Begrensning av fradrag for gjeld og gjeldsrenter for finansforetak med virksomhet i utlandet

Regjeringen vil stramme inn rentefradraget for finansforetak med virksomhet i utlandet for å dempe skattemotiverte tilpasninger. Målet er å hindre at både eksisterende og nye foretak flytter aktivitet til utenlandske filialer av rene skattehensyn, og samtidig sikre at fradrag gis der kostnaden faktisk hører hjemme. Med en ny direkte tilordningsmetode skal renter knyttet til utenlandsaktivitet ikke lenger redusere norsk skatt.

Regler om begrensning av fradrag for gjeld og gjeldsrenter er nødvendig for å beskytte det norske skattegrunnlaget i tilfeller der skattyter har formue eller inntekt i utlandet som etter skatteavtale ikke kan skattlegges i Norge. Uten slike begrensningsregler kunne skattyter fått fradrag i Norge for gjeld og gjeldsrenter som ikke har tilknytning til skattepliktig inntekt eller formue her.

I dagens lovverk reguleres dette av skatteloven §§ 4-31 og 6-91. Bestemmelsene angir en forenklet metode for fordeling av fradrag for gjeld og gjeldsrenter mellom et foretaks virksomhet i utlandet og i Norge. Metoden er en bruttoformuesmetode som tar utgangspunkt i forholdet mellom eiendeler tilordnet henholdsvis virksomhet i utlandet og skattyters samlede eiendeler ved årsslutt.
Den gjeldende bruttoformuesmetoden ble i sin tid særlig begrunnet i praktiske hensyn. Det har vist seg at regelen i mange tilfeller fungerer godt, men særlig for finansforetak har den klare svakheter som kan få store økonomiske virkninger. Dette skyldes at slike selskaper ofte har en stor andel finansielle eiendeler, noe som gjør det enklere for dem å tilpasse seg før årsslutt.

Dette ble blant annet belyst i en avgjørelse fra Høyesterett 12. november 2024, hvor et norsk selskap ble innrømmet store rentefradrag i Norge selv om kostnadene ikke hadde tilknytning til skattepliktig inntekt her. Virkningen var at skattyter fikk fradrag for de samme gjeldsrentene to steder. Gjeldende regel basert på bruttoformue kan for øvrig gi både høyere og lavere begrensning av gjeldsrenter enn det regelens formål skulle tilsi.

På denne bakgrunn sendte departementet 10. april 2025 på høring et forslag til en ny særskilt regel for finansforetak.

Forslaget innebærer at finansforetak med virksomhet i utlandet skal begrense fradrag for gjeld og gjeldsrenter etter en direkte tilordningsmetode, ikke etter dagens bruttoformuesmetode. I praksis betyr dette at man vurderer hver gjelds- og rentepost for seg, og spør hvilken del av virksomheten den faktisk finansierer. Renter som er tilknyttet aktivitet i utlandet, der inntekten etter skatteavtale ikke skattlegges i Norge, forslås dermed ikke å komme til fradrag i den norske inntekten. Metoden speiler skatteavtalenes artikkel 7, der filialen behandles som en egen enhet, og tilordningen skjer etter armlengdeprinsippet og en konkret vurdering av hva slags finansiering filialen ville hatt som selvstendig virksomhet. Dette gir symmetri mellom hvor inntekten skattlegges og hvor kostnaden fradragsføres.

Direkte tilordning avhjelper svakhetene ved dagens regelverk ved at rentene følger den delen av virksomheten de finansierer, i stedet for å fordeles etter eiendelsverdier ved årsslutt.

De nye reglene omfatter norske skattepliktige finansforetak etter finansforetaksloven § 1-3 som har virksomhet eller fast eiendom i utlandet hvor inntekten er unntatt fra norsk beskatning. Det vil si hvor filialen ligger i et land hvor Norge har en skatteavtale som har inntatt en unntaksmetode for inntekten. I og med at kreditmetoden for å unngå dobbeltbeskatning følger av de fleste skatteavtaler inngått etter 1992, og denne metoden trer i stedet for unntaksmetoden i skatteavtaler som også har blitt reforhandlet etter dette tidspunktet, vil nok stadig færre finansforetak med filialer i utlandet bli berørt av forslaget.

Forslaget gjennomføres ved parallelle endringer i skatteloven §§ 6-91 og 4-31, som begge regulerer fordeling av gjeld og gjeldsrenter.

Departementet anslår at forslaget vil øke statens inntekter fra selskapsskatt og finansskatt på overskudd med 2 mrd. kroner på årsbasis. Departementet foreslår at reglene trer i kraft straks, med virkning fra og med inntektsåret 2026. Regjeringen foreslår en regelendring i tråd med høringsforslaget.