Statsbudsjettet 2018

Regjeringen har i dag lagt frem sitt forslag til Statsbudsjett for 2018. Regjeringen fortsetter å følge linjen fra skattemeldingen og de signalene de har gitt de senere årene. Det er dermed ingen store overraskelser, men et budsjett for forutberegnelighet og stabilitet. Det er en fordel for norsk næringsliv, så vel som for Norge i konkurranse med andre land om å tiltrekke seg virksomheter og arbeidsplasser. Dermed vil nok også hovedlinjene om skatt og merverdiavgift være de samme etter budsjettforhandlingene, selv om det kan komme endringer frem mot budsjettvedtaket mot slutten av året. Nedenfor omtaler vi de viktigste endringene for skatt og merverdiavgift.

Innhold:

1. Oppfølging av skattereformen - redusert selskapsskatt og tilnærmet uendret personskatt 
2. Formuesskatt - uendret sats, økt rabatt på aksjer og driftsmidler
3. Fjerning av skatteklasse 2 
4. Endringer i firmabilbeskatningen
5. Endret beskatningstidspunkt av opsjoner i arbeidsforhold for små, nyetablerte selskaper
6. Innskrenkning i skattefritaket for inntekter fra utleie av egen bolig 
7. Endret beskatning av fondskonto
8. Endring i overgangsregelen for aksjesparekonto
9. Differensiert arbeidsgiveravgidt i energi- og transportsektor 
10. Betydelige endringer i eiendomsskatten 
11. Økt momssats på persontransport, hotellovernatting, kringkastingsavgift, museer, kinobilletter mv.  
12. Enkelte presiseringer i ny ordning for skattefavorisert individuell sparing til pensjon (IPS-ordningen) 
13. Begrensning i muligheten for tapsfradrag på aksjer når utbytte er skattefritt etter skatteavtale
14. Justering i konsernbidragsreglene - utenlandsk selskap med underskudd fra tidligere virksomhet i Norge
15. Endringer i finansskatten er utsatt 
16. Enringer i rentebegrensningsreglene er usatt 
17. Endring i hjemmehørendebegrepet er utsatt 

1. Oppfølging av skattereformen – redusert selskapsskatt og tilnærmet uendret personskatt

Selskapsskatten foreslås redusert fra 24 % til 23 % i tråd med skatteforliket. Dette gjøres ved reduksjon av skatt på alminnelig inntekt. Siden dette også er grunnbeskatningen for personer, oppjusteres derfor trinnskatten og faktoren i aksjonærbeskatningen tilsvarende, slik at skattenivået for personer og personlige aksjonærer opprettholdes omtrent uendret.

Oppjusteringene i trinnskatten gir ikke full utligning av redusert skatt på alminnelig inntekt, og effekten blir da en redusert marginalskatt på lønn mv, som vil være høyest for lavere lønnsnivåer. Marginalskatten vil med dette reduseres med mellom 0,79 prosentpoeng til 0,12 prosentpoeng fra 2017. Aksjonærbeskatningen (utbytte, gevinst mv.) beholdes uendret med en marginalskatt på 46,6 %.

I tillegg foreslås minstefradraget økt fra 44 % til 45 %, men ellers foreslås det kun en ren «lønnsjustering» av de beløpsmessige minste- og personfradragene.

2. Formueskatt – uendret sats, økt rabatt på aksjer og driftsmidler

Formuesskattesatsen beholdes uendret på 0,85 %, og innslagspunktet beholdes også på nominelle kr 1 480 000, som reelt innebærer en liten skjerpelse.

På aksjer og driftsmidler økes rabatten i formuesverdsettelsen fra 10 % til 20 %. Dette var varslet i fjor, men følges da opp i forlaget til årets statsbudsjett. Næringseiendom fikk i fjor egen rabatt på 20 %, men den går nå inn sammen med aksjer og driftsmidler. Det er gitt regler som sikrer at det ikke blir dobbeltrabatt som følge av at reglene for aksjer bruker fjorårets verdier, som da allerede inneholder rabatt på næringseiendommen i selskapet.

3. Fjerning av skatteklasse 2

Regjeringen foreslår å avvikle skatteklasse 2. Det innebærer at ektefeller, uansett størrelse på inntekt, vil bli skattlagt hver for seg for sin inntekt og hver ektefelle vil motta personfradrag i skatteklasse 1.

Det er imidlertid ventet at forslaget vil møte motstand ved behandlingen i Stortinget. Dersom forslaget vedtas, vil endringen tre i kraft fra og med inntektsåret 2018.

