Norge
Languages

Languages

Revidert nasjonalbudsjett 2020

3_personer_lov.pngRegjeringen har i dag lagt frem forslag til revidert nasjonalbudsjett. Enkelte endringer skyldes Covid-19, men det foreslås også andre endringer både på skatte- og avgiftsområdet.


Innhold: 
1. Omgåelsesnormen – lovfestet gjennomskjæring
2. Arbeidsgiveravgift
3. Merverdiavgift
4. Elavgift for utvinning av kryptovaluta
5. Opsjonsskatteordningen for ansatte i små oppstartsselskaper
6. «Gründerfradraget» - skattefradrag for investering i oppstartsselskaper
7. Skattemessig startavskrivning for saldogruppe d (midlertidig)
8. Etablering av en egen skattemessig saldogruppe for skip i nærskipsfart (midlertidig)
9. Havbruksskatt
10. Petroleumsskatt
11. Eiendomsskatt


1. Omgåelsesnormen – lovfestet gjennomskjæring

Departementet begrenser skattefrihet for fisjon og salg til kun å gjelde eiendom

Fra 2020 ble den tidligere ulovfestede omgåelsesnormen lovfestet i skatteloven § 13-2. Ved vedtakelse av loven, uttalte Finanskomiteen i innstillingen til Stortinget at den praksisen som ble etablert ved ConocoPhilips III-dommen «ikke vil bli endret som følge av vedtakelsen av en ny bestemmelse i § 13-2 i skatteloven». Dette finner Finansdepartementet grunn til å kommentere i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Departementet hevder at det er uklart hvorvidt Finanskomiteens uttalelse sikter til høyesterettspraksis (overføring av fast eiendom) eller Skatteetatens etterfølgende praksis (overføring av alle typer eiendeler, herunder virksomhet). Departementet tolker innstilingen slik at omgåelsesregelen i § 13-2 kan benyttes på vanlig måte når annet enn fast eiendom utfisjoneres for deretter å selges skattefritt under fritaksmetoden. Departementet uttaler følgende:

  • Om fast eiendom plasseres i «single purpose» selskap fra starten av eller i «ei viss tid» før salget, vil transaksjonen stå seg. Det er mindre vanlig for andre typer eiendeler, som da kan være et tegn på skattetilpasning.
  • Omgåelsesregelen er mindre effektiv om den aldri skal kunne brukes når andre eiendeler enn fast eiendom blir overført på tilsvarende vis.
  • En bred avgrensning skaper risiko for at et arrangement kan bidra til et vesentlig endelig provenytap.
  • Prinsipielt er det problematisk at en skattyter kan velge om salget skal skje med skatteplikt eller som et skattefritt aksjesalg.

I avgjørelsen «ConocoPhillips III» ble salg av fast eiendom (kontorbygg) gjennomført som fisjon med etterfølgende aksjesalg for å få skattefritak etter fritaksmetoden. Om selskapet hadde solgt eiendommen direkte, ville det ha utløst gevinstskatt. Staten hevdet transaksjonen var skatteomgåelse, og kun for å unngå skatt. Høyesterett kom til at omgåelsesnormen ikke kunne benyttes i saken, og vektla i stor grad det at transaksjonen ikke var i strid med formålet bak fritaksmetoden (slike transaksjoner var også nevnt i lovforarbeidene til fritaksmetoden).

RSM sin vurdering

Vi mener at Finansdepartementets syn er i strid med Finanskomiteens uttalelse i forarbeidene til skatteloven § 13-2 og ConocoPhillips-dommen, men antar at Skatteetaten vil følge departementets syn og forsøke å gjennomskjære fisjoner med etterfølgende aksjesalg for andre eiendeler og annen virksomhet enn eiendom.

I ConocoPhillips III-dommen uttaler Høyesterett:

«Isolert sett er det naturligvis i strid med formålet med den alminnelige gevinstbeskatningsregelen dersom oljeselskapets gevinst ikke kommer til beskatning. Dette er imidlertid uten interesse fordi reglene i fritaksmodellen nettopp har til hensikt å unnta slike gevinster fra beskatning.

Etter fritaksmodellen unntas som nevnt selskapsaksjonærer fra beskatning av gevinst ved salg av aksjer. Den sentrale begrunnelse for å innføre denne ordningen var å forhindre at aksjeinntekter ble beskattet flere ganger, såkalt kjedebeskatning

(…)

Jeg har vanskelig for å se at resultatet av den aktuelle transaksjonen er i strid med formålet bak fritaksmodellen slik dette er beskrevet i forarbeidene. Verdiskapningen i eiendomsselskapet er på vanlig måte beskattet i den grad den har materialisert seg i form av opptjente inntekter i dette selskapet. Skattefritaket for gevinsten ved salg av aksjene medfører at verdiskapningen i eiendomsselskapet overføres til oljeselskapet uten ytterligere beskatning. Aksjeinntekten er ikke tatt ut av selskapssektoren, og kjedebeskatning er unngått i tråd med regelens formål.»

