Mva ved overføring av tjenester internt i internasjonale selskap

Selskap hjemmehørende i Norge som kjøper en fjernleverbar tjeneste fra en utenlandsk leverandør, skal beregne såkalt «snudd mva.» av kjøpet. Denne plikten blir nå utvidet til å omfatte overføring av slike tjenester internt i selskap som er hjemmehørende i flere land. Det vil si plikten inntrer når f.eks. en norsk avdeling mottar fjernleverbare tjenester fra et hovedkontor etablert i et annet land. Endringene trer i kraft 1. juli 2026. I denne artikkelen forklarer vi de viktigste punktene du bør kjenne til.

Hva er nytt?

En filial hjemmehørende i Norge (NUF) får en plikt til å beregne snudd mva. ved mottak av fjernleverbare tjenester fra sitt utenlandske hovedkontor for tjenester hovedkontoret har kjøpt eksternt. Plikten gjelder bare hvis den norske avdelingen ikke har rett til fullt fradrag for merverdiavgift. Dvs. mottaker (NUF’et) skal i et slikt tilfelle beregne og innberette utgående merverdiavgift selv om det er det utenlandske hovedkontoret som er avtalepart og følgelig er kjøper.

Plikten til å innberette merverdiavgift ved mottak gjelder uansett om den norske etableringen er et hovedkontor eller en filial og uansett om tjenesten overføres fra en filial eller et hovedkontor etablert i et annet land. For enkelthets skyld vil vi i det følgende bruke eksempler der det er tale om et NUF og utenlandsk hovedkontor eller et norsk hovedkontor med filialer i utlandet.

Hva er snudd mva.?

Normalt er det selger som beregner og innberetter utgående merverdiavgift av sitt salg. Ved innførsel av fjernleverbare tjenester gjelder imidlertid en særregel hvor det er kjøper som skal beregne og innberette merverdiavgift. Dette kalles gjerne «snudd avregning» eller «reverse charge».

Hvilke tjenester omfattes?

Avgiftsplikten etter de nye reglene omfatter mottak av både direkte og indirekte kostnader som eksempelvis IT-lisenser, økonomi- og regnskapstjenester og HR-tjenester. Såkalte stedbundne tjenester omfattes ikke. Dette er tjenester som ikke kan fjernleveres, og slike tjenester er mva-pliktige på selgers hånd i det landet tjenestene utføres eller leveres.

Gjelder de nye reglene for alle norske hovedkontor og filialer?

Nei, de nye reglene gjelder bare hvis den norske mottakeren ikke har full rett til fradrag for merverdiavgift.

For mottakere som utelukkende har omsetning unntatt mva. blir den snudde merverdiavgiften en endelig kostnad.

Typisk vil dette gjelde mottakere som driver med finansielle tjenester. Hvis den norske mottakeren har delvis rett til fradrag, må det beregnes snudd mva. fullt ut, og mottaker kan da fradragsføre en forholdsmessig andel av mva-beløpet.

Et NUF som har full rett til fradrag for inngående merverdiavgift skal ikke innberette snudd mva. ved mottak av fjernleverbare tjenester fra hovedkontoret. Denne begrensningen er gjort av administrative hensyn da begningen av snudd mva. i slike tilfeller ikke vil ha betydning for den samlede innbetalingen av mva.

Hva med vanlige kjøp fra eksterne leverandører?

Selskap hjemmehørende i Norge som utlukkende har mva-pliktig virksomhet og følgelig har full rett til fradrag for mva., må fortsatt beregne snudd mva. ved kjøp direkte fra utenlandske eksterne leverandører.

Har et norsk hovedkontor som har kjøpt inn tjenester til bruk i sine utenlandske filialer, rett til fradrag for mva. på den andelen som benyttes av filialene?

Ja, forutsatt at det norske hovedkontoret er et registrert avgiftssubjekt, har den norske kjøperen rett til fradrag for beregnet merverdiavgift ved innførsel for den delen som benyttes av de utenlandske filialene.