4. Endringer i firmabilbeskatningen

Den særskilte rabatten for elbiler i firmabilbeskatningen foreslås opphevet fra 2018, og dermed er det ikke lenger noen skatteinsentiver til å ha firmabil.

5. Endret beskatningstidspunkt av opsjoner i arbeidsforhold for små, nyetablerte selskaper

I tråd med varselet i revidert Nasjonalbudsjett for 2017 foreslås det å innføre en ny ordning for beskatning av opsjoner til ansatte i små oppstartselskap. Beskatningstidspunktet for opsjonen endres fra innløsningstidspunktet til realisasjonstidspunktet. På realisasjonstidspunktet beskattes eventuelt gevinst som en kombinasjon av lønnsinntekt og aksjegevinst, avhengig av hvordan verdien på aksjen har utviklet seg.

Ordningen har imidlertid følgende begrensinger, som gjør anvendelsesområdet svært snevert:

• Vil kun gjelde for ansatte i aksjeselskaper:
   
  • som er seks år eller yngre,
  • har 10 ansatte eller mindre (beregnet ut fra årsverk), og
  • har driftsinntekter og balansesum på 16 millioner kroner eller mindre.
• Den maksimale opsjonsfordelen for den enkelte er kr 30 000 i løpet av ansettelsesforholdet.
• Ordningen vil gjelde kun for personer som er ansatt 1. januar 2018 eller senere.
• I de omfattede selskapene kan ikke offentlig eierskap være mer enn 24 % og den ansattes eierandel kan ikke utgjøre mer en 5 %.
• Det stilles krav til omfanget av arbeidstakerens arbeidstid i selskapet.
• Den ansatte må sitte med opsjonen i minst tre år før innløsningen, samtidig som den må innløses innen ti år etter innløsningstidspunktet.

Dersom den ansatte slutter i selskapet, flytter utenlands eller har eid aksjene i mer enn fem år etter innløsningstidspunktet, vil opsjonsfordelen likevel beskattes på innløsningstidspunktet.

Ikrafttredelsen av ordningen er foreslått fra og med inntektsåret 2018. Imidlertid vil ordningen innebære statsstøtte og må derfor notifiseres til og godkjennes av ESA før den kan iverksettes.

6. Innskrenkning i skattefritaket for inntekter fra utleie av egen bolig

Det foreslås å avvikle skattefritaket ved korttidsutleie av egen bolig hvor eieren bruker minst halvparten av boligen selv, ved at leieinntekter fra utleieforhold som varer mindre enn 30 dager, skal beskattes som kapitalinntekt. For utleieforhold over 30 dager vil fritaket fortsatt gjelde. Typiske kortidsutleieforhold som vil bli rammet av forslaget er utleie av egen bolig via digitale plattformer som for eksempel Airbnb.

Det foreslås en nedre inntektsgrense for skatteplikten på kr 10 000 per inntektsår. Grensen gjelder for boligen i hele inntektsåret, og ikke per leieforhold.

Det foreslås videre å innføre et sjablongfradrag på 15 % av slik leieinntekt ved kortidsutleie av egen bolig, som rammes av de nye reglene. Følgelig skal 85 % av inntekten som overstiger kr 10 000 beskattes som kapitalinntekt.

Utleievirksomhet som er så omfattende at det anses som virksomhet, påvirkes ikke av de endrede reglene og skal fortsatt beskattes som virksomhetsinntekt.

7. Endret beskatning av fondskonto (unit link)

Investering i aksjer og andre verdipapirer gjennom fondskonto (også kjent som unit link) skal skattlegges likt med investering i verdipapirfond, når forsikringselementet er lite.

Etter gjeldende rett behandles investeringer i aksjer via en fondskonto etter reglene for kapitalforsikringer, og ikke etter reglene som gjelder for andre aksjeinvesteringer (aksjonærmodellen og fritaksmetoden), selv om forsikringselementet i avtalen er minimalt.

Etter det nye forslaget skal forsikringselementet anses som lite når det ved investors død og/eller uførhet betales et forsikringstillegg som er mindre enn 50 % av gjenstående sparebeholdning på investeringskontoen. Det samme gjelder når det ved forsikringstakers død eller uførhet blir utbetalt et fast beløp som utgjør mindre enn 100 % tillegg til det innbetalte sparebeløp på kontoen.

Departementet mener at det ikke bør være mulig å konvertere fondskonto til aksjesparekonto. Begrunnelsen er forskjeller på eiersiden. For fondskonto er det forsikringsselskapet som eier plasseringene, mens det for aksjesparekonto er personlige skattytere som eier aksjene innenfor aksjesparekontoen.