Høyesterett legger altså vesentlig vekt på formålet med fritaksmetoden, som er å unngå kjedebeskatning, og at fisjon med etterfølgende salg ikke er i konflikt med dette formålet. Dette er ikke noe som gjelder særskilt for eiendomsbransjen, og vi kan derfor ikke se at det er grunn til å gi ConocoPhillips III-dommen en slik snever anvendelse som Finansdepartementet legger til grunn, sett i lys av Finanskomiteens uttalelser i forarbeidene til § 13-2.

Vi skulle ønske Skatteetaten vil legge den samme praksisen til grunn som de har gjort etter ConocoPhillips III-dommen i 2014, og håper det vil komme nærmere avklaring rundt dette.

2. Arbeidsgiveravgift

Regjeringen har fremmet forslag om en midlertidig nedsettelse av arbeidsgiveravgifen med 4 prosentpoeng for mai og juni 2020.

Fastsetting av reduksjonen foreslås gjennomført ved at arbeidsgiver innberetter arbeidsgiveravgiften med ordinær sats som skatteetaten korrigerer før avgiften forfaller til betaling. Forslaget omfatter også arbeidsgiveravgift som er innberettet i andre termin med full sats for sykepenger eller lønnskompensasjon som refunderes fra NAV i tredje termin. Forslaget omfatter arbeidsgiveravgiften etter særlige satser for visse utsendte arbeidstakere fra USA og Canada.

For Nord-Troms og Finnmark som har 0-sats (sone IV), foreslås et lønnstilskudd som svarer til fire prosent av lønnsgrunnlaget.  Det er foreslått en avgrensing mot beløp på mindre enn kr 1000.  Arbeidsgiverne behøver ikke sende inn søknad om tilskudd. Skatteetaten vil beregne og utbetale tilskuddet ut fra innsendte a-meldinger for tredje termin 2020. Tilskuddet vil være skattepliktig etter de alminnelige reglene.

Regjeringen fremmer videre forslag om å utsette betalingsfristen for 3. termin fra 15. juli til 15. oktober 2020.

3. Merverdiavgift

Utvidelse av MVA-fritaket for aviser til å omfatte dybdejournalistikk

Regjeringen foreslår en utvidelse av gjeldende mva-fritak for aviser, slik at det omfatter både bredde- og dybdejournalistiske nyheter i trykket og digital utgave. Det betyr at det ikke bare er det som tradisjonelt har vært ansett som aviser som er fritatt, men at også en rekke tidsskrifter, typisk under Fagpressen, vil være omfattet.

For å komme inn under det utvidede fritaket forutsettes det at det skjer ukentlige oppdateringer eller oftere av den redaktørstyrte publikasjonen. Er oppdateringsfrekvensen lavere er man henvist til de begrensninger som ligger i den alminnelige tidsskriftsbestemmelsen, som bare tillater oppdatering maksimalt to ganger mellom hver utgave. Det er også et krav at publikasjonen skal være rettet mot allmenheten for å komme inn under avisfritaket. Det betyr at publikasjonen må ha et nedslagsfelt som når utover en gitt medlemsmasse, altså ikke bare gjelder medlemmer av en forening eller organisasjon.

Et tidsskrift bør normalt ikke slik vi leser lovforslaget, kun være forbeholdt medlemmer, dersom man ønsker å komme inn under det utvidede avisfritaket. Den journalistiske produksjonen må ha som strategi og formål å bidra til å opplyse, påvirke og delta i den generelle samfunnsdebatten. Det vedtektsfestede formålet vil ifølge lovendringsforslaget være sentralt i den vurderingen.

Utsatt frist for foreldelse av krav om merverdiavgiftskompensasjon

Regjeringen forslår å utsette fristen for foreldelse av kompensasjon av merverdiavgift for kommuner og fylkeskommuner. 

Kommuner og fylkeskommuner har en særlig kort foreldelsesfrist etter merverdiavgiftskompensasjonsloven og krav om kompensasjon for merverdiavgift for januar og februar foreldes 10. juni 2020. For å lette arbeidspresset som følge av tiltak som er satt i verk som følge av virusutbruddet, forslår Regjeringen å utsette foreldelsesfristen for krav påløpt i 1. termin 2020 fra 10. juni til 31. august 2020. Foreldelsesfristen faller da sammen med fristen for innlevering av skattemelding for mva-kompensasjon for 3. termin.

4. Elavgift for utvinning av kryptovaluta

Regjeringen foreslår å oppheve Stortingets vedtak om å innføre full elavgift for utvinning av kryptovaluta i store datasentre. Vedtaket er, i påvente av nødvendig avklaring med ESA om forholdet til statsstøttereglene, ikke iverksatt.

