Norge
Languages

Languages

RSM Nyhetsbrev 3/2017

  1. Nye regnskapsregler for selskaper med alminnelig regnskapsplikt - basert på IFRS for SME.

  2. Grensen mellom lån og egenkapital - Rauma Energi, Høyesterett.
     


1. NYE REGNSKAPSREGLER FOR SELSKAPER MED ALMINNELIG REGNSKAPSPLIKT

Regnskapsstandardstyret arbeider med en ny norsk regnskapsstandard tilpasset utkast til ny norsk regnskapslov. Målsettingen er en ny regnskapsstandard basert på IFRS for SMEs med et begrenset omfang av særnorske løsninger. 

Høringsutkast til ny norsk regnskapsstandard planlegges sendt på høring parallelt med fremleggelse av proposisjonen for ny norsk regnskapslov. Endelig innhold og ikrafttredelse av regnskapsstandarden vil bli samordnet med ny regnskapslov, slik at ny regnskapslov 
og regnskapsstandard trer i kraft fra samme tidspunkt, trolig tidligst 1.1.2019.

Regnskapsstandardstyret har utarbeidet en oversikt over tentativt særnorske løsninger ved utgangen av 2016. De særnorske løsningene som er valgt inkluderer blant annet følgende:

  • Virkeområdet for standarden tilpasses lovforslaget gjennom et særnorsk kapittel 1. 
  • Regnskapsstandardstyret vurderer om det skal utarbeides en egen definisjon av midlertidig eie som kun gjelder for investeringsforetak, slik at disse ikke automatisk har konsolideringsplikt dersom investeringen eies i mer enn 12 måneder. 
  • Omfanget av konsolideringsunntak og -unnlatelse er tilpasset lovforslaget. 
  • Konsolideringsunntaket fra NRS 17 når siste datterforetak er avhendet i løpet av regnskapsåret videreføres i ny NRS. 
  • Et foretak kan velge mellom regnskapsføring etter anskaffelseskostmodellen eller modellen for virkelig verdi for ikke-børsnoterte aksjer, investeringseiendom og biologiske eiendeler. 
  • Et foretak kan velge å balanseføre utviklingskostnader. 
  • Et foretak kan velge å balanseføre låneutgifter som er direkte henførbare til anskaffelse, tilvirkning og produksjon av en kvalifiserende eiendel. 
  • Utbytte fra datterforetak innregnes som inntekt i morforetakets årsregnskap for inneværende rapporteringsperiode, dersom morforetakets rett til å motta betalingen er etablert før morforetaket vedtar sitt årsregnskap.
  • ​Et foretak kan endre regnskapsprinsipp selv om dette ikke fører til at finansregnskapet gir mer relevant informasjon.
     

Regnskapsstandardstyret har utsatt behandlingen av følgende temaer:

  • Sporvalget til full IFRS: alle finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser regnskapsføres og opplyses om i samsvar med full IFRS (EU-godkjente). 
  • Felleskontrollert virksomhet: Anskaffelseskostmodellen som eneste alternativ for regnskapsføring av investeringer i felleskontrollert virksomhet. 
  • Valuta: Lovutvalget har foreslått regulering av regnskapsvaluta, valuta i konsernregnskapet og presentasjonsvaluta som ikke er i samsvar med IFRS for SMEs. 
  • Fortsatt drift: Et ubetinget fortsatt drift-prinsipp. 
  • Gjennomgående utbytte: Adgang til gjennomgående utbytte fra datterforetak under forutsetning av at utbyttet er vedtatt før morforetaket avlegger sitt årsregnskap. Den tentative beslutningen er å regulere dette i ny norsk regnskapsstandard dersom gjennomgående utbytte ikke er mulig uten at det åpnes for dette i regnskapsstandard. 
  • Utvidet resultat i én eller to oppstillinger. 

 


2. GRENSEN MELLOM LÅN OG EGENKAPITAL 

Høyesterett har nylig vurdert Rauma Energi sin rett til fradrag for renter på et ansvarlig lån fra Rauma kommune, som var selskapets eneeier. Høyesterett kom frem til at det ikke forelå fradragsrett, fordi lånet måtte anses som innskutt egenkapital ettersom Rauma Energi ikke hadde tilbakebetalingsplikt. Da var det uten betydning hva partene kalte overføringen og hvordan de behandlet den regnskaps- og skattemessig.

