Forenklet ESRS – Fra rapporteringsbyrde til praktisk verktøy

Den nye og forenklede ESRS-standarden er nå tilgjengelig i endelig versjon. RSMs foreløpige vurdering er at endringene vil gjøre ESRS langt mer håndterlig og til et mye mer praktisk og strategisk verktøy for bedriftene.

2025 markerte et veiskille for bærekraftsrapportering i Europa, og «Omnibus» har preget diskusjonene om bærekraft i næringslivet. Etter at EU innførte direktivet om bærekraftsrapportering (CSRD), erfarte mange selskaper at kravene var både omfattende og utfordrende å etterleve. Rapportene som ble utarbeidet i henhold til ESRS, fremsto ofte som laget for å tilfredsstille regelverket, og ga begrenset nytteverdi for både leserne og selskapet.

Erfaringene fra den første rapporteringsrunden har vist et tydelig behov for forenkling og tilpasning. Rapporteringsstandardene har derfor i løpet av 2025 blitt kraftig revidert og oppdatert i rekordfart. Den nye versjonen av ESRS er mindre omstendelig og byråkratisk, og vår foreløpige vurdering er at den vil bli langt mer relevant for bedriftene.

Vi har sammenstilt en kort oversikt over de viktigste endringene som har kommet fra EU knyttet til bærekraftsrapportering gjennom 2025.

Når blir ny ESRS gjeldende?

Endringene er i utgangspunktet planlagt å gjelde fra regnskapsåret 2027, men det pågår diskusjoner om de kan tre i kraft tidligere.

Det er ventet at norske myndigheter kommer med en endelig avklaring om muligheten for å innføre forenklinger allerede fra regnskapsåret 2025 i løpet av januar 2026. Foreløpig virker det som om selskapene i bølge 1 må følge den opprinnelige versjonen i ett år til.

Nye grenser for hvem som må rapportere

Et sentralt tema i diskusjonen har vært terskelverdiene for hvilke foretak som omfattes av rapporteringskravene. De nye grensene for rapporteringsplikt er nå satt til 1000 ansatte og 450 millioner euro i omsetning. For små og mellomstore bedrifter betyr dette et radikalt endret rapporteringslandskap og en betydelig lavere regulatorisk byrde.

Kort oppsummert: De viktigste forenklingene i ESRS

Forenklet dobbelt vesentlighetsanalyse: Forenklet dobbelt vesentlighet gir en tydeligere prosess, lavere dokumentasjonskrav og enklere ekstern revisjon. Prosessen rundt dobbelt vesentlighet har blitt betydelig klarere, og selskaper kan nå konsentrere seg om det som faktisk påvirker bedriften, og utelate det som åpenbart ikke er relevant.

Mer brukervennlig struktur: Standardene er blitt enklere å forstå og ta i bruk. De mest omfattende kravene er betydelig forenklet og tilpasset, noe som også gir et enklere samspill med øvrig rapporteringsarbeid. Denne opprydningen gjør også at man slipper å gjenta seg selv flere ganger, og skaper en rapportstruktur som blir langt mer leservennlig.

Redusert datakrav: Rundt 60 % færre obligatoriske datapunkter og fjerning av alle frivillige datapunkter.
Økt fleksibilitet: Med innføringen av prinsippet om «Fair Presentation» får virksomhetene større frihet til å presentere policyer, tiltak og mål på egne premisser. Rapporteringen handler nå ikke bare om å oppfylle krav, men også om å gi et rettferdig og nyttig bilde av bedriftens bærekraftsarbeid.

Hva betyr dette for din virksomhet?

For selskaper som nå faller utenfor rapporteringsplikten, åpner en forenklet ESRS nye muligheter til å velge et rammeverk som er mer tilpasset egne ressurser og behov. Til nå har VSME (Voluntary Standard for non-listed SMEs) vært det naturlige valget for mindre virksomheter, men for noen er VSME et for svakt utgangspunkt. Standarden ble opprinnelig ikke utviklet for rapportering i større virksomheter, og bærer noe preg av dette. Den forenklede ESRS-standarden tilbyr dermed et rammeverk som gir frivillig rapportering mer reell verdi, utover en formell etterlevelse av eventuelle kundekrav.

Vi vurderer det derfor slik at forenklet ESRS fremstår som et naturlig valg for de bedriftene som har egne bærekraftsambisjoner og som har kommet noe lenger i eget bærekraftsarbeid. Standarden gir en mer dekkende og komplett struktur, samtidig som rapporteringen får større troverdighet og blir mer harmonisert med den kvaliteten og de forventningene som er i ferd med å etablere seg i markedet.

Uavhengig av hvilket rammeverk som benyttes, gir frivillig bærekraftsrapportering som sådan en bedre oversikt over vesentlige ikke-finansielle forhold i og rundt virksomheten, og gjør det lettere å få tilgang til relevant nøkkeldata. Rapporteringen styrker dermed muligheten til å integrere bærekraft i virksomhetsstyringen. Med et praktisk og relevant rammeverk blir derfor bærekraftsrapportering et nyttig styringsverktøy for økt konkurransekraft og langsiktig verdiskaping, og den forenklede utgaven av ESRS fremstår som det beste alternativet for de mellomstore norske selskapene.