Forslaget begrunnes blant annet med at det rent faglig ikke er gode grunner for ulik behandling for datasentre etter hva kraften blir benyttet til, og at høringsinstansene var negative til vedtaksforslaget.

5. Opsjonsskatteordningen for ansatte i små oppstartsselskaper

Opsjonsskatteordningen for ansatte i små oppstartsselskaper ble innført og omtalt i forbindelse med statsbudsjettet for 2018 og endret i forbindelse med statsbudsjettet for 2020. Ordningen er ment å gjøre det enklere for små oppstartsselskaper å rekruttere og holde på ansatte.

I revidert nasjonalbudsjett for 2020 foreslås enkelte endringer:

  • Vilkåret om at den ansatte må ha startet i stillingen sin etter 1. januar 2018 foreslås fjernet.
  • Den øvre grensen for antall ansatte i selskapet foreslås økt fra 12 til 25 eller færre ansatte i året før tildeling av opsjoner.
  • Grensen for samlet driftsinntekt og balansesum i selskapet foreslås økt fra maksimalt kr 16 millioner til kr 25 millioner i inntektsåret før tildeling av opsjoner.

Endringene må godkjennes av ESA på grunn av reglene om statsstøtte i EØS-avtalen før de kan tre i kraft, men departementet legger opp til at reglene får virkning allerede fra og med inntektsåret 2020.

6. «Gründerfradraget» - skattefradrag for investering i oppstartsselskaper

Skattefradrag for investering i oppstartsselskaper - også kalt «gründerfradrag» - ble innført sommeren 2019, og innebærer at personlige investorer kan få fradrag i sin personlige inntekt for investeringer de selv eller deres personlig eide selskaper gjør i oppstartsselskaper.

Les mer om «gründerfradraget» her.

Etter tilbakemeldinger fra ESA foreslår departementet enkelte endringer/presiseringer i lovteksten (skatteloven § 6-53):

  • Departementet foreslår at det inntas eksplisitt i lovteksten at ordningen ikke kan benyttes av børsnoterte selskaper, som man tidligere har antatt følger av at ordningen kun gjelder aksjeselskaper (ikke allmennaksjeselskaper) og likestilte selskaper fra andre EØS-land.
  • Selskaper i økonomiske vanskeligheter kan ikke gi grunnlag for «gründerfradrag», og det foreslås å tas inn en henvisning til definisjonen av selskaper i vanskeligheter i Gruppeunntaksforordningen fra EU.
  • Det foreslås eksplisitt inntatt i loven at selskaper som ikke har oppfylt krav om tilbakebetaling av tidligere ulovlig mottatt statsstøtte, ikke kan få støtte etter ordningen.

7. Skattemessig startavskrivning for saldogruppe d (midlertidig)

Regjeringen foreslår å innføre 10 % startavskrivning for maskiner og andre driftsmiddel i saldogruppe d. Startavskrivningen innebærer at avskrivningssatsen det første året i driftsmiddelets levetid økes fra 20 % til 30 % for denne saldogruppen.

Tiltaket er midlertidig og skal bare gjelde for driftsmiddel ervervet etter at forslaget trer i kraft og ut året 2020. Endringen vil tre i kraft fra den tid departementet fastsetter i forskrift, med virkning for inntektsåret 2020. Innføring av tiltaket kan innebære statsstøtte etter EØS-avtalen, og endringen gjelder derfor ikke før tiltaket er godkjent av ESA.

Regjeringen vil i forbindelse med statsbudsjettet for 2021 vurdere en eventuell forlengelse av tiltaket for 2021. Forslaget er en del av tiltakene for å stimulere investeringer og skape vekst i økonomien etter covid-19 utbruddet.

Stortinget ba regjeringen om å etablere en egen midlertidig skattemessig saldogruppe for skip (utenfor tonnasjeskatteordningen) i nærskipsfart, med 20 %, i stedet for 14 %, årlig avskrivning. Regjeringen følger opp Stortingets anmodning, men anbefaler ikke forslaget ettersom det kompliserer skattesystemet og vil gi høye administrative kostnader i forhold til nytten for næringslivet. Det vil heller ikke bidra til økt aktivitet i økonomien å øke avskrivningssatsen for skip som allerede er ervervet.

Regjeringen foreslår imidlertid at Finansdepartementet gis en forskriftshjemmel til å innføre en midlertidig saldogruppe for skip i nærskipsfart med avskrivningssats på 20 % for nyervervede skip i 2020, som er ervervet fra en uavhengig part og fra virkningstidspunktet for et slikt forslag.

Tiltaket kan innebære statsstøtte etter EØS-avtalen, og må godkjennes av ESA før det kan tre i kraft.

