Revidert nasjonalbudsjett 2025

Reduksjon i elavgiften 

I stedet for å redusere merverdiavgiftssatsen på nettleie til 15 %, foreslår regjeringen i revidert nasjonalbudsjett å redusere elavgiften med 4,4 øre per kWh fra 1. juli 2025. 

Tiltaket er ment å kompensere husholdninger og bedrifter for økte kostnader som følge av nødvendige investeringer i strømnettet. Regningen for nettleie blir med forslaget redusert med 5,5 øre per kWh (inkludert mva.) for husholdningene. Forslaget anslås å ha samme virkning på husholdningenes regning for nettleie som å redusere merverdiavgiften på nettleie fra 25 % til 15 %. 

Reduksjoner i elavgiften skiller seg dessuten fra reduksjoner i merverdiavgiften ved at det også vil tilgodese næringsdrivende (som har fradragsrett for moms) samt husholdningene i Nord-Norge (som er fritatt for merverdiavgift på nettleie). 

For ytterligere å redusere avgiftene på nettleie tas det dessuten sikte på å avvikle Enova-avgiften fra 1. januar 2026, samt at det varsles at man vil vurdere ytterligere reduksjoner i elavgiften i neste stortingsperiode. 
 

Utvidelse av delingsordningen for produksjon av fornybar kraft

Målet med delingsordningen er å stimulere til ny fornybar kraftproduksjon, uten større naturinngrep og med minst mulig negativ påvirkning på kraftnettet. Ordningen er ment å motivere til investeringer i ny kraftproduksjon, for eksempel solceller på tak og fasade på næringsbygg, og samtidig hjelpe virksomheter med å få ned energikostnadene. 

I stortingsvedtak av 13. desember 2024 om avgift på elektrisk kraft, ble kraft som er produsert av fornybare energikilder og som brukes på samme eiendom, samt solceller som brukes direkte av produsenten selv, fritatt for avgift.

I revidert nasjonalbudsjett foreslår regjeringen også å frita kraft fra fornybare energikilder, når energien brukes på næringsområdet hvor den er produsert.

Regjeringen innrømmer at det er behov for å vurdere avgrensningen av hva som utgjør et sammenhengende næringsområde, og dette vil forhåpentligvis fremkomme klarer i en forskriftstekst. Regjeringen foreslår at endringene skal gjelde fra 1. juli 2025.
 

Tilbakeføring av merverdiavgift ved videresalg og annen omdisponering av personkjøretøy

I statsbudsjettet for 2025 ble det varslet at regjeringen ville skjerme drosjer fra de nyinnførte endringene i reglene om tilbakeføring av fradragsført mva. ved omdisponering av personkjøretøy (omleggingen fra sjablong til utregning etter restverdi). Regjeringen er nå kommet frem til at man likevel ikke vil endre på dette. Begrunnelsen er at en reversering i praksis antas å ha liten effekt, at en gjeninnføring av de tidligere reglene ville gitt incentiv til å kjøpe drosjer med forbrenningsmotor fremfor elbiler, samt at en reversering også ville gjøre systemet mer komplisert.   
 

Forholdet mellom obligatorisk og lokal reduksjonsfaktor for eiendomsskatt på boliger og fritidsboliger

Etter lagmannsrettsdom 9. oktober 2023, som gjaldt forholdet mellom obligatorisk og lokal reduksjonsfaktor ved utskrivning av eiendomsskatt på boligeiendommer som er verdsatt ved bruk av formuesgrunnlag fastsatt av Skatteetaten, foreslår regjeringen å endre eiendomsskatteloven slik at denne er i samsvar med den nevnte dommen, samtidig som den ikke forskjellsbehandler de tilfeller der Skatteetatens formuesgrunnlag benyttes og der kommunen takserer eiendommene på annen måte.

Forslaget går ut på at det ikke skal gis fradrag for både obligatorisk og lokal reduksjonsfaktor, og er foreslått å gjelde fra 1. januar 2026.
 

