Revidert nasjonalbudsjett 2021

Regjeringen har lagt frem revidert nasjonalbudsjett for 2021, uten noen spennende endringer på skatte- og avgiftsområdet. Vi forventet flere detaljer om opsjonsskatt for selskaper i oppstarts- og vekstfasen, men det skal først avklares med ESA ift EØS-avtalen. Forslaget blir sendt på høring våren 2021, med sikte på at det fremmes forslag i Statsbudsjettet 2022.

Følgende regler på skatte- og avgiftsområdet ble omtalt i revidert nasjonalbudsjett:

Skatt

Boligsparing for ungdom (BSU) – Bruk av sparemidler
Skatteamnesti – Avvikling av ordningen med frivillig retting på skatteområdet?
Ny opsjonsskatteordning for selskap i oppstarts- og vekstfasen
Kildeskatt på renter og royalty – Tillegg og presiseringer

Merverdiavgift

Halvering av lav MVA-sats foreslås forlenget til 30. september 2021
MVA-unntaket for akupunktur, naprapati og osteopati videreføres til 1. januar 2022
MVA-registrering av virksomheter fra Storbritannia

Utsatt betaling av skatte- og avgiftskrav

Avgift på viltlevende marine ressurser

Kompensasjonsordningen for virksomheter med stort omsetningsfall

Arbeidsrett

Maksimal permitteringsperiode reduseres fra 52 til 26 uker
Innfører ikke lønnspliktperiode II
Reglene om utvidet rett til sykepenger forlenges ut september
Midlertidige regler for foreldres rett til bruk av omsorgspenger forlenges ut september

Skatt

Boligsparing for ungdom (BSU) – Bruk av sparemidler

Etter gjeldende regler for BSU kan midlene man har spart opp på en BSU-konto, og som man har mottatt skattefradrag for, kun brukes til å kjøpe bolig. Dersom midlene brukes til dekning av andre kostnader, anses det som brudd på vilkårene og fører til at skattefradraget må tilbakebetales.

Regjeringen foreslår nå å utvide ordningen slik at oppsparte midler på BSU-konto også kan gå til dekning av vedlikehold og påkostninger på den faste boligen man allerede eier. Regelen vil omfatte alle typer påkostninger og vedlikehold.

Endringen vil tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2021.

Skatteamnesti – Avvikling av ordningen med frivillig retting på skatteområdet?

I en omtalesak i revidert nasjonalbudsjett uttaler regjeringen at en ser grunn til å vurdere endringer i ordningen med frivillig retting (skatteamnesti), og hvor eventuelle forslag til regelendringer vil bli sendt på høring til allmennheten.

Gjeldende regler om frivillig retting innebærer at skattepliktige kan slippe tilleggsskatt og straff for å ikke ha rapportert inn formue og inntekt. Dette forutsetter bl.a. at opplysningene er gitt frivillig til skattemyndighetene, og at det ved rettingen gis fullstendige opplysninger om den aktuelle formue eller inntekt, samt hvor den kommer fra. En retting anses ikke frivillig dersom den foretas som følge av kontrolltiltak fra skattemyndighetene eller som følge av opplysninger som skattemyndighetene har mottatt fra andre. Ordningen gjelder generelt, både for unndratt formue og inntekt i Norge og i utlandet, og er ikke underlagt beløpsbegrensninger.

Frivillig retting har blitt sett på som en praktisk ordning som balanserer ulike hensyn mot hverandre. Ordningen har gjort det mulig for skattepliktige med inntekter og formue som ikke er rapportert inn å gjøre opp for seg, uten at det har vært nødvendig for skattemyndighetene å bruke store ressurser på å avdekke forholdene.

I omtalesaken signaliserer regjeringen et endret synspunkt på begrunnelsen for regelverket, særlig under henvisning til at det internasjonale regelverket på skatteområdet og samarbeidet mellom skattemyndigheter i ulike land har utviklet seg vesentlig i senere tid. Norske skattemyndigheter mottar nå – både automatisk og etter krav – en mengde opplysninger fra andre land om formue og inntekt som norske skattepliktige har i utlandet.

