Høyesterettsdom om eiendomsskatt

Høyesterett har avsagt dom i massesøksmålet om eiendomsskatten på boliger i Oslo. Høyesterett kom til at det høye bunnfradraget er lovlig, men at eiendomsskatten for 2016 ble utskrevet for sent. Dommen har også prinsipiell betydning for eiendomsskatt andre steder enn i Oslo. 
 

Bunnfradragets størrelse

Høyesterett slo fast at det ikke er tvilsomt at kommunene har hjemmel til både å bestemme om det skal benyttes bunnfradrag, og til å fastsette størrelsen på bunnfradraget. Dette er av prinsipiell betydning også for andre kommuner enn Oslo.

Hovedspørsmålet for Høyesterett var imidlertid om bunnfradragsregelen i eiendomsskatteloven § 11 (2) åpner for at kommunen reelt sett kan frita mange eiendommer for eiendomsskatt, hvilket blir resultatet når bunnfradraget settes så høyt som det er gjort i Oslo kommune. Høyesterett vektla at behandlingen i Stortinget la vekt på at bunnfradraget «vil gjøre det enklere for kommunen å tilpasse eiendomsskatten til lokale behov, og til å ivareta særskilte fordelingsmålsettinger.» Dette viser at Stortinget var bevisst på at bunnfradraget kunne brukes til å gjøre eiendomsskatten progressiv, samt å frita enkelte eiendommer helt fra eiendomsskatt.

Likevel slutter Høyesterett seg til en senere uttalelse fra Finansdepartementet og veilederen fra KS som slår fast at eiendomsskatteloven setter en grense for hvor høyt kommunen kan fastsette bunnfradraget, og at det ikke kan settes så høyt at det reelt sett vil innebære et generelt eiendomsskattefritak for det store flertall av boligeiendommer i kommunen.

På grunnlag av ovennevnte momenter, foretar Høyesterett en konkret vurdering av bunnfradraget i Oslo kommune på kr 4 millioner. Av prinsipiell betydning også for andre kommuner, uttaler Høyesterett at et bunnfradrag som er så høyt at 80 % av boligene i kommunen unntas er uforenlig med eiendomsskatteloven. Likevel tillater Høyesterett det høye bunnfradraget i Oslo med følgende begrunnelse:

• Når så mange som 50 000 boliger i Oslo eiendomsbeskattes, har den likevel preg av en allmenn skatt.
• Bunnfradraget fritar eiendommer spredt over hele kommunen og ikke bare enkelte bydeler.
• Bunnfradraget fritar alle typer eiendommer, både eneboliger, leiligheter, mv.

Dermed hadde fortsatt eiendomsskatten på boliger i Oslo kommune preg av en allmenn skatt, til tross for at svært mange boligeiendommer ble fritatt for eiendomsskatt gjennom det høye bunnfradraget.

Høyesterett slår imidlertid fast at Oslo kommune har beveget seg nær den grensen som eiendomsskatteloven setter. Dette er også av generell betydning for andre kommuner.

Tilordning av bunnfradrag

Et annet spørsmål for Høyesterett var tilordningen av bunnfradrag for eiendommer som har flere bunnfradrag. Problemstillingen som ble reist var om det for en eiendom med to boenheter skal gis to fulle bunnfradrag, uavhengig av de respektive boenhetenes verdi, eller om hvert av de to bunnfradragene skal knyttes til hver sin boenhet. For en eiendom med to boenheter som verdsettes til hhv. kr 2 millioner og kr 6 millioner blir da spørsmålet om de skal få kr 8 millioner i samlet bunnfradrag (2 x kr 4 millioner, uavhengig av boenhetenes verdi) eller kr 6 millioner i samlet bunnfradrag (kr 2 millioner + kr 4 millioner). I det første tilfellet vil også den boenheten som verdsettes til kr 6 millioner slippe eiendomsskatt, og dermed i realiteten få et bunnfradrag på kr 6 millioner.

Oslo kommune har ifølge Høyesterett benyttet den første tilnærmingen, og Høyesterett kom til at dette måtte være i overensstemmelse med eiendomsskatteloven. Høyesterett uttalte imidlertid ikke eksplisitt at kommunen ikke kunne valgt den andre tilnærmingen, og dommen gir således liten veiledning.

Kommunenes fristbrudd ved utskrivning av eiendomsskatt i 2016

Etter eiendomsskatteloven skal eiendomsskatt «så langt råd er» skrives ut før 1. mars i skatteåret, men første gang det utskrives eiendomsskatt i kommunen er fristen likevel 30. juni. Spørsmålet for Høyesterett var om 2016 var første gang Oslo kommune skrev ut eiendomsskatt, og om kommunen hadde overholdt fristen.

Oslo kommune skrev ut eiendomsskatt til og med 1998, og 2016 var dermed ikke første gang kommunen skrev ut eiendomsskatt. Det første spørsmålet var dermed om lovens ordlyd kunne gis en innskrenkende tolkning til å ikke gjelde de tilfellene der kommunen gjeninnførte eiendomsskatt, noe som ville gi kommunen en utvidet frist for utskriving til skattyternes ugunst. Høyesterett la avgjørende vekt på at loven ikke kunne tolkes innskrenkende til skattyternes ugunst på denne måten, og at Oslo kommune derfor hadde frist til 1. mars 2016 med å utskrive eiendomsskatt, ikke til 30. juni.

Videre drøftet Høyesterett om kommunen likevel hadde overholdt fristen, ettersom lovens ordlyd sier at eiendomsskatt må utskrives innen 1. mars «så langt råd er». Høyesterett slo imidlertid fast at Oslo kommune ikke hadde gjort noe forsøk på å overholde fristen 1. mars, men forholdt seg til at fristen var 30. juni. Kommunen kunne dermed ikke kunne anses å ha overholdt fristen 1. mars.

Høyesterett utelukker med det ikke at fristen kunne vært overholdt dersom kommunen hadde forsøkt å utskrive eiendomsskatt innen 1. mars, men ikke rukket det, og dette kan ha generell betydning for andre kommuner som ikke rekker fristen 1. mars.

Konsekvensen av at fristen var oversittet for 2016, er at eiendomsskatten er ulovlig utskrevet for 2016 og må tilbakebetales.

Har alle krav på tilbakebetaling av eiendomsskatt for 2016?

Høyesterett tok ikke eksplisitt stilling til om alle har rett til å få eiendomsskatten tilbakebetalt – også de som ikke tok ut søksmål mot kommunen. Huseiernes Landsforbund og Høyre var imidlertid raskt ute med å kreve at alle skulle få tilbakebetalt eiendomsskatt for 2016, og byrådsleder Raymond Johansen sier nå at de vil legge frem en sak for bystyret der de foreslår å betale tilbake eiendomsskatt til alle som har betalt eiendomsskatt i 2016.