Begrunnelsen for denne fradragsretten er å unngå dobbeltbeskatning og oppnå nøytralitet. Retten gjelder selv om tjenesten ikke er mva-pliktig i det landet tjenesten er til bruk. Dette kan føre til utilsiktet ikke-beskatning, men er et forhold som angår det landet tjenesten blir benyttet.

Har et norsk hovedkontor som kun har avgiftsunntatt virksomhet, rett til fradrag for mva. på innkjøp som benyttes av filialene?

Selskap som ikke er registrert i Merverdiavgiftsregisteret kan søke om refusjon for mva. tilhørende den andelen som benyttes av de utenlandske filialene.

Når er et selskap hjemmehørende i Norge?

Begrepet hjemmehørende er verken definert i lov eller forskrift. I lovforarbeidene til disse nye reglene er det angitt følgende:
«Internasjonale foretak er i denne sammenhengen subjekter som merverdiavgiftsrettslig er etablert («hjemmehørende») i flere land, for eksempel et selskap med hovedkontor i Sverige og en filial i Norge.»

Et selskap kan være registrert i Merverdiavgiftsregisteret, selv om det ikke har et fast driftssted/kontor her i landet. Etter vår oppfatning kan det i noen tilfeller være grunn til å vurdere nærmere om selskapet er hjemmehørende i Norge selv om det er registrert for merverdiavgift.

Når må det vurderes om tjenesten er til bruk i den norske delen av virksomheten?

Om tjenesten er til bruk i den norske delen av virksomheten må vurderes på anskaffelsestidspunktet ut fra et forretningsmessig forsvarlig skjønn over den forventede bruken.

Det vil bli fastsatt nærmere bestemmelser om dette i forskrift og disse vil antakeligvis åpne for at den løpende avgiftsbehandlingen kan basere seg på budsjetterte størrelser, med etterfølgende korrigering.

Skal det beregnes merverdiavgift dersom det kan dokumenteres at det er beregnet merverdiavgift av tjenesten i et annet land?

Mottaker skal ikke beregne merverdiavgift dersom det både er beregnet merverdiavgift etter et annet lands regler og det kan sannsynliggjøres at denne merverdiavgiften ikke kan fradragsføres.

Hvordan skal verdien av de mottatte fjernleverbare tjenestene beregnes?

Grunnlaget for beregning av merverdiavgift er vederlaget for tjenesten. Ved delt bruk mellom avdelingene utgjør grunnlaget for beregning av mva. den forholdsmessige andelen av vederlaget.

Det er den eksternt anskaffede tjenesten som er gjenstand for avgiftsplikt. Det innebærer at en eventuell merverdi som er skapt internt i selskapet ikke skal med i beregningsgrunnlaget.

Også på dette punktet vil det t komme nærmere regler om fastsetting av beregningsgrunnlaget i forskrift.

Når må merverdiavgiften innberettes?

Det er foreløpig ikke fastsatt når mva-beløpene skal innberettes. Finansdepartementet skal sende forskriftsbestemmelser om dette på høring. Ut fra lovforarbeidene synes det imidlertid klart at det ikke vil bli en løpende tidfesting. Antakelig blir det en etterskuddsinnberetning, men det kan tenkes at første innberetning vil måtte skje allerede på 6. termin 2026. I så fall blir første innberetningsfrist 10. februar 2027.

Betydningen av fellesregistreringer

En fellesregistrering har ingen betydning for om mva. skal beregnes ved mottak i Norge, med mindre fellesregistreringen får betydning for om tjenesten er til bruk helt eller delvis i en mva-unntatt virksomhet. For eksempel dersom NUF’et utelukkende driver mva-pliktig virksomhet, er fellesregistrert med et norsk selskap som utelukkende har mva-unntatt omsetning og de tjenestene som mottas fra NUF’ets utenlandske hovedkontor er til bruk i fellesregistreringens unntatte omsetning.