Under henvisning til at oppdagelsesrisikoen har økt, bl.a. ved at skatteetaten i større grad mottar informasjon uavhengig av skattepliktiges medvirkning, uttaler regjeringen at det i en del tilfeller kan stilles spørsmål ved hvor frivillig rettingen er, samt at skattemyndighetene ikke er like avhengige av frivillig retting for å fastsette riktig skatt.

Regjeringen går langt i å antyde at reglene om frivillig retting vil bli revidert. Det gjenstår å se om og evt. i hvilken grad det fortsatt vil foreligge en rettingsadgang etter Finansdepartementets vurdering av regelverket.

Ny opsjonsskatteordning for selskap i oppstarts- og vekstfasen

Regjeringen foreslår ny opsjonsskatteordning for selskap i oppstarts- og vekstfasen. Vilkårene i dagens ordning videreføres med betydelig utvidede grenser for også å omfatte selskap i vekstfasen.

De viktigste momentene i den foreslåtte ordningen er:

Skatt betales først når aksjene realiseres og ikke ved innløsning av opsjonene til aksjer som i dag
Den ansatte betaler kapitalskatt på gevinsten, istedenfor lønnsskatt på opsjonsfordelen, og dermed blir det heller ikke arbeidsgiveravgift for selskapet. Dette skal gjøre ordningen mer forutsigbar
Ordningen utvides til å gjelde for selskap med opptil
- 50 ansatte, mot dagens 25
- 80 millioner kroner eller mindre i samlet omsetning og balansesum, mot dagens grense på 25 millioner kroner
- Ordningen vil gjelde bedrifter med inntil 10 års historisk drift, mot dagens begrensning på inntil 5 års historisk drift

Verdsettelsen skal i denne ordningen skje ved tildeling av opsjonen. Avtalt innløsningskurs for opsjonen kan ikke settes lavere enn aksjens markedsverdi ved tildelingen. Det skal settes en øvre grense for selskapet på verdien av de underliggende aksjene tilknyttet opsjonene. Tilsvarende skal det settes en øvre grense for verdien av de underliggende aksjene tilknyttet utstedelsen av opsjonene til den enkelte ansatte. Disse grensene er ikke angitt i forslaget, og vil ha stor betydning for hvor mye ordningen kommer til å bli brukt.

Selskapet må rapportere tildeling av opsjoner til Skatteetaten.

Opsjonsskatteordningen er statsstøtte etter EØS-avtalen og må derfor godkjennes av ESA for ikrafttredelse. Regjeringen legger frem ny opsjonsskatteordning i statsbudsjettet for 2022 etter gjennomført høring.

Abelia og Norsk Venturekapitalforening opererte med noe høyere grenser i sitt forslag til opsjonsskatteordning som ble sendt Regjeringen tidligere i år. I rapporten er grensen satt ved 50 ansatte, 100 millioner kroner i samlet omsetning og balansesum samt en aldersbegrensning på 12 års historisk drift. Videre var grensene for samlet volum på opsjonstildelingen tilsvarende som i Sverige, henholdsvis 75 millioner svenske kroner for totalverdi på opsjoner og 3 millioner svenske kroner for den enkelte ansatte.

Kildeskatt på renter og royalty – Tillegg og presiseringer

Kildeskatt på renter, royalty og leiebetalinger for visse fysiske eiendeler er vedtatt å gjelde fra 1. juli 2021. Kildeskatt på bruk eller retten til å bruke immaterielle eiendeler er vedtatt å gjelde fra 1. oktober 2021.

Finansdepartementet foreslår enkelte justeringer i, og tillegg til, ovennevnte regler om kildeskatt på renter og royalty.

For å unngå at inntekten blir skattlagt etter både NOKUS-reglene og reglene om kildeskatt, foreslår departementet nye regler om skattefradrag for kildeskatt hos NOKUS-deltakere. Departementet foreslår også en fremføringsadgang på 5 år, og subsidiært en tilbakeføringsadgang på 1 år, for kildeskatt som ikke kommer til fradrag i inntektsåret.

