Linkedin
Facebook
Email
more
I løpet av det siste året har grunnrenteskatt på havbruk blitt foreslått, vedtatt og trådt i kraft. Skatten skal beregnes av oppdrettsselskapenes inntekter fra laks, ørret og regnbueørret, men prisen skal ikke settes av selskapene selv basert på faktiske priser.
Med et svakt flertall vedtok Stortinget i vår innføring av grunnrenteskatt på havbruk med en effektiv skattesats på 25 prosent. Skatten skal beregnes av selskapene bruttoinntekt fra produsert fisk, der inntekten settes til markedsverdien av fiskens slaktevolum, vurdert ved merdkanten. Hva som er markedsprisen på den aktuelle fisken, får selskapene imidlertid ikke sette selv – dette skal settes av et uavhengig prisråd.
Som en overgangsordning frem til prisrådet er opprettet, skal selskapene for inntektsåret 2023 selv fastsette fiskens markedsverdi ved merdkanten. Det er ikke gitt noen føringer for denne «egenfastsettelsen». For 2024 og fremover skal markedsverdien fastsettes av prisrådet.
Forslag til forskrift om prisråd ble sendt på høring 29. juni 2023. Høringsfristen er 4. september 2023.
Begrunnelsen for prisråd
Forslaget om å opprette et prisråd begrunnes med at priser satt av et prisråd vil være ressursbesparende både for skattemyndighetene og de grunnrenteskattepliktige. Argumentet er at det ofte ikke foreligger en observerbar markedspris på fisken fordi fisken i mange tilfeller ikke videreforedles av tredjeparter, men av nærstående selskaper. Alternativet, å legge til grunn selskapenes egen prising, vil etter departementets syn medføre omfattende arbeid både for selskapene og skattemyndighetene i form av innrapportering og kontroll.
Det foreslås at prisrådet for havbruk setter en markedspris etterskuddsvis fire ganger i året. Rådet skal likevel gis en mulighet til å fastsette prisen sjeldnere eller oftere. Som utgangspunkt skal prisen settes for en uke om gangen, og prisrådet skal ta hensyn til forskjeller i kvalitet og størrelse på fisken. Prisrådet gis også en mulighet til å basere prisen på andre parametere, og de skal ha fleksibilitet til å fastsette prisen for en lengre eller kortere periode enn en uke.
For å sikre et bredt informasjonsgrunnlag å avgjøre markedsprisene på, skal de grunnrenteskattepliktige få både en opplysnings- og dokumentasjonsplikt, og en plikt til å uttale seg om skatteavregningspriser før denne fastsettes med bindende virkning. Dette skal i teorien gi de skattepliktige en mulighet til å påvirke markedsprisen, og slik sett påse at denne gjenspeiler den reelle markedsprisen.
For fastpriskontrakter diskuterer høringsnotatet flere mulige løsninger. Slik forslaget står nå, skal prisrådet ha myndighet til å fastsette en markedspris for fastpriskontrakter. For disse skal det imidlertid tas utgangspunkt i fremtidspriser, istedenfor at markedsprisen settes etterskuddsvis. For fastpriskontrakter skal selskapene i 2024 ha valget mellom å benytte skatteavregningsprisen fastsatt av rådet, eller å fastsette markedsverdien selv. Selskaper som velger å fastsette markedsverdien selv vil antagelig ha noe økt risiko for kontroll fra skattemyndighetene.
Hvem skal sitte i prisrådet?
Forslaget gir kun en grovskisse på hvem som skal sitte i prisrådet: Rådet skal bestå av minst fem medlemmer, og blant disse bør det være jurister, økonomer og personer med markedskunnskap samt personer med kunnskap om internprising. I tillegg foreslås det også å oppnevne ett medlem fra Finansdepartementet og ett medlem fra Nærings- og fiskeridepartementet. Videre fremgår det at det er departementet som skal oppnevne medlemmene av prisrådet, og at prisrådet skal være uavhengig, slik at det ikke skal kunne instrueres.
Hvem som til syvende og sist blir medlem av prisrådet er dermed høyst usikkert. Det som derimot er sikkert, er at hvem som skal få bestemme prisen på fisken vil bli gjenstand for diskusjon og debatt.
Økt forutsigbarhet og redusert ressursbruk – for hvem?
Det fremgår av høringsnotatet at det for selskapene vil være en fordel å få avklart bruttoinntekten med bindende virkning. Det hevdes at selskapene vil oppleve større forutsigbarhet både med hensyn til rapportering og kontroller.
Selv om en ordning med et prisråd har potensiale til å sikre en viss likebehandling, kommer man ikke utenom at ordningen er klart mer fordelaktig for skattemyndighetene enn den er for selskapene. Ettersom prisen på fisk skal fastsettes etterskuddsvis og basert på til dels ukjente faktorer, vil ikke prisrådet gi noen fullgod forutsigbarhet for selskapene. I tillegg må selskapene likevel dokumentere prisingen sin, blant annet for konserninterne innsatsfaktorer og tjenester, og for andre konserninterne transaksjoner og mellomværender.
Økt forutsigbarhet og ressursbesparelse vil dermed i første rekke gjelde skattemyndighetene, ikke oppdrettsselskapene.
