Linkedin
Facebook
Email
more
Det skal bli enklere og gunstigere å bruke aksjeopsjoner som lønn for ansatte i oppstartsselskaper. Regjeringens lovforslag, som nylig var på høring, inneholder en rekke forbedringer av gjeldende ordning.
Forslaget innebærer blant annet at gevinst opptjent på opsjonene skattlegges først når den ansatte selger aksjene sine, og da som ren aksjegevinst. Dette til forskjell fra dagens ordning, som innebærer at opsjonsgevinster skattlegges som lønn, og der skatteplikt utløses allerede når opsjonene innløses til aksjer.
Formålet med forslaget er å få til enkle og attraktive ordninger i oppstart- og vekstbedrifter. Den nye ordningen skal erstatte gjeldende særregler for skattlegging av ansatteopsjoner i små oppstartsselskap i skatteloven § 5-14 fjerde ledd.
Ansatteopsjonene
Aksjene tilknyttet opsjonene verdsettes ved tildelingen, der innløsningsprisen må være minst like høy som markedsprisen på aksjene på tildelingstidspunktet. Dette innebærer at det i utgangspunktet ikke kan ligge noen fordel i opsjonen på tildelingstidspunktet, i motsetning til dagens opsjonsordning.
Opsjonene må også være uløselig knyttet til den ansatte, noe som innebærer at de ikke kan overføres til holdingselskap, de skal ikke kunne omsettes og de kan heller ikke gå i arv. Opsjonene kan kun innløses i aksjer tidligst tre og senest ti år etter at opsjonene er tildelt. Videre må også opsjonene være tildelt etter 1. januar 2022, og de må gjelde arbeidsgiverselskapet.
Tildeling av ansatteopsjonene vil ikke utløse noen skatteplikt for den ansatte. Gevinst på opsjonen ved innløsning der aksjene har en høyere verdi enn innløsningsprisen, skattlegges ikke ved innløsning til aksjer slik som etter dagens regler.
I lovforslaget som skal komme til høsten, vil Finansdepartementet også foreslå grenser for hvor mange aksjer den enkelte ansatte kan få opsjoner på, og hvor mange bedriften kan tildele totalt.
Vilkår for selskapet
Det er foreslått at selskap som skal omfattes av ordningen må være ti år eller yngre på tidspunktet for tildeling av opsjonen. Selskapet kan også maksimalt ha inntil 50 årsverk og 80 millioner kroner i omsetning og balansesum. Videre er det foreslått at ordningen bare skal gjelde for aksjeselskaper, ikke ansvarlige selskaper, kommandittselskaper mv.
Arbeidsgiver skal rapportere om tildeling og innløsning av opsjoner, herunder innløsningskurs og markedsverdi. Arbeidsgiver må også beregne arbeidsgiveravgift og forskuddstrekk.
Vilkår for den ansatte
Det er et krav om at de ansatte i snitt jobber 25 timer per uke. De ansatte må heller ikke eie mer enn 5 % av selskapet før tildelingen av opsjonene.
Høringssvar
Fristen for høringssvar til ordningen var den 6. august 2021. Tilbakemeldingene som har kommet er i hovedsak positive, der det fremheves at den nye ordningen både er enklere og gunstigere enn gjeldende regelverk. Dette bidrar til å gjøre ordningen mer attraktiv fordi dagens regler gjør at opsjoner som rekrutteringsverktøy er lite attraktivt for gründer- og vekstselskaper i Norge. Det er også i høringssvarene fremhevet som positivt at den nye ordningen omfatter både større og eldre selskaper, samt at den gir en bedre forutsigbarhet.
Det er likevel fremmet flere innspill til forbedringer i ordningen. Det er blant annet trukket frem av Petter Bjerksund, professor ved NHH, at forslaget bør suppleres med en regel hvor den ansatte ved innløsning av ansatteopsjonen gis mulighet til å overføre aksjene til sitt private eierselskap til inngangsverdi, uten at dette utløser skatt. Et annet forslag fra Norsk Venturekapitalforening, er at innløsningstidspunktet for opsjonene bør kunne reguleres i avtale mellom den enkelte ansatte og bedriften. Det er også foreslått at bedriftene selv kan velge hvor stor opsjonsverdi selskapene tildeler ansatte og selskap.
Andre innspill, fremmet av blant annet Abelia, er at terskelverdien for balansesum i selskapenes regnskap bør økes fra 80 til 200 millioner, før selskapene anses for store til å dekkes av ordningen. Dette begrunnes med at en for lav grense vil føre til at mange selskaper, med stort vekstpotensial, vil falle utenfor ordningen.
Det er også stilt spørsmål, av både Regnskap Norge og Abelia, ved avgrensningene som er gjort mot enkelte næringer, herunder blant annet juridisk rådgivning, revisjon og regnskapsbransjen. Det er ikke gitt noen nærmere begrunnelse for avgrensningene utover at disse sammenfaller med gjeldende avgrensninger i den svenske ordningen. Denne avgrensningen kan være problematisk da den kan hemme innovasjon i enkeltbransjer, og foreslås derfor sløyfet.
Endelig forslag til ny skatteordning vil fremmes i statsbudsjettet for 2022. Departementet foreslår at den nye ordningen trer i kraft 1. januar 2022.