Videre foreslås et generelt unntak for kildeskatt for NOKUS-selskap dersom alle deltakerne NOKUS-skattlegges på betalingstidspunktet.

Finansdepartementet foreslår at endringene trer i kraft straks.

Merverdiavgift

Halvering av lav MVA-sats foreslås forlenget til 30. september 2021

Den lave MVA-satsen er midlertidig halvert siden 1. april 2020 fra 12 % til 6 %. Halveringen er forlenget i flere omganger og er nå foreslått forlenget frem til 30. september 2021. MVA-satsen gjelder for persontransport, hotellovernatting, kino, museer, fornøyelsesparker, museer, store idrettsarrangement og allmennkringkasting.

MVA-unntaket for akupunktur, naprapati og osteopati videreføres til 1. januar 2022

MVA-lovens unntak for helsetjenester ble med virkning f.o.m. 1. januar 2021 endret slik at unntak forutsetter autorisasjon etter helsepersonelloven. Dette medførte at alternativ behandling ble avgiftspliktig. Unntaket ble imidlertid besluttet videreført for akupunktur, naprapati og osteopati frem til 1. juli 2021, under henvisning til at Helse- og omsorgsdepartementet skulle vurdere om nevnte tjenesteområder skal omfattes av slik autorisasjon. Da dette krever endring av helsepersonelloven, foreslås unntaket videreført for de samme tjenestene frem til 1. januar 2022.

MVA-registrering av virksomheter fra Storbritannia

Utenlandske virksomheter som har omsetning og/eller virksomhet i Norge, uten samtidig å ha et fast forretningssted her, skal som hovedregel registreres ved representant. Et viktig unntak er gjort for land fra EØS-stater, hvor det tillates direkte registrering på lik linje med norsketablerte foretak. I og med Storbritannias uttreden av EU, gjelder ikke dette lenger virksomheter derfra.

I desember 2020 vedtok Regjeringen å videreføre ordningen for virksomheter hjemmehørende i Storbritannia som allerede var direkte registrert i Merverdiavgiftsregisteret ved utgangen av 2020. Virksomheter som ble registrert for merverdiavgift i 2021 har måttet registreres ved representant. Nå foreslår Regjeringen at retten til direkte registrering i Merverdiavgiftsregisteret skal gjelde alle britiske virksomheter.

For de som likevel velger å benytte seg av representant foreslås det at representanten ikke gjøres solidarisk ansvarlig med virksomheten for innberetningen av MVA.

Utsatt betaling av skatte- og avgiftskrav

For å dempe likviditetsbelastningen for virksomheter som ble rammet økonomisk av koronapandemien, ble det åpnet for en forenklet behandling av søknader om utsatt betaling av de fleste skatte- og avgiftskrav. Ordningen er forlenget i flere omganger og senest til å gjelde nye krav med forfall fram mot 30. juni 2021, med unntak av merverdiavgift med forfall etter 12. april 2021.

Regjeringen skisserer nå en strategi for å avvikle den forenklede ordningen med utsatt betaling av skatte- og avgiftskrav. Forslaget innebærer at ordningen opphører for nye krav fra og med 30. juni 2021. For merverdiavgiftskrav er ordningen allerede opphørt for krav fra og med 12. april 2021. Det vil si at ordningen ikke kan benyttes for merverdiavgift med forfall 10. juni 2021 og arbeidsgiveravgift med forfall 15. juli 2021.

Videre forskyves oppstart av innbetaling av de utsatte kravene til 31. oktober 2021 og avdragsperioden økes fra 6 til 12 måneder, dvs. med siste innbetaling 31. oktober 2022. Det løper ordinær forsinkelsesrente med 8 % selv om det er gitt betalingsutsettelse, og regjeringen foreslår ingen endringer på dette punkt.

Avgift på viltlevende marine ressurser

Det reviderte nasjonalbudsjettet inneholder et forslag om avgift på viltlevende marine ressurser, hvilket innebærer en skjerpelse av skatte- og avgiftsbelastningen for fiskerinæringen.

