Linkedin
Facebook
Email
more
Artikkel publisert i Finansavisen R 4.9.2019. Gjesteskribent: Hans Ragnar Berg, tidligere daglig leder i RSM Norge.
Vår bransje blir spådd ulike skjebner som følge av robotisering og automatisering. Den foreløpige effekten så langt er etter vår erfaring endringer i kompetansekrav og nye muligheter. Hva det har med hoppsporten på 80-tallet å gjøre kommer jeg tilbake til.
McKinsey & Co har spådd at 97 prosent av junioroppgavene i revisjonsbransjen kan automatiseres bort. Andre studier viser at opp mot 50 prosent av alle jobber i USA er i en høyrisikogruppe for å forsvinne. Vi har allerede selvkjørende busser og autonome skip, droner samt selvbetjente kasser og jeg har vært på restauranter som bruker apper og dermed reduserer behovet for servitører. Hvor vil det ende?
Spådommer om massiv arbeidsledighet som følge av teknologiutvikling er intet nytt, og har blitt fremmet av alt fra Luddittene til Keynes, Einstein og Franklin D. Roosevelt – for å nevne noen. Deres spådommer slo aldri helt til, og spørsmålet er om dagens spådommer er mer korrekte.
Feilvurdering
I RSM trodde vi spådommene ville slå til, noe som resulterte i at vi for noen år siden valgte å ansette betydelig færre nyutdannede. Etter min oppfatning var den vurderingen feil, og vi har derfor endret syn. De siste årene har vi derfor igjen ansatt flere, og nå i september begynner flere nyutdannede i RSM enn noen gang tidligere. For å kunne ta del i de mulighetene teknologiske endringer medfører vil vi fortsatt være helt avhengig av mennesker. Forskjellen er imidlertid at mange av dem vi ansetter har en annen kompetanseprofil og mindset enn før.
Så langt har ikke behovet for ansatte blitt mindre, til tross for at de teknologiske endringene går stadig raskere og prosesser og oppgaver automatiseres. De medarbeiderne vi trenger flere av, er de som vet å skape og utnytte de mulighetene automatisering gir, de som er åpne for endring.
Derfor er opplæringen vår i dag annerledes fra den vi hadde for bare få år siden, med blant annet langt mer fokus på teknologi og analyse.
I tillegg har vi som mål å slippe til ansatte som utfordrer status quo og som tør å tenke og handle annerledes før hodene deres bli fylt opp av våre nedarvede regler og praksis. Det betyr at nye krefter må få slippe til på gamle problemstillinger uten å bli fortalt hvordan ting «skal» gjøres.
Jeg har klokkertro på det å smelte sammen solid erfaring og praksis med ungdommelig mot og nysgjerrighet. I RSM forsøker vi å gjøre dette gjennom blant annet automatiseringsprosjekter. I tillegg kjører vi, for andre gang, et omvendt mentorprogram hvor jeg som daglig leder har 1-2 yngre mentorer som skal hjelpe meg å lære og forstå hvordan yngre generasjoner tenker og virker i arbeidslivet. Det er krevende men her er det mye å lære.
Å endre en suksess
Mennesker som er sultne på ny kunnskap og bidrar til endring er én av forutsetningene for å være konkurransedyktig fremover. En annen er en ledelse som tillater endring, ja til og med inviterer til det.
Det høres kanskje enkelt ut, men det krever mye av en ledelse å skulle sette spørsmålstegn ved en oppskrift som ikke bare fungerer godt i dag, men som har gjort det i årevis. Som leder må jeg og mine kolleger faktisk evne å endre noe som fungerer helt utmerket. Det er ved første øyekast kontraintuitivt, men er blitt en viktig forutsetning for å utnytte alle de teknologiske mulighetene som vil prege bransjen vår.
Så til hoppsporten. Som gammel aktiv utøver må jeg få lov til å dra en lignelse mellom revisjonsbransjen anno 2019 og Matti Nykänen anno 1988. Han har nettopp vunnet verdenscupen sammenlagt, for fjerde gang. Samtidig ser han at denne svensken Jan Boklöv med den heslige v-stilen holder på å gå fra å være latterlig til å begynne å hevde seg, med to andreplasser i Lahti av alle steder! Og det til tross for en total mangel på talent. Hva gjør du så? Holder du ved din gamle suksessoppskrift, eller tar du til deg nyvinningen?
Jeg tror svaret på det spørsmålet er definerende for min tid som leder i revisjonsbransjen.