Linkedin
Facebook
Email
more
Virtuell valuta, også kalt kryptovaluta, er en gruppe uregulerte digitale penger. Den mest kjente virtuelle valutaen er bitcoin. Eksempel på andre kjente digitale valutaer er blant annet ethereum, IOTA, Litecoin, Dogecoin mv. I denne artikkelen kan du lese mer om skattlegging av virtuell valuta.
Norge har ingen særskilte regler for skattlegging av kryptovaluta eller tokens. Kryptoinvesteringer reguleres derfor av gjeldende skatteregler. Det kan gi utfordringer siden reglene ikke alltid passer til det enkelte tilfellet og må tolkes så godt det lar seg gjøre for å passe.
Skattlegging av kryptovaluta
Virtuell valuta er ikke utstedt av eller garantert for av en nasjonal sentralbank, og det finnes ingen offisiell valutakurs. Virtuell valuta er derfor ikke skatterettslig likestilt med en ordinær valuta. Prisen på en virtuell valuta bestemmes på bakgrunn av markedets tilbud og etterspørsel. Handel med virtuell valuta skjer på internett, og ofte via handelsplattformer eller vekslingstjenester som for eksempel NBX, Kaupang og Firi.
Gevinst ved realisasjon av virtuell valuta anses som kapitalinntekt og skattlegges med 22 %. Realisasjon er for eksempel salg, bytte eller konvertering mellom ulike kryptovaluta. Kryptovaluta som benyttes som betalingsmiddel, selv om det ikke veksles inn i tradisjonell valuta, er også realisasjon som utløser skatt. I tillegg er virtuell valuta et formuesobjekt som omfattes av de alminnelige reglene om inntekt- og formuesbeskatning.
Gevinst- og tapsberegning
Hver gang du benytter kryptovaluta som betaling skal det foretas en gevinst- eller tapsberegning. Hver transaksjon utløser skattemessig konsekvenser.
Ved realisasjon av virtuell valuta vil det kunne oppstå skattepliktig gevinst eller fradragsberettiget tap. Gevinst eller tap er differansen mellom den virtuelle valutaens utgangs- og inngangsverdi. Utgangsverdien er vederlaget kjøper mottar for kryptovaluta eller token med fradrag for transaksjonskostnader. Inngangsverdien er kostprisen som selger har betalt for den virtuelle valutaen inkludert transaksjonskostnader. Det gjelder både når selgeren har kjøpt den virtuelle valutaen, eller om du har produsert eller minet og utvunnet den selv. Det skal ikke foretas en separat gevinst- og tapsberegning for valutaeffekt for eksempel der Bitcoin gjøres opp i amerikanske dollar.
Først-inn-først-ut-prinsippet (FIFU) gjelder for aksjer og innebærer at de tidligst ervervede aksjene anses solgt først ved senere realisasjon. FIFU gjelder ikke for kryptoinvesteringer. Det er derfor mulig for kryptoinvestor og velge hvilken kryptovaluta som anses solgt først. Merk at skattemyndighetene legger til grunn et FIFU-prinsipp om du ikke gir opplysninger om hvilke kryptovaluta som anses realisert først.
Dersom det foreligger tap ved realisasjon av kryptovaluta så vil tapet kunne fradragsføres med 22 %.
Kryptoinvesteringer i et aksjeselskap
Fritaksmetoden gjelder ikke for kryptoinvesteringer. Skatten er 22 % enten investeringen er personlig eller via et aksjeselskap. Merk at dersom investeringen er via et aksjeselskap så vil den personlige aksjonæren beskattes dersom man tar midler ut av selskapet. Fra 1. januar 2022 er skattesatsen på aksjeutbytte 35,2 %, og for 2021 var skattesatsen 31,68 %. Aksjeselskapet skatter i tillegg 22 % av selskapets overskudd; samlet skattebelastning for aksjeselskap og personlig aksjonær under ett er dermed 49,5 % for 2022 og 46,7 for 2021.
Det kan være gunstig å investere i kryptovaluta personlig om man ser isolert på skatteeffekten. Skattesatsen er 22 % om investeringen foretas personlig og likevel så omfattende at det anses som virksomhetsinntekt. Begrunnelsen er at kryptovaluta, og finansielle instrumenter med kryptovaluta som underliggende objekt, anses som finansobjekter og skal holdes utenfor beregning av personinntekt. Det innebærer at skattesatsen på gevinst, tap og avkastning er 22 % selv om de er foretatt i virksomhet. Det forutsetter også at investeringene er gjort personlig.
Formueskatt og kryptovaluta
Digital valuta eller kryptovaluta er en eiendel og inngår i eiers skattemessige formue. Dersom du eier, har minet eller kjøpt virtuell valuta i løpet av inntektsåret, og disse er i din personlige besittelse ved utgangen av inntektsåret så skal omsetningsverdien per utgangen av inntektsåret i norske kroner oppgis i skattemeldingen. Markedsprisen til virtuell valuta oppgis ofte i andre valutaer, og prisen må derfor regnes om til norske kroner basert på valutakursen per utgangen av inntektsåret 31.12. Dersom aksjeselskapet eier de virtuelle valutaene så er ikke aksjeselskapet som sådan formuesskattepliktig, men aksjonærene i aksjeselskapet skal formuesbeskattes for verdien på aksjene.
Kryptovaluta og opplysninger til skattemeldingen
Du må opplyse om formue, gevinst og tap i skattemeldingen for det enkelte år til skattemyndighetene. Tilsvarende gjelder for avkastning av kryptovaluta.
Skatteetaten har utarbeidet skjema som vedlegg til skattemeldingen, eller som oppgis direkte i skattemeldingen. Dersom du har investert personlig i kryptovaluta kan du benytte skjema RF-1159. Investeringer via aksjeselskap kan benytte skjema RF-1359. Du finner RF-1159 og RF-1359 på skatteetatens hjemmeside.
Skatteetaten kan ilegge tilleggsskatt på opptil 60 % av den skatten som er unndratt om du ikke rapporterer opplysninger til skatteetaten. Videre er det tilstrekkelig å legge ved dokumentasjonen og skjema som etterspørres. Skatteetaten vil etterspørre dokumentasjon for å verifisere opplysningene gitt i skattemeldingen ved behov. Du bør også finne frem og lagre dokumentasjon i tilfelle skattemyndighetene etterspør den.
