government3.jpg

Opprinnelig publisert 2. november 2018. Oppdatert 6. desember 2018. ​

Lagmannsretten har slått fast at eiendomsskatt i Oslo for 2016 er utskrevet for sent, og at den må tilbakebetales. Dommen er imidlertid anket, så det gjenstår å se om saken slippes inn for Høyesterett.

En skatt som berører mange

Eiendomsskatt er en kommunal skatt som betales på verdien av fast eiendom, blant annet private boliger. Hvorvidt du må betale eiendomsskatt eller ikke, avhenger av hvor du bor. 282 kommuner har innført eiendomsskatt, og dette berører derfor svært mange huseiere i Norge.

Borgarting lagmannsrett har slått fast at det høye bunnfradraget på eiendomsskattetakstene i Oslo kommune er lovlig, men at eiendomsskatten på boliger i 2016 ble utskrevet for sent. Lagmannsretten slår fast at de som deltok i søksmålet skal ha tilbakebetalt eiendomsskatt for 2016. Dommen er imidlertid anket til Høyesterett, så det gjenstår å se om saken slippes inn for behandling i Høyesterett og evt. hva utfallet blir.

Bakgrunn

Oslo kommune innførte eiendomsskatt på boliger fra 2016, med et høyt bunnfradrag på fire millioner kroner. Reglene sier at fristen for å utskrive skatten i en kommune for første gang, er 1. juli i det aktuelle året. Oslo kommune rakk denne fristen, men hadde imidlertid også eiendomsskatt i en periode fra slutten av 80-tallet og frem til 1998.

Ca. 3 400 boligeiere i Oslo gikk til sak mot Oslo kommune med støtte fra Huseiernes Landsforbund, fordi de mente at et så høyt bunnfradrag medførte at det kun var en fjerdedel av boligene i kommunen som ble ilagt eiendomsskatt. Det ble hevdet at dette var et brudd på prinsippet om at denne skatten skal utskrives på alle boliger i kommunen - med andre ord et brudd på likhetsprinsippet. Det ble også hevdet at eiendomsskatten hadde blitt utskrevet for sent for 2016.

Spørsmålet om bunnfradraget var for høyt

Dersom boligeierne og Huseiernes Landsforbund hadde nådd gjennom med sin påstand, ville konsekvensen blitt at Oslo kommune måtte tilbakebetale skatten for de årene bunnfradraget hadde vært for høyt. Men en slik dom kunne også ført til at skatt på eiendom ble utskrevet fremover med et betydelig lavere bunnfradrag, og dermed rammet mange flere boligeiere i Oslo enn de som per i dag betaler eiendomsskatt. Det kunne også gitt høyere skattesats for de som betaler skatt på eiendom i dag.  

Lagmannsretten kom imidlertid fram til at det høye bunnfradraget var lovlig. Inntil videre fortsetter Oslo kommune å utskrive eiendomsskatt med et høyt bunnfradrag, men Huseierne Landsforbund anket denne delen av dommen 28. november.

For sen utskrivning – Krev tilbake skatt for 2016

Saksøkerne ble imidlertid gitt delvis medhold i sin påstand, og lagmannsretten slår fast at eiendomsskatten for 2016 ble utskrevet for sent. Ettersom Oslo kommune hadde hatt eiendomsskatt tidligere skulle eiendomsskatten vært skrevet ut innen 1. mars og ikke 1. juli, som er fristen første gang en kommune skriver ut eiendomsskatt.

Dommen slår fast at de av deltakerne i gruppesøksmålet som har fått utskrevet eiendomsskatt etter 1. mars 2016 og klaget innen klagefristen på 6 uker, har krav på å få tilbakebetalt det de har betalt i eiendomsskatt for 2016. I utgangspunktet har altså de som ikke har klaget innen fristen eller deltatt i søksmålet ingen rett til å få sin eiendomsskatt for 2016 tilbakebetalt. Oslo kommune bør imidlertid ikke forskjellsbehandle sine innbyggere og «premiere» de som gikk til søksmål. Kommunen bør betale tilbake eiendomsskatt for 2016 for alle. Det gjenstår å se om de gjør det, men alle har i hvert fall muligheten til å sende en anmodning om dette til kommunen.

Denne delen av dommen ble imidlertid anket til Høyesterett av Oslo kommune 27. november, og lagmannsrettens dom er derfor ikke rettskraftig.

 

Klage

Skattesatsen varierer mellom to og syv promille av verdien på den enkelte eiendom. Eiendommen blir enten verdsatt ved at kommunen takserer eiendommene selv, eller innhenter formuesverdi fra Skatteetaten. Skatteetaten baserer sin verdivurdering på statistikk over markedsverdi i kommunene, som dermed blir grunnlag for eiendomsskatten.

Det er avgjørende at man klager dersom man mener boligens verdi er satt for høyt. Dersom kommunen har innhentet verdien fra Skatteetaten, er det imidlertid formuesverdiene som må påklages til Skatteetaten. Dokumentasjon til klagen kan være takst, verdivurdering eller salgsdokumentasjon for en lignende eiendom i samme område.

Dersom verdien er fastsatt av kommunen ved takst, skal klagen rettes til eiendomsskattekontoret i kommunen. Dokumentasjon bør da underbygge eiendommens markedsverdi, enten i form av takst eller verdivurdering av egen eiendom eller salgsdokumentasjon for lignende eiendom i området. Klagefristen er seks uker fra eiendomsskattelistene offentliggjøres eller eiendomsskattetaksten mottas.