Linkedin
Facebook
Email
more
Med 93 mot 76 stemmer ble den mye omdiskuterte lakseskatten vedtatt etter en lang debatt i Stortinget forrige uke. Med det er det nå satt en foreløpig sluttstrek for en prosess som har vært preget av mye uro, uforutsigbarhet og forhandlinger.
Selv om skatten formelt sett først ble vedtatt 31. mai 2023, trådte den i kraft allerede 1. januar 2023.
Da regjeringens forslag om grunnrenteskatt på havbruk ble lagt ut på høring i høst, var det med en effektiv skattesats på 40 prosent. På sin reise fra det første forslaget har satsen blitt redusert til 35 prosent, for nå å lande på 25 prosent etter forlik mellom regjeringspartiene, Venstre og Pasientfokus.
Den nå vedtatte grunnrenteskatten bygger på regjeringens forslag. Foruten reduksjonen i skattesats, er det enighet om at verdsettelsesrabatten i formuesskatten økes fra 50 til 75 prosent. I tillegg er følgende endringer vedtatt:
- Vertskommunene og -fylkene skal sikres en høyere inntekt fra Havbruksfondet for 2023.
- Det fremmes flere anmodningsforslag for å styrke miljøprofilen, herunder
- krav til utredning og innføring av miljøindikatorer for sjøørret, utslipp og dødelighet (i tillegg til dagens for lus) i trafikklyssystemet innen 2024
- konvertering av åpne til lukkede konsesjoner ved nedtrekk i produksjon på grunn av lusetrykk
- ny miljøteknologiordning
- Bunnfradraget på 70 millioner kroner består uendret fra regjeringens reviderte forslag.
For inntektsåret 2023 får selskapene selv fastsette fiskens markedsverdi ved merdkanten som grunnlag for beregning av grunnrenteskatten. For 2024 skal det opprettes et uavhengig prisråd som skal fastsette markedsverdien til laks, ørret og regnbueørret. Forskrift om prisråd er enda ikke sendt på høring.
Selv om forliket og sist ukes lovvedtak er ment å sette en sluttstrek og gi næringen forutsigbarhet, gir likevel onsdagens opphetede debatt i Stortinget klare signaler om at siste ord enda ikke er sagt. Skatten vil med stor sannsynlighet overleve et regjeringsskifte, men der enkelte tar til orde for å senke den ytterligere, er andre klare på at de vil gå i motsatt retning.
Under debatten i stortingssalen var regjeringens budsjettpartner SV klinkende klare på at dette er et forlik de ikke har noen forpliktelse til å være lojale til. SVs representanter Kari Elisabeth Kaski og Torgeir Knag Fylkesnes uttalte begge at SV akter å benytte enhver anledning til å løfte både skatten og innretningen til et samlet høyere skattetrykk, og at dette vil være aktuelt allerede fra høsten av. Arbeiderpartiet uttalte på sin side at regjeringen er bestemt på at satsen skal ligge fast over tid, og at det politiske spillet nå må ta slutt.
Det er likevel ikke tvil om at havbruksnæringen rent næringspolitisk, miljøpolitisk og skattepolitisk vil måtte forberede seg på å inngå i en mye tøffere politisk arena enn den har vært kjent med fra tidligere.
