbeidshverdag er måten hun prioriterer oppgaver på. Der alt tidligere ble gjort så snart som mulig, er hun i dag flinkere til å avklare om ting haster.

- Det høres kanskje banalt ut, men jeg spør nesten alltid kundene om når de trenger et svar, eller når de trenger en leveranse. Før bare kjørte jeg på og gjorde ting så snart som mulig og fikk dårlig samvittighet om jeg ikke leverte med en gang. Å prioritere oppgaver er blitt langt viktigere når jeg ikke kan sitte på jobben utover ettermiddagen. Når det ikke gir kundene noe merverdi, så fremstår det jo ikke fornuftig å sitte på jobben hver kveld. Du blir neppe en god revisor av det, og i alle fall ikke en spennende person av det.

Antall timer

Historisk sett har en revisjonsvirksomhet blitt drevet på basis av antall fakturerbare timer. Slik er det i stor grad ennå, men endringer er på vei der man snarere ser på verdien man tilfører snarere enn antall timer. Med små barn er det naturlig at antallet timer viet jobb synker, noe som kan fremstå som uforenlig med å være partner. Men den gang ei.

- I RSM har vi en avlønning blant partnere basert på likelønn. Samtidig har vi en avtale i bunn som er basert på et gitt antall timer som er forventet at alle legger inn. Det er et antall som absolutt er forenlig med en balansert småbarnstilværelse.

Hva skjer så dersom man ikke legger ned dette avtalte antallet timer? Svaret vil kanskje overraske deg. 

- Jeg får en avkortning i lønnen dersom jeg ikke jobber det avtalte antallet timer. Det høres kanskje ut som om det er urettferdig og fiendtlig overfor småbarnsforeldre, men det er faktisk snarere tvert imot. At det er etablert en avkortning er jo nettopp et bevis på at det er akseptert å prioritere litt annerledes i en småbarnsperiode. Hadde det ikke vært en avkortning hadde jeg hatt konstant dårlig samvittighet overfor alle de andre som la ned flere timer enn meg, som kanskje hadde ført til at jeg ikke følte meg fortjent til å fortsatt være partner.
 

Jenter må ville bli partner og ha tro på at de kan klare det. Man får ting langt oftere dersom man ber om dem, i stedet for å bare drømme om dem i stillhet.

Råd til andre kvinner

Trine er beviset på at det er mulig å være partner og bli mamma samtidig. Hun har noen få råd til andre kvinner som ønsker det samme.

- Jeg har hørt noen si at de mener mannen ikke er klar for å ta økt ansvar for barnet det første året. Det må vi bare legge fra oss, der vil de fleste vokse med oppgaven. I tillegg må jenter ville bli partner og ha tro på at de kan klare det. Man får ting langt oftere dersom man ber om dem, i stedet for å bare drømme om dem i stillhet.