Linkedin
Facebook
Email
more
Publisert på Estatenyheter.no 23.04.2020
De skattemessige rentebegrensningsreglene begrenser fradragsretten for renter i enkelte tilfeller, mens utgangspunktet er fradragsrett for alle renter. For konsern rammes fra 2019 også eksterne renter, men viktige unntak gjør at mange eiendomsselskaper unntas. Likevel er rapporteringsplikten omfattende, og mer omfattende enn mange er klar over.
Formålet med rentebegrensningsregelen er å motvirke at internasjonale konsern bruker rentefradrag for å gjøre skattetilpasninger, og bidra til likere konkurransevilkår mellom nasjonale og internasjonale virksomheter. Reglene er omfattende og kompliserte.
To regelsett
Rentebegrensningsregelen består fra og med inntektsåret 2019 av to regelsett:
- Selskap i konsern, også omtalt som konsernregelen (innført fra og med 2019)
- Selskap utenfor konsern, også omtalt som nærståenderegelen (innført fra og med 2014)
Rapportering i skattemeldingen
I forbindelse med de nye rentebegrensningsreglene for konsern, har skatteetaten oppdatert det tidligere skjemaet for begrensning av rentefradrag (RF-1315) og publisert et nytt skjema for unntaksregelen for selskap i konsern (RF-1509).
- RF-1315 om begrensning av rentefradrag
Veiledning til RF-1315 (RF-1317) - RF-1509 om unntak for rentebegrensning for selskap mv. i konsern
Veiledning til RF-1509 (RF-1510)
Disse skjemaene skal de fleste selskaper i konsern levere, med noen forenklinger nå under Covid-19.
Konsernregelen
Dersom samlede netto rentekostnader for den norske delen av konsernet overstiger terskelbeløpet på MNOK 25 i løpet av året, rammes konsernet av rentebegrensningsreglene. Konsernet kan la være å kreve skattemessig fradrag for deler av rentekostnadene for å holde seg under terskelbeløpet, og dermed ikke omfattes av reglene. Er konsernet under terskelbeløpet anvendes ikke konsernregelen, men nærståenderegelen kan komme til anvendelse likevel. Selskaper i konsern har alltid rapporteringsplikt, og skal levere RF-1315. Dette er imidlertid noe forenklet nå under Covid-19, gjennom en prinsipputtalelse fra Skattedirektoratet.
Nærståenderegelen
Hvem som er nærstående er definert i skatteloven, og nærståenderegelen kan komme til anvendelse også for selskaper i konsern som ikke rammes av konsernregelen. Dersom selskapets netto rentekostnader overstiger terskelbeløpet på MNOK 5, kommer rentebegrensningsreglene til anvendelse. Selskapet kan la være å kreve fradrag for deler av rentekostnadene for å holde seg under terskelbeløpet.
Unntaksreglene
Rentebegrensning kan unngås dersom egenkapitalandelen i den norske delen av konsernet er høyere enn egenkapitalandelen i det globale konsernet (+/- 2 %). I praksis innebærer det at helnorske konsern alltid er unntatt rentebegrensning etter egenkapitalunntaket. Helnorske konsern skal likevel levere skjemaene RF-1315 og RF-1509 (unntak for rentebegrensning for selskap mv. i konsern).
Selv om ikke konsernet kan påberope seg egenkapitalunntaket, kan enkeltselskaper i konsernet påberope seg unntaksregelen dersom de har en høyere egenkapitalandel enn det globale konsernet (+/- 2 %). Konsernregnskap som er grunnlag for beregning av konsernets egenkapitalandel, skal gjelde året før inntektsåret og være utarbeidet etter gitte regnskapsregler. Dette kan medføre mye ekstraarbeid, og bør derfor påbegynnes i god tid før skattemeldingen skal leveres. For 2019 er nå fristen for levering av skattemelding utsatt fra 31. mai til 31. august.
Fremførbart underskudd og konsernbidrag
Det er ikke uvanlig at eiendomsselskaper bruker konsernbidrag for å flytte kapital eller for å nette skattepliktig overskudd mot underskudd i andre konsernselskaper (for eksempel når et selskap har et stort underskudd på grunn av vedlikehold). Det er imidlertid ikke adgang til å anvende fremførbart underskudd eller avgi konsernbidrag til avregning mot beregnet avskåret rentefradrag.
Dette innebærer at i tilfeller der rentefradrag avskjæres, kan man få en positiv alminnelig inntekt og betalbar skatt selv om man har underskudd til framføring eller gir konsernbidrag.