Avgiften skal beregnes av førstehåndsomsetning og viltlevende marine ressurser som er høstet av norskregistrert fartøy, og beregnes med 0,42 % av brutto salgsbeløp fratrukket sektoravgift som skal betales til fiskesalgslaget. Avgiften skal betales løpende med kvartalsvis skattleggingsperiode og med leveringsfrist på én måned og 18 dager etter utløpet av skattleggingsperioden.

Forslaget er en oppfølgning av omtalen i Statsbudsjettet for 2021 pkt. 17, hvor det ble uttalt at departementet i samråd med Nærings- og fiskeridepartementet tok sikte på å fremme et forslag om en fiskal skatt på fiskeriene i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2021. Avgiften innføres til tross for at aktuelle høringsinstanser i stor utstrekning har stilt seg negative til forslaget.

Regjeringen foreslår at reglene om avgift på viltlevende marine ressurser trer i kraft fra og med 1. juli 2021.

Kompensasjonsordningen for virksomheter med stort omsetningsfall

Kompensasjonsordningen for virksomheter med stort omsetningsfall har under pandemien vært en del av regjeringens tiltak for å dempe de økonomiske konsekvensene av smitteverntiltakene. Den søknadsbaserte tilskuddsordningen har hittil omfattet foretak som har opplevd et omsetningsfall på minst 30 % i tilskuddsperioden, målt opp mot sammenligningsperioden.

Foretak som har faste, uunngåelige kostnader som ikke kan reduseres på kort sikt i takt med aktivitetsnivået (som for eksempel leie av næringslokale, leasing og leie av bil, leie av maskiner, inventar o.l., regnskap og revisjonshonorar, forsikring mv.), har etter lov om midlertidig tilskuddsordning for foretak med stort omsetningsfall etter 2020, kunnet søke om støtte.

Regjeringen foreslår endringer i beregningen av tilskuddet fra 1. juli 2021.

Tilskuddet har etter gjeldende regler (fra september 2020) blitt beregnet etter følgende formel, under den forutsetning at foretaket har hatt et omsetningsfall på minst 30 %:

Foretakets faste, uunngåelige kostnader x foretakets omsetningsfall i prosent x justeringsfaktor

Dette videreføres ut juni 2021. Fra og med 1. juli 2021 foreslår regjeringen å ta det første steget mot en utfasing av denne støtteordningen ved å justere modellen og legge inn en nærmere fastsatt grense:

Foretakets faste, uunngåelige kostnader x justeringsfaktor x (foretakets omsetningsfall i prosent – (fratrukket) et nærmere fastsatt prosenttall)

Terskelen for å komme inn under ordningen vil fremdeles være et omsetningsfall på minst 30 %.

Endringene begrunnes med at man igangsetter en nedtrapping av støtteordningen, samtidig som støtteordningen opprettholdes for helt nedstengte virksomheter. Den nedre grensen er i første omgang foreslått til omsetningsfall på 30 %, men det at regjeringen ikke tallfester den nedre grensen i lovens § 6 gir fleksibilitet til å endre denne ettersom samfunnet gjenåpnes.

Et slikt tilskudd som ytes som støtte til løpende drift av en virksomhet, er å anse som skattepliktig virksomhetsinntekt.

Arbeidsrett

Maksimal permitteringsperiode reduseres fra 52 til 26 uker

Maksimal periode som arbeidsgiver er fritatt for lønnsplikt under permittering, tilbakestilles til 26 uker innenfor en periode på 18 måneder. Endringen gjelder for nye tilfeller fra 1. juli 2021.

For nye tilfeller vil uker med permittering før 1. juli 2021 ikke telle med i brukte permitteringsuker. Disse vil dermed ikke regnes med i 18-måneders perioden for nye permitteringer fremover.

Retten til dagpenger under permittering følger fritaket for lønnsplikt, gitt at vilkårene for å motta dagpenger for øvrig er oppfylt.

Foreldre har allerede rett til doble kvoter med omsorgspenger i 2021.