Verdens største lakseprodusent – Mowi, har varslet søksmål mot Norge. Mowi mener reglene om bunnfradrag i den vedtatte grunnrenteskatten på havbruk er i strid med EØS-reglene. Også Salmar varsler at de vurderer søksmål – ikke bare for bunnfradragsordningen, men også for manglende fradrag for fisk som allerede stod i sjøen ved årets begynnelse. 


Grunnrenteskatt på havbruk – også kalt «lakseskatten», skal etter regelen omfatte alle innehavere av tillatelse til kommersiell matfiskproduksjon. For å skjerme de mindre aktørene er det innført et bunnfradrag på 70 millioner kroner.   

Mowi mener denne bunnfradragsordningen er diskriminerende og i strid med Norges folkerettslige forpliktelser etter EØS-avtalen om de fire frihetene, herunder fri flyt av kapital, samt i strid med EØS-avtalens bestemmelse om konkurransevridende statsstøtte. 


Skatt og EØS-avtalen

Norge har gjennom EØS-avtalen forpliktet seg til å sikre fri flyt av varer, kapital, tjenester og personer (inkludert selskapsetableringer) – de såkalte «fire friheter». Slik blir EØS til ett marked for de områder avtalen omfatter, uten at landenes nasjonale grenser hindrer handel, investeringer eller flytting. 

EØS-avtalen omfatter derimot ikke skattesystemet til EØS-medlemsstatene. Medlemsstatene står derfor som utgangspunkt fritt til å utforme sine egne skatteregler. Skattereglene kan imidlertid ikke utformes på en slik måte at de innebærer en restriksjon på en av de fire frihetene. Men selv om reglene innebærer en restriksjon, kan regelen bli opprettholdt. De aktuelle reglene vil kunne bli opprettholdt dersom de er begrunnet i tvingende allmenne hensyn, er egnet til å nå sine mål og ikke går lengre enn nødvendig for å nå målet.

Det er ikke kun statenes skattelovgivning som holdes utenfor EØS-avtalen. Medlemsstatene har tatt forbehold om flere områder og tema som av ulike årsaker er særlig viktige for det enkelte medlemsstat. Et slik område er fiskeripolitikk, som ikke er omfattet av EØS-avtalen. 

Det er også dette departementets viser tilbake til når det imøtegår anførslene om at bunnfradraget innebærer en restriksjon på retten til fri etablering og fri flyt av kapital. Uten ytterligere utdypning, uttaler departementet at selv om havbruk hadde vært omfattet av EØS-avtalen, anser departementet EØS-strid som lite sannsynlig. Fordi bunnfradraget representerer et progressivt element i grunnrenteskatten og det skal gjelder likt for alle foretak, mener departementet at bunnfradraget uansett ikke er omfattet av EØS-avtalens statsstøttebegrep. 


Er Mowi på fisketur?

Mulig EØS-stridighet er ikke kun løftet frem av Mowi.  Både oppdrettsselskaper, interesseorganisasjoner, rådgivingsmiljøet og Advokatforeningen skisserte mulig stridighet i sine høringsinnspill før grunnrenteskatten ble vedtatt. Departementet mener imidlertid de er på trygg grunn, og får støtte av flere eksperter på EØS-rett.

Flere stiller spørsmål om hvorfor Mowi, verdens største og mest lønnsomme oppdrettskonsern, vil ta staten og skatten for retten. Bunnfradrag eller ei, Mowi vil jo likevel rammes av skatten. Mange av selskapene som nyter godt av bunnfradraget er heller ikke reelle konkurrenter til Mowi. 

Men Mowi har alt å vinne dersom søksmålet fører frem: Ryker bunnfradraget, ryker også en av grunnvollene for det knappe politiske flertallet for hele grunnrenteskatten. 

Stevningen er ikke sendt, og Mowi er sparsomme med opplysninger. Uansett utfall av saken, er det sjelden rettslig overprøving senker kvaliteten på nye regler på nye områder. At en pengesterk aktør benytter denne muligheten kan være en fordel for næringen. Det som uansett er sikkert, er at denne rettsprosessen vil ta tid. Og så får tiden vise om det er håp i hengende snøre.