istock-000048860400-large.jpg

Lønnstakere mottar gjerne i tillegg til ordinær lønn andre ytelser, som for eksempel dekning av forsikring, telefon eller internett privat. Mange arbeidsgivere arrangerer også sosiale begivenheter og reiser for sine ansatte, der kanskje også den ansattes familie deltar. Et vesentlig spørsmål å stille er hvordan disse naturalytelsene behandles skattemessig, og i forlengelsen av det om og hvordan ytelsen skal innberettes. I tillegg, hva med arbeidsgivers fradragsrett?

 

1. Skatteplikt på naturalytelser

En naturalytelse er en fordel arbeidsgiver yter til sine ansatte i annet enn penger. Naturalytelser er som det klare utgangspunkt skattepliktig arbeidsinntekt for den ansatte som mottar dette på tilsvarende måte som kontant lønn. Skattelovens utgangspunkt er altså skatteplikt når foretaket arrangerer julebord på Geilo eller sommertur til Lisboa for sine ansatte.

Men markeringer av jubileer og turer for foretaket kan i noen tilfeller unntas fra beskatning for mottakerne. I det følgende vil vi se på sosiale arrangement et foretak kan avholde uten skatteplikt for de som deltar på arrangementet. Slike arrangement omtales gjerne som rimelige velferdstiltak.

 

2. Beskatning av rimelige velferdstiltak

2.1 Generelt

Arbeidsgiver som arrangerer en velferdstur kan altså på nærmere vilkår være fritatt fra skatteplikt for den enkelte deltager. Slikt fritak forutsetter at følgende vilkår er oppfylt:

  1. Ytelsen er å anse som et velferdstiltak i skattemessig forstand
  2. Ytelsen kan karakteriseres som en naturalytelse
  3. Tiltaket er rimelig
  4. Tiltaket er for alle eller en betydelig gruppe ansatte i bedriften

 

At et arrangement anses som et velferdstiltak dreier seg kort og godt om at dette retter seg mot personer tilknyttet foretaket, og som har til hensikt å øke trivselen og dermed det sosiale arbeidsmiljøet. Videre må selve arrangementet være i arbeidsgivers regi.

Vilkår nr. 2 innebærer at arbeidsgiver for eksempel ikke kan gi et gavekort til velferdstur fritatt for skatt for den ansatte, dersom dette kan innløses i kontanter. Det har da ingen betydning at vilkårene ellers er oppfylt.

Velferdstiltaket må iht. vilkår 4 minst tilbys en stor gruppe ansatte og kan dermed ikke arrangeres kun for ledergruppen i selskapet.

Vilkårene i 1, 2 og 4 byr sjelden på problemer for arbeidsgivere. Større tvil knytter seg kanskje først og fremst til hva som menes med rimelige tiltak. Videre fremstår det muligens også som uklart om tiltakene kun kan tilbys foretakets egne ansatte. Dette vil vi komme nærmere inn på i henholdsvis pkt. 2.2 og 2.3 under.

2.2 Rimelige velferdstiltak

Vilkåret som gjerne byr på tvil er om dette kan anses som «rimelig». Det må vurderes konkret om et tiltak kan anses rimelig, men det skal legges særlig vekt på:

  1. Om velferdstiltaket er vanlig i arbeidslivet,
  2. verdien av det enkelte velferdstiltaket for den ansatte, og
  3. summen av de enkelte tiltakene i løpet av året

 

I dette ligger det at enkeltstående arrangement, som for eksempel julebord og jubileumsfest for runde år, normalt vil ligge innenfor hva som anses som rimelige tiltak. Dette gjelder vel å merke ikke dersom kostnadene til arrangementet er uforholdsmessig høye sammenlignet med hva som er vanlig i arbeidslivet, og eventuelt kommer i tillegg til en lang rekke øvrige arrangement. Utenlandsturer kan også være skattefrie, forutsatt at de ikke går utover hva som anses som rimelige kostnader. En relevant sammenligning er her om kostnadene for utenlandsturen overstiger kostnadene for en tilsvarende tur i Norge.