9. Havbruksskatt

Regjeringen har i revidert nasjonalbudsjett for 2020 foreslått innføring av produksjonsavgift på produksjon av laks, ørret og regnbueørret.

Forslaget innebærer en produksjonsavgift på 40 øre per kg produsert laks, ørret og regnbueørret.

Regjeringen oppnevnte i 2018 Havbruksskatteutvalget for å vurdere hvordan skattesystemet for havbruk bør utformes for å bidra til at fellesskapet får en andel av den ekstraordinære avkastningen som kan oppstå i næringen. Havbrukstillatelser utstedes av staten og gir en beskyttet og tidsubegrenset rett til nærings­utøvelse. Grunntanken bak innføringen av et slikt skattesystem er at utnyttelsen av naturressursene skal tilfalle fellesskapet som stiller naturressursene til disposisjon. Utvalget utredet både en overskuddsbasert grunnrenteskatt og en produksjonsavgift.

I revidert nasjonalbudsjett for 2020 har regjeringen fremmet forslag om å innføre produksjonsavgift for produksjon av laks, ørret og regnbueørret i havbruksnæringen. Produksjonsavgiften er foreslått til 40 øre per kg produsert fisk. Regjeringen mener en slik produksjonsavgift, i kombinasjon med fremtidige auksjonsinntekter fra tildeling av havbrukstillatelser, vil være en hensiktsmessig måte å hente inn midler til fellesskapet på. Det foreslås ingen overskuddsbasert grunnrenteskatt.

Produksjonsavgiften vil bli foreslått innført i statsbudsjettet for 2021, med virkning fra 1. januar 2021. Avgiften skal for første gang innbetales som en etterskuddspliktig skatt i 2022.

Inntektene fra produksjonsavgiften vil gå inn i Havbruksfondet og deretter fordeles etter fordelingsnøklene som til enhver tid gjelder i fondet.

For næringen vil forslaget innebære en noe økt skattlegging sammenlignet med i dag.

10. Petroleumsskatt

På bakgrunn av virusutbruddet og lav oljepris, har regjeringen foreslått midlertidige endringer i petroleumsskatten som vil gi tidligere fradrag, slik at betalingen av skatt utsettes og selskapenes likviditet bedres.

Forslaget følger av en egen proposisjon om endringer i petroleumsskatten, som kan leses her.

Selskap som driver utvinning og rørledningstransport av petroleum på norsk kontinentalsokkel, blir skattlagt etter særreglene i egen petroleumsskattelov. Kostnader til kjøp av rørledning og produksjonsinnretning avskrives lineært over seks år. Ved fastsettingen av grunnlaget for særskatt blir det gitt et særskilt fradrag, friinntekten, som utgjør 5,2 % av kostprisen for driftsmidlet.

Konkret foreslår regjeringen umiddelbar utgiftsføring av investeringer i særskattegrunnlaget med tillegg av en friinntekt på 10 %. Forslaget gjelder fra 2020 til 2024. Videre foreslås det at skatteverdien av underskudd og ubenyttet friinntekt for 2020 og 2021 kan kreves utbetalt. Gjennom endringene vil fradrag for investeringer bli fremskyndet og skatteverdien av negative skattegrunnlag utbetalt. Formålet er å sette oljeselskap i stand til å gjennomføre investeringer. Forslagene anslås samlet å tilføre oljeselskapene likviditet på kr 100 milliarder for 2020 og 2021.

11. Eiendomsskatt

Økt minstegrense for utskrivning av eiendomsskatt

Minstegrensen for å betale eiendomsskatt økes fra kr 50 til kr 300, slik at skattytere som får utskrevet mindre enn kr 300 på sin eiendom slipper å betale eiendomsskatt. Endringen får virkning fra eiendomsskatteåret 2021.

Maksimal sats for eiendomsskatt på bolig og fritidsbolig

Regjeringen har tidligere varslet redusert maksimal eiendomsskattesats for boliger og fritidsboliger fra 5 til 4 promille, men varsler nå at de tar sikte på å endre dette først fra 2022. Den maksimale eiendomsskattesatsen er dermed fortsatt 5 promille for boliger og fritidsboliger, og 7 promille for annen eiendom/næringseiendom.

Les mer om eiendomsskatt her.

 

Les detaljene fra regjeringen her: statsbudsjettet.no

 

Har du spørsmål? 

advokatpartnere.pngTa gjerne kontakt med Marianne, Johan, Synne eller Morten, våre partnere i RSM Advokatfirma.

 


Les vår nyhetsartikkel om statsbudsjettet 2020 her.


Ønsker du å motta nyhetsbrev fra oss? Registrer deg her

Kontakt

Hvordan kan vi hjelpe deg?

Bruk gjerne vårt kontaktskjema for å sende inn dine spørsmål eller kommentarer. 

Kontakt oss