Linkedin
Facebook
Email
more
En «investeringsrefusjonsordning» for fornybar energi bør kunne anvendes på større investeringer, skriver Morten Hereng Christophersen og Sofia Intveen i RSM Advokatfirma.
De siste ukene har det pågått forhandlinger for å bli enige om en regjeringsplattform. Den bør helst premiere og oppmuntre til miljøinvesteringer dersom Norge skal gjennomføre et vellykket grønt skifte, og da vil det være en fordel med grønne skatteincentiver.
I 2015 ble det det inntatt en særbestemmelse i skattelovgivningen, som gir mulighet for lineære avskrivninger på vindmøller over fem år. Bestemmelsen ble inntatt for å harmonisere reglene for avskrivning av vindkraft i Norge og Sverige, etter avtale om et felles elsertifikatmarked. Fornybar kraft skulle dermed bygges der det var billigst.
Særbestemmelsen om lineære avskrivninger på vindmøller blir imidlertid faset ut etter 2021. Den burde i stedet vært gjort permanent, og utvidet til også å omfatte solceller, vannkraft, tidevannsenergi, bølgeenergi, bergvarmeanlegg, og andre løsninger som produserer fornybar energi eller reduserer energiforbruket.
For å få opp farten på investeringsviljen ytterligere, kunne det vært åpnet for lineære avskrivninger over enda kortere tid, for eksempel tre år.
Enda gunstigere ville det vært å innføre regler tilsvarende leterefusjonsordningen for petroleumsnæringen også for fornybar energi, der man både får direkte fradrag når man investerer og får tilbakebetalt fremførbare underskudd fra staten. En slik ordning innebærer en skatteutsettelse, ved at skattekostnaden for selskapene kommer når investeringen er tjent inn og selskapet tjener penger, for eksempel ved salg av strøm.
Til tross for at skatten over tid blir den samme, vil det likevel gi et kjempeincentiv og større muligheter for private aktører til å investere i fornybar energi, fordi man reduserer likviditetsbelastningen ved investeringen (på samme måte som man ønsket for petroleumsnæringen ved innføringen av leterefusjonsordningen).
Slike incentivordninger bør også omfatte investeringer i vindmøller til havs, der Norge har fantastiske muligheter
En «investeringsrefusjonsordning» for fornybar energi bør kunne anvendes på større investeringer. I Norge har vi mye ikke-utnyttede arealer på tak av næringsbygg, langs motorveier, jernbaner, osv. Dette er godt egnede steder for solcelleparker, som allerede har nærhet til strømnettet. Norge har mye å gå på når det gjelder solceller, og en fersk forskningsrapport fra Sintef m. fl. viser at Sverige installerer ti ganger så mange solceller som Norge. I likhet med Sverige, er Norge godt egnet for solcelleanlegg, fordi vi har ren og klar luft, og lange dager i sommerhalvåret. Nedbetalingstiden er imidlertid fortsatt for lang på slike anlegg, og næringslivet trenger litt drahjelp i riktig retning.
Slike incentivordninger bør også omfatte investeringer i vindmøller til havs, der Norge har fantastiske muligheter, men som krever store investeringer, samt vannkraft, der det fortsatt finnes betydelig potensial.
Dagens løsninger er mer effektive enn de som fantes da vannkraftverkene ble bygget for 50–100 år siden, slik at mange eksisterende anlegg bør oppgraderes og effektiviseres. I tillegg kan anlegg i dag bygges med mindre naturinngrep enn tidligere, så det er også et betydelig potensial til å bygge nye vannkraftverk. Dette er imidlertid kapitalkrevende investeringer, som hadde hatt stor glede av en «investeringsrefusjonsordning».
Det er altså mange muligheter for myndighetene til å legge til rette for det grønne skiftet ved hjelp av grønne skatteincentiver, og vi oppfordrer politikerne til å vurdere dette i regjeringsforhandlingene og i statsbudsjettet for 2022.
Les artikkelen på Finansavisens sider.
