Linkedin
Facebook
Email
more
Skattekommisjonen la 24. juni 2026 frem sin rapport «Veien mot et bedre og mer forutsigbart skattesystem». Rapporten er ment å danne grunnlag for en bredere skattereform og et mulig skatteforlik på Stortinget. Mandatet har vært å vurdere hvordan skattesystemet kan bli mer konkurransedyktig for norsk næringsliv, samtidig som hensyn til fordeling, proveny, effektiv ressursbruk, husholdningenes levekostnader og administrative kostnader ivaretas.
Kommisjonens hovedbudskap er ikke en full omlegging av skattesystemet, men en justering av balansen mellom ulike skatter. Rapporten peker særlig på behovet for mer stabilitet og forutsigbarhet, lavere skatt på enkelte former for eierskap og arbeid, og et bredere og mer nøytralt skattegrunnlag. Samtidig foreslås flere tiltak for å tette mulige hull i regelverket og sikre at inntekter som i realiteten er eierinntekter, faktisk kommer til beskatning.
Stabilitet og brede skattegrunnlag som bærende prinsipp
Et gjennomgående prinsipp i rapporten er at skattesystemet bør være mest mulig nøytralt, enkelt og forutsigbart. Kommisjonen legger vekt på at hyppige og uventede endringer i skattereglene svekker tilliten til systemet og kan påvirke investeringer, eierskap og kapitaltilgang negativt. Det er derfor et uttalt mål at forslagene skal kunne samle et bredt politisk flertall og stå seg over tid.
Dette forklarer også hvorfor kommisjonen på flere områder foreslår å videreføre hovedstrukturen i dagens system. Selskapsskatten foreslås holdt uendret på 22 prosent, og fritaksmetoden foreslås videreført som et sentralt element i selskaps- og aksjonærbeskatningen. Begrunnelsen er at disse reglene gir en relativt stabil og internasjonalt gjenkjennelig ramme for investeringer gjennom selskaper.
Selskapsskatt og aksjonærbeskatning: Videreføring, men med strammere regelverk
Kommisjonen foreslår ikke å redusere skattesatsen på aksjeinntekter for personlige aksjonærer. Dagens effektive sats på 37,84 prosent foreslås videreført. I stedet anbefaler kommisjonen at eventuelle lettelser prioriteres i formuesskatten fremfor i utbytte- og gevinstbeskatningen. Dette innebærer at samlet skatt på selskapsoverskudd som tas ut til personlig aksjonær i hovedsak vil bestå som i dag.
Samtidig foreslås det flere endringer og utredninger som skal sikre at aksjeinntekter faktisk kommer til beskatning. Kommisjonen peker blant annet på behovet for å vurdere realisasjonsbeskatning ved arv og gave til upersonlige skattytere, typisk der aksjer overføres til et holdingselskap. Formålet er å hindre at latent gevinst i praksis kan falle bort eller bli varig utsatt gjennom kombinasjonen av kontinuitetsregler og fritaksmetoden.
Kommisjonen anbefaler også at reglene om privat konsum i selskap vurderes på nytt. Det tidligere forslaget om såkalt «monsterskatt» ble ikke fulgt opp etter høringen i 2022, men kommisjonen mener at privat bruk av selskapseide eiendeler fortsatt er en utfordring for legitimiteten i skattesystemet. Anbefalingen er derfor å utrede mer målrettede regler enn de som tidligere har vært foreslått.
Videre anbefales det å følge opp arbeidet med innbetalt kapital, og å utrede kildeskatt på utbetaling ved likvidasjon til utenlandske eiere. Kommisjonen peker også på at syntetiske aksjer og enkelte fordringsgevinster bør vurderes nærmere, fordi dagens regler i enkelte tilfeller kan gi lavere beskatning enn ordinære aksjeinntekter.