Slike enkeltstående arrangement kan kombineres med hotellopphold på inntil to overnattinger, og fortsatt anses som rimelig velferdstiltak. Overstiges antallet overnattinger, er vi tilbake til utgangspunktet nevnt i pkt. 1 og turen vil som sådan være skattepliktig for den ansatte.

Velferdstiltak på inntil to overnattinger kan kombineres med en tjenestereise, eksempelvis et fagseminar, slik at arrangementet kan utvides utover de to dagene. For at fagseminaret skal være skattefritt for deltagerne, må det dreie seg om et arrangement med et faglig innhold som er relevant for ansatte i foretaket. Det faglige innholdet må kunne dokumenteres.

Hver del (velferdstiltaket og fagseminaret) må vurderes for seg med hensyn til om det skal anses skattepliktig. Dersom vilkårene for hver av delene anses oppfylt, vil den samlede turen anses skattefri. Antall turer må også vurderes: Som et utgangspunkt vil inntil to turer med hotellopphold anses for ligge innenfor rammen av rimelige velferdstiltak, om vilkårene ellers er oppfylt (se pkt. 2.1).

Gitt at vilkårene over er oppfylt vil altså fagseminaret som arbeidsgiver arrangerer en langweekend til Lisboa være unntatt fra skatteplikt for deltakerne. Det samme gjelder for julebordshelgen på Geilo.

2.3 Hvem kan motta ytelser skattefritt

Det er som nevnt i pkt. 2.1 personer tilknyttet foretaket som kan motta rimelige velferdstiltak skattefritt. Dette er altså en noe videre krets enn kun de som formelt er ansatt i foretaket. 

Skattefritaket vil dermed kunne omfatte den ansattes families deltakelse på velferdstiltaket, gitt at kostnadene er innenfor rammen av hva som er rimelig. Det er imidlertid verdt å merke seg at dersom velferdstiltaket eksempelvis kombineres med tjenestereise for de ansatte, vil dekning av familiens kostnader for tjenestereisedelen anses som skattepliktig lønn for den ansatte.

Også andre enn familie kan anses for å være innenfor den kretsen av personer med tilknytning til foretaket som kan delta på et velferdstiltak uten å bli skattepliktig for denne fordelen. For eksempel vil styremedlemmer kunne delta på et sosialt arrangement i foretakets regi uten at dette medfører skatteplikt på ytelsen.

2.4 Fradragsrett for arbeidsgiver

Arbeidsgiver har fradragsrett for de kostnader den pådrar seg til rimelige velferdstiltak. Forutsetningen er her at kostnadene er pådratt i de ansattes interesser og knytter seg til arbeidsgivers virksomhet.

For tilfellet der arbeidsgiver også dekker kostnader for personer som ikke er knyttet til virksomheten, må fradraget avkortes slik at det kun kreves fradrag for de kostnader som forholdsmessig faller på personer tilknyttet foretaket.

 

3. Skattetrekk og rapportering av ytelsene

Oppfyller weekendturen til Lisboa vilkårene som gjennomgått over, vil den altså være unntatt fra skatteplikt for den ansatte. Når denne fordelen ikke er skattepliktig for den ansatte, vil den heller ikke være trekkpliktig eller innberetningspliktig.

Kommer man derimot til at turen er skattepliktig, vil den også være trekk- og innberetningspliktig for den ansatte som har mottatt denne fordelen. I dette tilfellet skal verdien av fordelen som velferdsturen utgjør innberettes via A-ordningen med A-meldingen.

Det er viktig å være bevisst på hvilke ytelser som er skattepliktige, og dermed trekk- og innberetningspliktige, slik at arbeidsgiver behandler ytelsene riktig. Manglende skattetrekk kan medføre at arbeidsgiver blir ansvarlig overfor skattemyndighetene for forskuddsskatten. Videre vil skattemyndighetene kunne ilegge tvangsmulkt for manglende rapportering av skattepliktige ytelser.

Vi anbefaler derfor å gjøre en vurdering i forkant for å sikre riktig behandling av fordelene som de ansatte vil motta.