bibliotek_skatt_770x367.png

Høyesterett traff 28. mai i år en kjennelse hvor det ble slått fast at en justeringsforpliktelse som påhviler en fast eiendom, utløses på konkursboets hånd, dersom boet overdrar eiendommen til en kjøper som del av konkursbehandlingen.

Høyesteretts kjennelse

Høyesteretts kjennelse, som ble avsagt under dissens 3-2, gjelder bobehandlingen av REC Wafer Norway AS sitt konkursbo. Som del av bobehandlingen overdro boet ett av selskapets bygninger for MNOK 4. Konkursdebitor hadde under sitt eierskap pådratt seg betydelig høyere kostnader knyttet til bygget, og det påhvilte derfor en justeringsforpliktelse på bygget i størrelsesorden MNOK 60. Det ble ikke inngått avtale med kjøper av eiendommen om at denne skulle overta justeringsforpliktelsen. Skatt nord krevde derfor den opprinnelige fradragsførte merverdiavgiften tilbakeført, og rettet kravet mot boet som et massekrav.

Høyesteretts flertall kom som skattekontoret, og senere Nedre Telemark tingrett og Agder lagmannsrett, til at justeringsforpliktelsen var en fordring pådratt av boet, og en massefordring som skulle gis fortrinnsrett foran boets øvrige kreditorer som kun har krav på dividende. Høyesteretts mindretall mente som flertallet at justeringsforpliktelsen ble pådratt av boet, men at den ikke utgjorde en massefordring etter dekningslovens bestemmelser.

Hva betyr avgjørelsen for din virksomhet?

Avgjørelsen får først og fremst betydning for konkursboer sine vurdering av om de skal overta eiendom tilhørende konkursdebitor, som del av bobehandlingen, eller ikke. I en konkurssituasjon vil det ofte kunne mangle en fullstendig oversikt over eventuelle justeringsforpliktelser, og boet pådrar seg følgelig en risiko som kan være i strid med dets plikt til ikke å pådra boet forpliktelser som kan svekke kreditorenes dekningsmuligheter. Denne risikoen må antas å kunne føre til at boer i stedet vil måtte abandonere eiendommer slik at justeringsforpliktelsen også forblir hos konkursdebitor. Dette vurderes etter det vi forstår som svært uheldig for konkursinstituttet og boenes samfunnsmessige oppgave, som nettopp er å sikre en god og fornuftig samlet håndtering av konkursdebitors eiendeler. Vi er følgelig avventende til om det vil bli initiert forslag til lovendringer i kjølvannet av denne kjennelsen, som igjen kan gjøre det mulig for boer også å håndtere fast eiendom uten abandonering.

Dersom eiendommen abandoneres av boet kan eiendommen tenkes solgt fra konkursdebitor eller eventuell panthaver, og justeringsplikten vil i så fall oppstå hos en av disse, med mindre kjøper kan og vil overta justeringsforpliktelsen.

Mulig justeringsrett             

Det forhold at kjøper ikke overtar justeringsplikten, betyr ikke nødvendigvis at fradragsretten for justeringsbeløpet er endelig tapt. En mva-pliktig kjøper kan fortsatt eventuelt påberope seg en justeringsrett. Det forutsetter at kjøper får tilgang til en signert oppstilling over justeringsforpliktelsen fra konkursdebitor, som dokumenterer grunnlaget for justeringsretten og de avgiftsbeløpene som kreves for den resterende del av justeringsperioden.