De nye reglene er foreslått med virkning fra og med inntektsåret 2019, slik at involverte selskaper og investorer skal ha rimelig tid til å tilpasse seg nytt regelverk.

8. Endring i overgangsregelen for aksjesparekonto

Overgangsperioden for aksjesparekonto forlenges til ut 2018. Som varslet foreslår departementet at aksjer, egenkapitalbevis og aksjefondsandeler som omfattes av ordningen kan overføres til aksjonærens aksjesparekonto med kontinuitet, altså uten at overføringen anses som en realisasjon av de finansielle investeringene, også i 2018.

9. Differensiert arbeidsgiveravgift for energi- og transportsektoren

Norge har en ordning med differensiert arbeidsgiveravgift, der satsen som hovedregel er bestemt av hvor foretaket driver virksomhet. Fra hovedregelen gjelder et unntak for energi- og transportsektoren, som må bruke full sats selv om foretaket driver i en sone med redusert sats.

Som følge av endringer i regelverket innenfor EU/EØS tillates nå at også transport- og energisektoren omfattes av ordningen om differensiert arbeidsgiveravgift. Det foreslås derfor at aktiviteter innen transport- og energisektoren igjen omfattes av ordningen med reduserte satser. Endringen vil gjelde fra 1. januar 2018.

10. Betydelige endringer i eiendomsskatten

Det foreslås flere store endringer når det gjelder eiendomsskatt. Den største endringen er at Regjeringen nå følger opp Sundvolden-erklæringen ved å avskaffe eiendomsskatt på arbeidsmaskiner og annet tilbehør i næringseiendom som er kategorisert som «verk og bruk» (typiske industribedrifter).

Videre foreslår Regjeringen at produksjonslinjer mv. i kraftanlegg heretter skal inngå som en del av kraftanlegget ved takseringen.

Den tredje endringen er at det foreslås å redusere eiendomsskattesatsen ved første gangs utskrivning, og senere økninger, fra 2 promille til 1 promille. Det innebærer at eiendomsskatten både vil være lavere det året den innføres, samt at den ikke vil kunne økes like fort som under dagens regler. Maksimal eiendomsskattesats skal fortsatt være 7 promille.

Endringene er foreslått å få virkning fra og med skatteåret 2019.

11. Økt momssats på persontransport, hotellovernatting, kringkastingsavgift, museer, kinobilletter, mv.

Regjeringen foreslår å øke dagens momssats på 10 % som gjelder for persontransport, hotellovernatting, kringkastingsavgift, adgang til museer, kino, fornøyelsesparker og større idrettsarrangementer, til 12 % fra og med 1. januar 2018. Det vises til at satsen ble økt fra 8 % til 10 % fra 1. januar 2016 i sammenheng med reduksjon av selskapsskatten, samt til Skatteutvalgets anbefaling om å skyve skattebyrden fra skatt på sparing og skatt på arbeid til blant annet skatt på forbruk. Regjeringen mener at det er viktig å fortsette å skyve skattebyrden i retning av skatt på forbruk.

12. Enkelte presiseringer i ny ordning for skattefavorisert individuell sparing til pensjon (IPS‑ordningen)

Den nye IPS-ordningen omfatter også tilknyttede forsikringer som gir rett til uføreytelser. Det var imidlertid noe uklart om ordningen også omfattet beskatningen av de tilknyttede uføreytelsene, slik at disse skulle beskattes som kapitalinntekt.

For å klargjøre at selve uføreytelsene ikke omfattes av IPS-ordningen, foreslås det endringer i lovteksten slik at det blir tydeligere at tilknyttede uføreytelser fremdeles er skattepliktig som arbeidsinntekt og personinntekt.

13. Begrensning i muligheten for tapsfradrag på aksjer når utbytte er skattefritt etter skatteavtale

Forslaget innebærer at når det i skatteavtale med fremmed stat er bestemt at utbytte skal være unntatt fra skattlegging i Norge, skal tap ved realisasjon av aksjene reduseres med mottatt utbytte de siste ti år. Forslaget er bare aktuelt der fritaksmetoden ikke kommer til anvendelse. Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med 12. oktober 2017.

Bakgrunnen for forslaget er å motvirke uønsket skatteplanlegging som følge av at det ved skattefrie utbytteutdelinger ikke er et krav om at inngangsverdien på aksjene skal nedskrives tilsvarende. Når aksjene senere selges, har det på grunn av at inngangsverdien ikke skal nedjusteres, hittil vært mulig å oppnå tapsfradrag på aksjene selv om selger ikke har hatt et reelt tap på investeringen.

