Status Brexit – skattemessige konsekvenser for norske selskap, per 10. april 2019

Dato for Storbritannia sin uttreden fra EU («Brexit») var opprinnelig satt til 29. mars 2019. Tidspunktet er nå imidlertid utsatt til 31. oktober 2019. Når Storbritannia forlater EU, vil landet også forlate EØS.

Storbritannia og EU har forhandlet frem en avtale som skal regulere utmeldingen. Avtalen må godkjennes av det britiske parlamentet. I tilfelle «deal» vil Storbritannia for praktiske formål behandles som om landet fortsatt er medlem av EU og EØS i en overgangsperiode fra uttreden til 31. desember 2020. Overgangsperioden kan forlenges én gang med maksimalt to år.

Dersom Storbritannia går ut av EU og EØS uten utmeldingsavtale («no deal»), vil det ikke være noen overgangsperiode. Virkningene av Brexit vil i så fall inntreffe umiddelbart fra dagen Storbritannia trer ut. Et slikt utfall vil få betydelige konsekvenser også for Norge.

En konsekvens ved uttreden uten avtale er at investeringer mellom Norge og Storbritannia ikke lenger vil nyte godt av den gunstige skattemessige behandlingen skattereglene for EØS‑stater har per i dag.

Noen aktuelle skatteregler som påvirkes er:

Fritaksmetoden og konsekvenser for norske selskaper med investeringer i aksjer mv. i Storbritannia

Fritaksmetoden gjelder ikke for utbytte og gevinst på aksjer mv. i selskap hjemmehørende i land utenfor EØS som er lavskatteland. Fritaksmetoden vil gjelde hvis utbytte eller gevinst/tap stammer fra aksjer mv. i selskap hjemmehørende i land utenfor EØS som ikke er lavskatteland, forutsatt at skattyteren sammenhengende i en periode på 2 år har eid eller kontrollert minst 10 % av selskapet.

Norske selskapsinvestorer som eier aksjer mv. i selskaper i Storbritannia må derfor vurdere om mottatt utbytte eller realiserte gevinster faller inn under regelen om lavskatteland. En slik lavskattelandsvurdering innebærer en nærmere vurdering av om den alminnelige inntektsskatten på det britiske selskapet utgjør mindre enn 2/3 av den skatten selskapet skulle ha fastsatt dersom det hadde vært hjemmehørende i Norge. Uansett vil ikke porteføljeinvesteringer (under to år / 10 %) i Storbritannia omfattes av fritaksmetoden.

Ved uttreden uten avtale er Storbritannia ikke innenfor EØS og reglene om utbytte og gevinst/tap utenfor EØS som nevnt over vil gjelde fra og med uttredelsestidspunktet.

Fritaksmetoden og konsekvenser for britiske investeringer i aksjer mv. i Norge

Norske selskaper kan unnlate å trekke kildeskatt på 25 % til selskap hjemmehørende innenfor EØS. Siden Storbritannia ved uttreden uten avtale anses utenfor EØS, vil utbytte til selskaper hjemmehørende i Storbritannia ikke være fritatt for kildeskatt etter fritaksmetoden. Dette vil ikke lenger gjelde for utdelinger til Storbritannia om det blir «no deal».

Etter skatteavtalen mellom Norge og Storbritannia er imidlertid kildeskattesatsen generelt redusert til 15 %, og for britiske selskaper som eier minst 10 % av det norske selskap som utdeler utbyttet, kan kildeskattesatsen reduseres til null. Dette påvirkes ikke av Brexit.

Exit-beskatning ved flytting av eiendeler og selskaper fra Norge til Storbritannia

Utflytting av eiendeler fra Norge utløser i utgangspunktet skatteplikt som om eiendelen er blitt realisert dagen før selskapets skatteplikt til Norge opphører. Betalingsforpliktelsen utsettes ved flytting innenfor EØS, men utsettelsen opphører når skattyter ikke lenger anses skattemessig hjemmehørende i EØS.

Ved Storbritannias evt. uttreden av EU med «no deal» vil disse bestemmelsene ikke lengre kunne påberopes ved flytting av selskap fra Norge til Storbritannia.

Konsernbidrag

Utenlandske selskaper som er hjemmehørende innenfor EØS har rett til å yte og motta konsernbidrag dersom selskapet har begrenset skatteplikt i Norge (filial) og konsernbidraget er skattepliktig inntekt i Norge.

Ved Storbritannias evt. uttreden av EU med «no deal» vil denne retten begrenses for konsernbidrag til selskap hjemmehørende i Storbritannia. Skatteavtalens ikke‑diskrimineringsregler vil imidlertid føre til at norske filialer av selskap hjemmehørende i Storbritannia fortsatt kan avgi konsernbidrag til selskap hjemmehørende i Norge. Ikke‑diskrimineringsbestemmelsene gir imidlertid ikke rett til å yte konsernbidrag mellom filialer, eller fra et norsk selskap til en filial.

Rederiskattereglene

Rederiskattereglene gjelder for selskaper hjemmehørende i Norge eller i en annen EØS‑stat. Dersom Storbritannia trer ut uten avtale vil i utgangspunktet selskap hjemmehørende i Storbritannia ikke lenger oppfylle vilkårene for å være inne i den norske rederiordningen.

Det foreligger krav til hvor stor andel av flåten som må være registrert i EØS for å falle inn under rederiskattereglene. Når Storbritannia trer ut av EU kan det også medføre at britiskregistrerte skip registrert som del av flåten etter dette tidspunktet ikke skal anses å oppfylle kravet til EØS‑andel.

NOKUS-beskatning (norsk-kontrollerte selskaper hjemmehørende i lavskatteland)

Ved Storbritannias evt. uttreden av EU med «no deal» vil selskap hjemmehørende i Storbritannia bli bedømt som andre selskap utenfor EØS, og NOKUS‑reglene kan bli aktuelle hvis Storbritannia for et selskap anses som et lavskatteland og inntektene hovedsakelig er av passiv karakter.

Storbritannia vil anses for å være et lavskatteland dersom den alminnelige reelle inntektsskatten på selskapets samlede overskudd utgjør mindre enn 2/3 av den skatten selskapet skulle ha fastsatt dersom det hadde vært hjemmehørende i Norge. Det antas at det bare i særlige tilfeller kan bli tale om at norske eiere av selskap etablert i Storbritannia vil bli NOKUS‑beskattet.

Krav om avgiftsrepresentant

Storbritannias evt. uttreden med «no deal» får betydning for britiske virksomheter som driver merverdiavgiftspliktig virksomhet i Norge uten å ha forretningssted her. For virksomhet fra EØS-stat som Norge har inngått avtale med om å utveksle opplysninger og å bistå med innfordring av merverdiavgift, er det ikke krav om egen mva‑representant i Norge.

Når Storbritannia ikke lenger er medlem av EU og EØS, gjelder ikke lenger dette unntaket for britiske virksomheter, og de må dermed utpeke en mva‑representant i Norge som blir solidarisk ansvarlig for merverdiavgiften her i landet.

Se Skatteetatens nettsider for mer informasjon