Revidert nasjonalbudsjett 2026

I dag ble revidert nasjonalbudsjett for 2026 lagt frem. Finansministeren uttalte tidligere i dag på Politisk kvarter at det ikke er et mål at revidert nasjonalbudsjett skal være spennende. Det er først og fremst en justering av kursen – basert på hvordan økonomien faktisk utvikler seg. Det stemte også ganske bra, selv om det er enkelte endringer på skatteområdet som likevel merkes i praksis.

Formuesskatt - Grensen for den laveste verdsettelsen av bolig økes

Regjeringen øker grensen for lavere verdsettelse av bolig i formuesskatten fra 10 til 14 millioner kroner. Under denne grensen er verdsettelsesrabatten 75 %, mens den for verdier over grensen er 30 %.

Fra 2026 har staten innført en ny modell for å beregne boligverdier i for formuesskatteformål. Denne gir høyere verdier enn tidligere.

Endringen vil også kunne påvirke eiendomsskatten fra og med 2028 for de rundt 130 kommunene som har valgt å bruke Skatteetatens formuesverdier som grunnlag for eiendomsskatt. Disse kommunene vil imidlertid ikke påvirkes av den økte grensen for lav verdsettelse, ettersom det er opp til den enkelte kommune å fastsette eventuelle bunnfradrag og eiendomsskattesats.  

Foreslått endring i grunnrenteskatten gjennomføres ikke

I statsbudsjettet for 2026 foreslo regjeringen å senke grensen for når vannkraftverk blir omfattet av grunnrenteskatt, fra 10 000 til 1 500 kVA. Bakgrunnen var blant annet å motvirke tilpasninger for å unngå grunnrenteskatt.

I revidert nasjonalbudsjett fremgår det at Stortinget har bedt regjeringen om å opprettholde dagens grense i inneværende stortingsperiode. Gjeldende regelverk videreføres derfor uendret.

Økt skattefradrag for pensjonsinntekt

Regjeringen foreslår å øke skattefradraget for pensjonsinntekt til 37 600 kroner, slik at minstepensjonister fortsatt ikke skal betale skatt. Samtidig økes nedtrappingssatsen til 17,4 %, som innebærer at fradraget fases raskere ut ved høyere pensjoner.

Norgespris – økte bevilgninger til strømstøtte

I revidert nasjonalbudsjett foreslår regjeringen økte bevilgninger til Norgespris og strømstøtteordningen. Bakgrunnen er at høye strømpriser gjennom vinteren har gjort ordningene dyrere enn tidligere anslått.  

De samlede bevilgningene økes fra i overkant av kr 10 milliarder kroner til om lag 21,5 milliarder kroner.

Dette innebærer imidlertid ingen ytterligere besparelser for husholdningene, men er i hovedsak en oppjustering av statens kostnader som følge av at ordningene har blitt dyrere enn forventet.

Gjennomføring – Videre forhandlinger

Til tross for at årets reviderte budsjett fremstår som relativt moderat og uten store endringer, kan det likevel bli utgangspunkt for mer interessante runder i Stortinget. Kombinasjonen av en mindretallsregjering og behovet for støtte fra andre partier gjør at også mindre saker fort kan bli gjenstand for forhandlinger og justeringer.

Høringsforslaget om skattemessig innbetalt kapital er foreløpig ikke fulgt opp og ble ikke omtalt i revidert nasjonalbudsjett.