Skjermingsfradraget foreslås forbedret
Et viktig, men mer teknisk, forslag gjelder skjermingsfradraget. Flertallet foreslår at ubenyttet skjerming ikke lenger skal gå tapt ved realisasjon av aksjen, og at skjermingsrenten i større grad bør baseres på en langsiktig statsobligasjonsrente. Hensikten er å styrke nøytraliteten i aksjonærmodellen og redusere forskjellsbehandling mellom ulike former for kapitalavkastning.
Dette er et forslag som kan få praktisk betydning for langsiktige eiere, særlig der avkastningen kommer ujevnt over tid. Dersom skjerming i større grad kan utnyttes, vil modellen bedre skjerme normalavkastningen og konsentrere beskatningen om meravkastning. Forslaget endrer likevel ikke den overordnede prioriteringen: Kommisjonen vil heller prioritere lavere formuesskatten enn på lavere utbytteskatt.
Formuesskatten: Lavere sats, bredere grunnlag og færre rabatter
Formuesskatten er det området hvor kommisjonen foreslår de mest markante endringene. Skatten foreslås ikke avviklet, men reformert. Hovedgrepet er én lavere sats, kombinert med et bredere og mer ensartet skattegrunnlag. Kommisjonen peker på et intervall for satsen på mellom 0,25 og 0,75 prosent, mot dagens høyere satser.
Samtidig foreslås verdsettelsesrabatter fjernet, blant annet for aksjer, driftsmidler og bolig. Et slikt grep vil gjøre systemet mer nøytralt mellom ulike formuesobjekter, men innebærer også at effekten for den enkelte skattyter vil avhenge sterkt av hvor i intervallet satsen settes. For noen eiere kan lavere sats gi betydelige lettelser, mens bortfall av rabatter trekker i motsatt retning.
Kommisjonen foreslår også å øke det generelle bunnfradraget til 2 millioner kroner og å innføre et eget bunnfradrag for primærbolig. Ved en høy formuesskattesats mener kommisjonen at bunnfradraget for primærbolig bør være minst 7 millioner kroner. Dette skal bidra til å skjerme ordinær boligformue, samtidig som særskilte rabatter erstattes av mer transparente bunnfradrag.
For næringslivet er den prinsipielle betydningen stor. Kommisjonen anerkjenner at formuesskatten kan påvirke norsk eierskap, likviditet og investeringskapasitet, men velger en reformlinje fremfor avvikling, med fortsatt formuesskatt som del av det norske skattesystemet.
Utflyttingsskatten foreslås justert, ikke fjernet
Kommisjonen foreslår også justeringer i reglene om utflyttingsskatt. Dagens regel om at 70 prosent av utbytteutdelinger skal gå til nedbetaling av fastsatt utflyttingsskatt foreslås redusert til 37,84 prosent, tilsvarende skattesatsen på aksjeinntekter. Dette skal dempe likviditetsbelastningen for personer som omfattes av reglene.
I tillegg foreslås unntak for personer med midlertidig botid i Norge, samt at det vurderes fradrag for etterfølgende verdifall innen en viss periode etter utflytting. Flertallet ønsker å videreføre 12-årsregelen, mens et mindretall mener regelen bør oppheves. Dette viser at utflyttingsskatten fortsatt er et politisk og prinsipielt krevende område, der hensynet til skattefundamentet må balanseres mot mobilitet, kapitaltilgang og internasjonal konkurranseevne.
Merverdiavgift og forbruk: En moderat skatteveksling
Kommisjonens rapport peker i retning av en viss skatteveksling fra inntekt til forbruk. På merverdiavgiftsområdet foreslås ingen total reform, men et enklere og mer enhetlig system. Den mest konkrete endringen er at den lave merverdiavgiftssatsen på 12 prosent foreslås økt til 15 prosent.
Videre foreslås det å utrede om reglene for frivillig forhåndsregistrering bør endres for å legge bedre til rette for at inngående merverdiavgift kan fradragsføres fra oppstart og som i større grad vil være sammenfallende med reglene i EU-land. Det er særlig aktuelt for virksomheter som er avhengig av en fremtidig konsesjon eller tillatelse som f.eks. innen fornybar energi.
