johan_og_morten_ida.jpg

Ethvert styre må i disse koronatider vurdere om det er forsvarlig å dele ut utbytte. Samtidig legger myndighetene til rette for å la være å dele ut utbytte, ved at man kan få utsettelse med å betale formuesskatt både et og to år. Men er det forsvarlig å vente? 

Skrevet av Johan K. Engelschiøn og Morten H. Christophersen for Estate, 1.april 2020.
 

For å kunne dele ut utbytte, må selskapet ha tilstrekkelig fri egenkapital (utbyttekapasitet) og selskapet må etter utdelingen ha en forsvarlig egenkapital og likviditet ut fra den risikoen virksomheten har. 

Styrets ansvar 

Det er styret som foreslår størrelsen på utbyttet for generalforsamlingen, og generalforsamlingen kan ikke vedta et høyere utbytte enn det styret har foreslått eller godtar. Det er dermed styret som har hovedansvaret for at det ikke deles ut et høyere utbytte enn det som er forsvarlig. 

I disse korona-tider er det ekstra viktig for styret å gjøre en grundig vurdering av størrelsen på utbyttet, da også om det bør deles ut utbytte i det hele tatt. Det bør i styreprotokollen gis en redegjørelse for hvilke vurderinger som er gjort i forhold til kravene om forsvarlig egenkapital og likviditet. 

Brudd på styrets ansvar kan i verste fall gi erstatningsplikt for styret. 

Et godt alternativ til å beslutte utbytte under dagens usikre forhold, er at generalforsamlingen gir styret fullmakt til å beslutte utbytte basert på årsregnskapet for 2019 på et senere tidspunkt, når korona-situasjonen og selskapets likviditet er mer avklart. Aksjeloven setter visse krav til en slik fullmakt og bruken av den. 

Mindre behov for utbytte med utsatt formuesskatt 

I mange tilfeller har eierne behov for utbytteutdeling for å dekke sine forpliktelser, typisk til aksjonærenes formuesskatt. Nå får imidlertid eiere av virksomheter som går med underskudd, mulighet til utsatt betaling av formuesskatt. Dette er regler som vil gjelde for 2020, men innebærer kun en utsettelse ved at formuesskatten må betales i 2021. 

Det skal riktignok bli mulig å søke om ytterligere ett års utsatt betaling, men det er fortsatt bare en utsettelse. Det vil si at formuesskatteregningen kommer før eller siden. 

Hvis man som eier har behov for å ta ut utbytte fra selskapet for å betale formuesskatten, kan det være risikabelt å ikke ta ut utbyttet nå. Hvis selskapet ikke bare går med underskudd i 2020 men også de påfølgende årene, kan det tenkes at selskapet ikke får utbyttekapasitet igjen før formuesskatten må betales i 2021 eller 2022. 

Selv om selskapet ikke går med underskudd, kan styrets forsvarlighetsvurdering begrense muligheten til å dele ut utbytte disse årene. Da sitter man igjen med et skattekrav og uten mulighet til å dele ut utbytte til å dekke regningen. Det kan være problematisk for eiere i mange små og mellomstore bedrifter, der utbytte er den eneste kilden til dekning av formuesskatten. 

Mulig å låne penger tilbake til selskapet 

Hvis man har utbyttekapasitet nå på grunnlag av 2019-regnskapet og man har behov for å ta ut utbytte for å betale formuesskatt, kan man vurdere om det er mulig å dele ut utbytte nå og evt. låne penger tilbake til virksomheten hvis utbytteutdelingen gir likviditetsproblemer. 

Uansett bør man tenke seg godt om før man benytter seg av unntaksregelen om utsatt betaling for formuesskatt som begrunnelse for ikke å betale ut utbytte fra selskapet. Det er tross alt bare en utsettelse, og staten er ikke som andre kreditorer når skattekravet etter hvert forfaller. Da bør man ha penger til å betale. Ellers kan man miste mer enn selskapet sitt. 

 

Les artikkelen fra Estate i pdf her eller på deres nettsider (+)  her