istock-000049555116-large.jpg

I slutten av forrige uke kom de nye regjeringspartiene med sin regjeringsplattform, den såkalte Granavolden‑plattformen. Der kom de med flere signaler om hvordan de ønsker å utvikle skatte- og avgiftssystemet de nærmeste årene, og vi omtaler her noen av de viktigste signalene og gir våre kommentarer til dem.

Videre reduksjon i det totale skatte- og avgiftsnivået

At regjeringen varsler videre reduksjon i det totale skatte- og avgiftsnivået, kan innebære at selskapsskattesatsen kommer til å bli ytterligere redusert fra dagens 22 % i årene fremover. Scheel‑utvalget foreslo i sin utredning fra 2014 å redusere selskapsskatten til 20 %. Gjennomsnittet i EU ligger nå lavere enn 22 %, så hvis Norge reduserer selskapsskatten ytterligere, så er det i samsvar med utviklingen i andre land det er naturlig for Norge å sammenligne seg med.

Regjeringen har også som mål å forbedre og forenkle skattesystemet ved å gjennomgå skattefradrag som har liten tilknytning til inntekt og arbeid. Det kan imidlertid stilles spørsmål ved om de er på rett vei når de nylig har innført kompliserende regler om naturalytelser i arbeidsforhold.

Andre varslede skattereduksjoner:

  • Redusere satsen for eiendomsskatt med ytterligere én promilleenhet for boliger og fritidsboliger fra 5 til 4 promille. En slik reduksjon er da ikke tenkt å omfatte næringseiendom, som fortsatt har en maksimal eiendomsskattesats på 7 promille.
  • Fortsette nedtrapping i formuesskatten for arbeidende kapital. Finansdepartementet har foreløpig ikke funnet noen bedre måte å få til det på enn å gi skatterabatt på aksjer, driftsmidler, mv. så sannsynligvis innebærer dette ytterligere økt rabatt fra dagens verdsettelse til 75 % av underliggende formuesverdier. Dette er en rabatt som også kommer rene holdingselskaper til gode, uavhengig av hvordan de har plassert investeringene sine. Man må regne med en tilsvarende endring i satsen for reduksjon av gjeldsrentefradraget.

Varslede avgiftsendringer:

  • Gjennomgå og forenkle merverdiavgiftssystemet med mål om å redusere antall satser. Dette kan innebære at de reduserte satsene fases ut eller slås sammen til én redusert sats. I dag er det tre satser (i tillegg til nullsats) – en generell sats på 25 %, en redusert sats på 15 % som i hovedsak gjelder næringsmidler, og en lav sats på 12 % som bl.a. gjelder persontransport, hotell- og reiselivsnæringen, samt deler av kulturområdet. For å dekke inn den foreslåtte reduksjonen i selskapsskatten er det sannsynlig at det er satsen på 15 % som beholdes og at 12%-satsen økes til samme nivå.
  • Innføre avgiftsfritak for elektronisk utgave av tidsskrift som finnes i trykket utgave.
  • Arbeide internasjonalt for gjensidig reduksjon i tollsatsene for å bidra til økt frihandel.
  • Trappe opp den flate CO2-avgiften med fem prosent årlig for alle sektorer frem til 2025 og vurdere videre opptrapping etter 2025, samt tilsvarende opptrapping av andre relevante «miljøavgifter».
  • Videreføre skattefordelene for el-bil når det gjelder engangsavgift og merverdiavgift i hele perioden for å nå 2025‑målene, samt starte arbeidet med et bærekraftig bilavgiftssystem etter 2025.
  • Avvikle grensen for avgiftsfri import i 2020. Muligheten for avgiftsfri import under kr 350 har vært kritisert av handelsnæringen ettersom den innebærer en ulempe for norsk handel kontra netthandel fra utlandet. Denne forskjellsbehandlingen varsles nå fjernet fra 1. januar 2020.

I tillegg er det varslet at arveavgiften ikke vil bli gjeninnført. Ettersom enkelte av partiene i opposisjon er for å gjeninnføre arveavgift, kan det være grunn til å gjennomføre økonomisk generasjonsskifte før neste stortingsvalg (høsten 2021).

Endringer eller utvidelser av insentiv- og støtteordninger

  • Styrke den generelle ordningen for gunstig kjøp og tildeling av aksjer og opsjoner i egen bedrift. Endringer i disse reglene vil forhåpentligvis gjøre opsjonsprogrammer mer aktuelt enn det er etter dagens skatteregler.
  • Vurdere om aksjesparekontoordningen kan inkludere unoterte aksjer. Det må en slik utvidelse til for at aksjesparekontoer skal bli et reelt alternativ til eget holdingselskap. Overgangsordningen for noterte aksjer er forlenget til å gjelde ut 2019, noe som innebærer at det er gunstig å flytte noterte aksjer med gevinst inn på en aksjesparekonto, mens tap bør realiseres på privat hånd. Hvis ordningen utvides til å også omfatte unoterte aksjer, kan det forventes en tilsvarende overgangsordning for unoterte aksjer.
  • Vurdere forbedringer i skattefunnordningen.

Oppfølging av BEPS-arbeidet

Regjeringen varsler også fortsatt oppfølging av BEPS‑arbeidet (Base Erosion and Profit Shifting), gjennom at de skal forebygge overskuddsflytting for å sikre skattegrunnlaget og være en pådriver internasjonalt for langsiktige og prinsippbaserte fellesløsninger mot skatteomgåelse. Kontrollarbeidet rundt internprising og utvidelsen av rentebegrensningsreglene er eksempler på dette arbeidet.

Utredning av modell for minstefradrag for selvstendig næringsdrivende

Regjeringen varsler også at de vil utrede en modell med minstefradrag for selvstendig næringsdrivende, som alternativ til faktiske fradrag. Dette vil innebære en betydelig forenkling for mange selvstendig næringsdrivende.