Kommisjonen foreslår også at det bør utredes og innføres løsninger som i større grad sikrer at det ilegge merverdiavgift på tjenester som formidles gjennom digitale plattformer og forslår i første omgang å holde seg til korttidsutleie av overnatting. Også her vises det til nye regler innen EU.
Videre anbefales det å utrede innføring av merverdiavgift på kommersielle kurs og idrettstilbud. Kommisjonen oppfordrer også Finansdepartementet til å gjenoppta og sluttføre sin utreding om merverdiavgift på skadeforsikring som erstatning for finansskatt.
Som et forenklingstiltak foreslår kommisjonen at den generelle beløpsgrensen for pliktig registrering i Merverdiavgiftsregisteret økes. Kommisjonen foreslår ikke en ny beløpsgrense, men viser til at det i 2015 ble foreslått å øke registreringsgrensen til kr 150 000 mot dagens grense på kr 50 000, som har vært den samme siden 2004.
Prinsipielt bygger forslagene på et velkjent skatteøkonomisk utgangspunkt; brede grunnlag og færre særordninger gir mindre vridninger og et mer effektivt skattesystem. Samtidig er forbruksskatter ofte fordelingspolitisk sensitive, fordi de kan treffe husholdninger med lavere inntekt relativt hardere. Kommisjonens forslag må derfor ses i sammenheng med øvrige lettelser og fordelingsvirkninger i en samlet reform.
Bolig og eiendom: tegn til strammere beskatning
Kommisjonen peker også på endringer i beskatningen av bolig og fritidsbolig. For egen bolig foreslås det å vurdere strengere vilkår for skattefritt salg, blant annet ved lengre krav til eier- og botid. For fritidsbolig foreslår flertallet å oppheve skattefritaket for gevinst ved salg.
Dette må ses i lys av et bredere prinsipp om at skattesystemet bør behandle kapitalplasseringer mer likt. Dagens gunstige regler for bolig og fritidsbolig kan påvirke sparing og investeringer, og kommisjonen ser ut til å ønske en gradvis dreining mot større nøytralitet mellom boligkapital og annen kapital.
Hva betyr rapporten for virksomheter og eiere?
For selskaper og eiere er det viktigste at kommisjonen ikke foreslår en dramatisk omlegging av selskapsbeskatningen. Selskapsskatten, fritaksmetoden og aksjonærmodellen videreføres i all hovedsak. Samtidig foreslås flere tiltak som kan gjøre det vanskeligere å oppnå skattefri eller lavt beskattet privat uttak av verdier fra selskaper.
For personlige eiere er formuesskatten det mest sentrale punktet. En lavere sats kan gi lettelser, men bortfall av rabatter og mer ensartet verdsettelse gjør at den konkrete effekten vil variere. Eiere av aksjer og virksomheter bør derfor ikke bare se på satsintervallet, men også på hvordan verdsettelsesgrunnlaget endres.
For private aksjonærer er det også verdt å merke seg at utbytteskatten ikke foreslås redusert. De samlede eierbeskatningsreglene vil derfor fortsatt være relativt stramme, men skjermingsfradraget kan bli mer treffsikkert dersom forslagene følges opp.
Veien videre
Rapporten er ikke et lovforslag, men et grunnlag for videre politisk behandling. Regjeringen har varslet at kommisjonens arbeid skal danne grunnlag for en stortingsmelding om en helhetlig skattereform, etter planen i 2027. Eventuelle konkrete lovendringer må deretter fremmes gjennom ordinære lovprosesser og statsbudsjetter.
Det er derfor for tidlig å konkludere med hvilke endringer som faktisk blir vedtatt. Rapporten gir likevel et tydelig bilde av retningen i skattedebatten; mer forutsigbarhet, lavere og mer nøytral formuesskatt, videreføring av hovedstrukturen i selskaps- og aksjonærbeskatningen, og et bredere skattegrunnlag med færre særregler. For virksomheter, eiere og rådgivere blir det viktig å følge den videre politiske prosessen tett.