14. Justering i konsernbidragsreglene – utenlandsk selskap med underskudd fra tidligere virksomhet i Norge

Det foreslås innført en regel om at et selskap som gir konsernbidrag kan få fradrag for konsernbidraget, i de tilfeller der et mottakerselskap innenfor EØS har et fremførbart underskudd fra tidligere virksomhet i Norge. Etter gjeldende regler må konsernbidraget være skattepliktig inntekt i Norge for mottaker for at giverselskapet skal få fradrag. Til gjengjeld innebærer forslaget at selskapet som mottar konsernbidrag, men som ikke lenger har virksomhet i Norge, tilsvarende må redusere sitt fremførbare underskudd.

Endringene fjerner en usikkerhet knyttet til om gjeldende begrensning i konsernbidragsreglene er forenlig med den frie etableringsretten under EØS-avtalen.

15. Endringer i finansskatten er utsatt

Selskapsskattesatsen reduseres generelt fra 24 % til 23 %, men for finansnæringen holdes den uendret på 25 %. Finansdepartementet opplyser videre at de arbeider med et forslag til regelendringer for å motvirke uheldige tilpasninger gjennom reglene om fellesregistrering av konsernselskap etter merverdiavgiftsloven. Ut over dette er det ikke foreslått endringer i reglene om finansskatt i statsbudsjettet for 2018.

Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2017, ba en samlet finanskomite om at departementet kommer tilbake med en ny vurdering av finansskatten i lys av konklusjonene til Hjelmeng-utvalget, som skal komme innen 1. januar 2018, «… med tanke på om den relative fordelingen mellom lønn og overskudd i finansskatten er optimal. Komiteen mener at økt finansskatt basert på overskudd, på bekostning av lønnsdelen, vil være en ønskelig retning.» Vi får vente og se hva som kommer ut av dette, men i den grad det blir en ny finansskattemodell, kan det antakelig ikke forventes at den vil foreslås med virkning før tidligst i 2019.

16. Endringer i rentebegrensningsreglene er utsatt

Forslaget om å utvide rentebegrensningsreglene til å omfatte ekstern gjeld er utsatt. Bakgrunnen for forslaget er å sikre at overskuddsflytting mellom flernasjonale konsern ikke skjer gjennom eksterne renter. Samtidig foreslås det unntaksregler for å skjerme ordinære låneforhold. Dette med bakgrunn i at når eksterne renter omfattes, øker faren for at også renter i ordinære låneforhold ikke kan fradragsføres. Det er foreslått en balansebasert unntaksregel som innebærer at dersom det norske selskapets (eller summen av de norske selskapenes) egenkapitalandel tilsvarer eller overstiger konsernets egenkapitalandel, så blir rentene ikke avskåret. I praksis vil en slik unntaksregel innebære at helnorske konsern ikke rammes av rentebegrensningsregelen. Bakgrunnen for unntaksregelen er at ESA har uttalt at gjeldende rentebegrensningsregel er i strid med EØS-retten, siden den mangler en unntaksregel.

I høringsrunden er det også kommet inn en rekke synspunkter på bl.a. den foreslåtte unntaksregelen. Finansdepartementet opplyser at de trenger mer tid til å vurdere synspunktene som er kommet etter høringsfristen, som var 3. august 2017. Departementet vil komme tilbake med forslag om endringer i rentebegrensningsregelen så snart som mulig, med sikte på at nye regler kan tre i kraft fra og med inntektsåret 2019.

17. Endring av hjemmehørendebegrepet er utsatt

Forslaget i Skatteutvalget i NOU 2014: 13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi, om å endre hjemmehørendebegrepet, slik at selskap som er stiftet i Norge alltid vil være hjemmehørende i Norge, er fortsatt under arbeid. Forslaget har til hensikt å sikre at selskap stiftet i Norge ikke kan bli skattemessig bostedsløse og således unngå beskatning som bosatt i noe land. For det andre ble det foreslått at selskap stiftet i utlandet også skal anses som hjemmehørende i Norge dersom «reell ledelse […] finner sted i eller fra Norge». Forslaget innebærer at det ikke bare er ledelsen på styrenivå som blir avgjørende, men en bredere vurdering av ledelse på styrenivå, daglig ledelse, samt hvor selskapets kontorer og virksomhet befinner seg. Endringen var foreslått gitt virkning fra og med inntektsåret 2018. Det orienteres om at Finansdepartementet tar sikte på å fremme et lovforslag for Stortinget så snart som mulig.

Les detaljene her: statsbudsjettet.no