Sakens faktum og saksgang

Rauma Energi AS er et kraftselskap som eies 100 prosent av Rauma kommune. Kommunen inngikk i 2002 en avtale om å yte et ansvarlig lån på 60 millioner kroner til kraftselskapet. Overføringen til selskapet på 60 millioner kroner ble regnskaps- og skattemessig behandlet som ansvarlig lån av både selskapet og kommunen. I perioden fra 2002 til 2013 var renten på 7 prosent og det årlige rentefradraget for Rauma Energi lød på 4,2 millioner kroner. 

Sentralskattekontoret for storbedrifter (SFS) fattet etter bokettersyn vedtak om endring av ligning (for inntektsårene 2002 til 2008 og 2010 til 2013) der overføringen ble ansett som egenkapital. Konsekvensen av dette var at selskapet ikke hadde krav på fradrag for de betalte rentene etter skatteloven § 6-40 første ledd.

Selskapet påklaget saken til skatteklagenemnda, som forkastet klagen. Rauma Energi tok etter dette ut stevning for Romsdal tingrett. Retten kom til samme resultat og frifant staten ved SFS. Selskapet anket avgjørelsen til lagmannsretten, som opphevet ligningene for inntektsårene 2002 til 2008 og 2010 til 2013. SFS anket deretter saken til Høyesterett. 
 

Tilbakebetalingsplikt avgjørende for grensedragningen mellom lån og egenkapital

Høyesterett la til grunn at det måtte foretas en konkret helhetsvurdering av avtalen for å avgjøre om kapitaltilførselen kunne anses som et lån etter § 6-40. Retten henviste i denne sammenheng til to Høyesterettsdommer inntatt i Rt. 2001 side 851 (Preferansekapital) og Rt. 2010 side 790 (Telecomputing). 

Høyesterett uttalte at det avgjørende var realiteten i rettighetene og pliktene, slik de fremgikk av avtalen, og ikke hvordan kapitalinnskuddet ble behandlet i regnskap og ligningspapirer hos avtalepartene. Det hadde heller ikke betydning at partene hadde kalt avtalen for et ansvarlig lån.

Høyesterett la i grensedragningen mellom lån og egenkapital avgjørende vekt på om det forelå tilbakebetalingsplikt, og uttalte at «[d]et mest sentrale kjennetegnet for gjeld er at låntaker har en alminnelig og ubetinget plikt til å betale tilbake kapitalen». 

Utover dette trakk retten frem at følgende momenter er relevante for vurderingen av om noe er lån eller egenkapital:

  • Om det var avtalt rett til å gjøre krav gjeldende ved ev. mislighold 
  • Om kapitalen er rentebærende eller betinget av overskudd i selskapet 
  • Om det foreligger rett til nedskrivning av kapitaltilskuddet til dekning av tap 
  • Kapitalens prioritet ved insolvens 
  • Om kapitaltilskuddet gir rett til innflytelse over selskapet

I denne saken trakk ovennevnte momenter i ulike retninger, og Høyesterett presiserte at disse momentene «uansett ikke [hadde] tilstrekkelig vekt til å oppveie mangelen på tilbakebetalingsplikt». 

Høyesterett kom etter dette enstemmig til at kapitaltilførselen på 60 millioner kroner måtte anses som innskutt egenkapital, med den konsekvens at selskapet ble nektet fradrag for betalte renter.

Realitet over form

Høyesteretts avgjørelse viser at det ikke har betydning hva en kapitaloverføring kalles eller hvordan den formelt sett behandles regnskaps- og skattemessig av avtalepartene. Avgjørende vil i de fleste tilfeller være hvorvidt låntager med grunnlag i avtalen har en reell plikt til å betale tilbake kapitalen og at långiver kan gjøre krav gjeldende dersom tilbakebetaling ikke skjer i samsvar med hva som er avtalt. 
 


Les nyhetsbrevet som en PDF:  rsm_nyhetsbrev_3_2017.pdf

Kontakt

Hvordan kan vi hjelpe deg?

Bruk kontaktskjema for å sende oss en melding eller få kontaktinformasjon til våre kontorer.

Kontakt oss