Skjermingsrenten vurdert – ingen endringer

Regjeringen har vurdert nivået på skjermingsrenten i aksjonærmodellen, etter anmodning fra Stortinget. Skjermingsrenten skal sikre at såkalt risikofri avkastning på aksjeinvesteringer ikke dobbeltbeskattes – først i selskapet (22 %) og deretter hos aksjonæren (37,8 %). For å unngå dette får aksjonæren et skjermingsfradrag basert på aksjens kostpris multiplisert med en skjermingsrente, som fastsettes årlig.

Skjermingsrenten beregnes ut fra renten på tremåneders statskasseveksler, med et tillegg på 0,5 prosentpoeng. Siden rentenivået har vært lavt i flere år, har fradraget for de fleste vært svært lavt. 

Skatteutvalget anbefalte i 2022 å knytte skjermingsrenten til 10-årige statsobligasjoner og samtidig fjerne påslaget. Regjeringen har vurdert skatteutvalgets anbefaling, men peker på at det ikke finnes ett riktig nivå som treffer alle investorer på en rettferdig måte. En økning vil derfor ikke nødvendigvis gjøre ordningen mer treffsikker. Regjeringen finner heller ikke entydige og sterke grunner for å knytte skjermingsrenten til 10-årige statsobligasjoner uten påslag.

Regjeringen foreslår derfor ingen endringer i skjermingsrenten, og viser til behovet for stabilitet og forutsigbarhet i skattesystemet.
 

Treprosentsregelen vurdert – ingen endringer

Regjeringen har også vurdert treprosentsregelen i fritaksmetoden, som ble tatt opp i et anmodningsvedtak fra Stortinget. Reglene innebærer at selskaper som mottar skattefritt utbytte under fritaksmetoden, må inntektsføre 3 % av utbyttet som skattepliktig inntekt. Hensikten er å utligne fradragsretten for kostnader som er knyttet til skattefrie inntekter. Regelen gir per i dag en effektiv skattesats på 0,66 %.

Skatteutvalget foreslo i 2022 å øke satsen til 5 %, samt å gjeninnføre regelen for aksjegevinster, som ble unntatt i 2012.

Regjeringen har vurdert skatteutvalgets forslag, men mener at inkludering av gevinster vil påføre selskaper betydelig merarbeid, særlig knyttet til dokumentasjon av inngangsverdier. Dette kan også føre til unødvendige skattemessige tilpasninger. Regjeringen fremhever at treprosentsregelen er en sjablongregel, som i mange tilfeller kan være lite treffsikker.

Når det gjelder forslaget om å øke satsen, viser departementet til en analyse som indikerer at dagens nivå allerede kan være høyere enn reelle kostnader for mange selskaper. De fleste fradragsfører mindre forvaltningskostnader enn det som «reverseres» gjennom treprosentsregelen.

Regjeringen foreslår derfor ingen endringer, og viser til at de administrative konsekvensene ved en omlegging vil være uforholdsmessig store.
 

NOKUS-reglene: Full evaluering utsatt, men justeringer kan komme

Regjeringen har også fulgt opp Stortingets anmodningsvedtak om å evaluere NOKUS-reglene, som gjelder løpende beskatning av norske eiere som investerer i lavskatteland. Reglene skal sikre investeringsnøytralitet og hindre skattemotiverte etableringer i slike jurisdiksjoner.

En full evaluering er foreløpig satt på vent, siden arbeidet med det internasjonale rammeverket – OECDs topilarløsning – fortsatt ikke er ferdigstilt. Regjeringen mener det ikke er hensiktsmessig å gjøre større endringer før dette arbeidet er på plass.

På kortere sikt vurderes likevel to mulige tilpasninger: 
 

1. For det første kan det være aktuelt å forenkle reglene for konsern som omfattes av både NOKUS-reglene og den nye suppleringsskatten (OECDs pilar II). Begge regelsett gjelder lavskatteland og har delvis overlappende formål.
    
2. For det andre vurderes en justering av unntaket for aktive investeringer i selskaper i land Norge har skatteavtale med. Det har vært rettsutvikling på området siden reglene ble innført, og både en oppmykning og en eventuell innstramming kan være aktuelt.

Det er ikke angitt noe nærmere om tidshorisont for endringer.