Linkedin
Facebook
Email
more
Har du aksjer i et ikke-børsnotert selskap? Uansett om det er et driftsselskap eller øverste selskap i en holdingstruktur, kan tidspunktet for verdsettelsen av aksjene ha stor betydning for størrelsen på formuesskatten du må betale i 2026.
Du kan ikke selv fastsette eller endre verdien på aksjene ut fra en markedsmessig vurdering. Den fastsettes ut fra selskapets skattemessige formuesverdi. Men, ved å gjennomføre en kapitalendring før nyttår, flytter du tidspunktet for verdsettelsen fra 1. januar 2025, til 31. desember 2025. Tiden for å rekke å gjøre endringer begynner å renne ut. Les videre og se hvilke vurderinger du bør gjøre.
Beregning av privatpersoners formuesverdi på aksjer
Privatpersoner beregner som utgangspunkt formuesverdi på ikke-børsnoterte aksjer basert på fjorårets skattemelding, slik at ved neste skattemelding – inntektsåret 2025 som skal leveres i 2026 – er det formuesverdien per 1. januar 2025 som legges til grunn. Denne formuesverdien er innberettet i selskapenes skattemeldinger for 2024. Grunnen til det er av praktiske hensyn: selskaper har normalt ikke levert sin skattemelding for det inneværende året på det tidspunktet privatpersoner skal rapportere verdien på aksjene i sin skattemelding.
Det skal imidlertid gjøres unntak fra dette utgangspunktet dersom selskapet har foretatt kapitalendringer i løpet av inntektsåret, fordi lovgiver da har ment at det er viktig at formuesverdien korrigeres med kapitalendringene. I slike tilfeller skal man derfor legge formuesverdien per 31. desember 2025 til grunn. Dette gir aksjonærer med bestemmende innflytelse mulighet til å styre hvilket tidspunkt som skal legges til grunn – 1. januar 2025 eller 31. desember 2025 – ved å beslutte om det skal gjennomføres en kapitalendring.
Bør du endre verdsettelsestidspunktet?
For å finne ut om det er en fordel å bruke formuesverdiene per 1. januar eller 31. desember, må de fleste selskaper simulere forventet formuesverdi. For enkelte selskaper vil det kunne være krevende å foreta en slik simulering på grunn av størrelsen og kompleksiteten på selskapet. For andre selskaper er det imidlertid enkelt å ta stilling til på hvilket tidspunkt formuesverdien var lavest.
Typiske eksempler som gjør det viktig å vurdere endring av verdsettelsestidspunktet:
- betydelig overskudd eller underskudd i løpet av året
- store endringer i verdi på finansielle investeringer
- tilførsel av kapital eller store utdelinger (typisk utbytte) til eierne
- økning eller nedgang i leieinntekter
- kjøp eller salg av eiendeler av stor verdi, store investeringer eller realisasjoner, mv.
Særlig om næringseiendom
Formuesverdien på utleid næringseiendom, beregnes basert på gjennomsnittlig leie siste 3 år, fratrukket sjablongmessige eierkostnader på 10 % og grosset opp med en kalkulasjonsfaktor (en slags yield). Kalkulasjonsfaktoren fastsettes årlig basert på statsobligasjoner med 10 års løpetid.
I 2024 var kalkulasjonsfaktoren 0,086 (8,6 %) i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger, mens den var 0,096 (9,6 %) i alle andre kommuner og for utleid næringseiendom i utlandet.
Kalkulasjonsfaktoren for 2025 fastsettes ikke før i januar 2026, men per utgangen av oktober ligger den an til å bli 0,090 (9,0 %) i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger, mens den var 0,100 (10,0 %) i alle andre kommuner og for utleid næringseiendom i utlandet. Dette kan imidlertid endre seg utover året, men per nå er det lite som tyder på at det blir store endringer.
Det innebærer at kalkulasjonsfaktoren blir noe høyere for 2025 enn for 2024, som medfører lavere formuesverdier isolert sett. Alene taler dette for å endre verdsettelsestidspunktet for 2025 med en kapitalendring, men det er vel så viktig å se på den gjennomsnittlige leien for siste 3 år, altså å sammenligne leien for 2025 (som kommer inn i gjennomsnittsberegningen) med 2022 (som går ut av gjennomsnittsberegningen).
Siden det er det personlig eide selskapet på toppen man må endre verdsettelsestidspunkt for, må man også se på den samlede eiendomsporteføljen ved utgangen av 2025 kontra 2024.
Hvordan endrer man formuesverdsettelsestidspunkt?
Endring av formuesverdsettelsestidspunktet gjøres enklest ved en kapitalforhøyelse, som kan gjennomføres uten kreditorfrist. Kapitalforhøyelse vil imidlertid innebære vedtektsendring ettersom aksjekapitalen økes, som krever beslutning i en ekstraordinær generalforsamling. Videre må beslutningen meldes til Foretaksregisteret, så når kapitalendringen får virkning ved registrering, er avhengig av saksbehandlingstiden i Foretaksregisteret.
Kapitalforhøyelsen må være med innbetaling. Dvs. at fondsemisjon, som innebærer at gjør om annen egenkapital til aksjekapital, ikke oppfyller kravene.
Man bør også være forsiktig med kapitalforhøyelse av symbolsk karakter eller foretatt etter en samlet plan med senere reversering/tilbakebetaling.
Formuesverdsettelsestidspunktet kan endres både med kapitalforhøyelser og kapitalnedsettelser, men siden kapitalnedsettelser krever kreditorfrist på 6 uker, samt saksbehandlingstid hos Foretaksregisteret både ved beslutning og gjennomføring, er det nå for sent å gjennomføre kapitalnedsettelser med virkning for 2025 (fristen for det var 6. oktober).
Også kjøp av egne aksjer endrer verdsettelsestidspunktet, og er viktig å være klar over så man ikke «ubevisst» endrer verdsettelsestidspunktet. Hvis man har registrert fullmakt for styret til å kjøpe egne aksjer, er dette minst like raskt som kapitalforhøyelse, men hvis man ikke allerede har registrert slik fullmakt i Foretaksregisteret er det en mer tidkrevende prosess.
Haster med beslutning og melding til Foretaksregisteret
Valget må tas i løpet av de nærmeste ukene, for en kapitalendring må være registrert før årsskiftet og saksbehandlingstiden hos Foretaksregisteret er for øyeblikket rundt 3 arbeidsuker.
I tillegg vet vi at det sendes inn mange meldinger like før årsskiftet som øker saksbehandlingstiden, så melding bør sendes i løpet av første halvdel av november for å være trygg på at den registreres før årsskiftet.
Husk også at man ikke får utnyttet negativ formuesverdi i et datterselskap
Siden aksjer ikke kan ha lavere verdi enn null, er det også viktig å passe på at ingen selskaper har negativ formuesverdi ved årets utgang. Dette kan man normalt avhjelpe med en kapitalforhøyelse, med de samme «fristene» som over, eller ved å vedta et konsernbidrag før årsskiftet, hvis man har mulighet til det.
Trenger du hjelp til å vurdere dette?
Valget av verdsettelsestidspunkt kan ha stor økonomisk betydning, men det krever en analyse av din spesifikke situasjon. Rent praktisk har det også betydning hvilke andre poster du har i skattemeldingen din. Kontakt en av oss hvis du ønsker hjelp til å vurdere hvordan dette slår ut for deg:
