"I coronaens tid" - Finansavisen 28. mars 2020

Regjeringen og Stortinget har initiert og iverksatt en rekke strakstiltak som skal avhjelpe coronakrisen, også på skatte- og avgiftsområdet.

Skrevet av Marianne Brockmann Bugge, for Finansavisen 28.3.2020
 

Covid-19 påvirker og utfordrer oss dramatisk på svært mange måter, også økonomisk. Den helt spesielle situasjonen vi befinner oss i, krever tilpasninger av oss alle og på mange plan. Det verdsettes at enkelte frister for betaling av skatter og avgifter har blitt varslet utsatt, og at det innrømmes midlertidige fritak. Det er et faktum at svært mange virksomheter sliter med likviditeten, og er mer eller mindre lammet av situasjonen og de begrensninger pandemien legger på utøvelsen av virksomheten.

Enkelte grep må samtidig kunne gjøres av skatteetaten uten at det må forankres i Storting eller regjering. Kravet til hjemmel i lov på skatte- og avgiftsområdet er først og fremst begrunnet med et vern for borgerne mot inngrep fra myndighetene.

Rom for skjønn

Lovendringsprosesser er tid- og ressurskrevende, og forvaltningen har et rom for skjønn i sin lovtolkning som bør kunne benyttes nå. Ved lovtolkning og utøvelsen av et forvaltningsrettslig skjønn vektes ulike faktorer, herunder det man kaller reelle hensyn. Konsekvensene av Covid-19 er et slikt reelt hensyn.

Så lenge det er bred enighet om at en endring er til gunst for skattyterne, må det samtidig kunne gjøres visse tilpasninger i skatte- og avgiftsreglene, uten at det må gjennom en lovendringsprosess, og særlig når det gjelder endringer av midlertidig art. Den force majeur-situasjonen vi har bør gi skatteetaten brede fullmakter i så måte.

Lover og regler som fungerer under normale forhold, må forventes tilpasset situasjonen vi er i. Formålsbetraktninger får et annet innhold når premissene endres dramatisk som nå. Skatteetatens bidrag i den brede dugnaden som pågår i samfunnet kan være å vise en større fleksibilitet i sin forvaltning av skatte- og avgiftsregelverket, enn den ellers tillater seg. Det må kunne forventes at skatteetaten lemper noe på den normalt strenge fortolkningspraksisen og på den måten tar hensyn til den situasjonen vi nå er i.

Stopp i tvangsmulkt

Bruken av tvangsmulkt er et godt eksempel, og det er prisverdig at Skattedirektoratet i skrivende stund varsler at bruken stoppes midlertidig ved forsinket levering av skattemeldingen både for skatt og avgift.

Videre er det prisverdig at ulike innbetalingsfrister er utsatt noen måneder. Tiden vil vise om ytterligere utsettelse blir nødvendig.

Både rabatter, betalingsutsettelser og forskuddsfakturering er ellers mekanismer som vil kunne avhjelpe virksomheter i en presset situasjon. Det samme gjelder kreditering av allerede gjennomført og fakturert salg. Nyhetsbildet bekrefter at betalingsevnen er betydelig svekket hos svært mange virksomheter, det være seg grossistledd som ikke får betaling for varer levert til butikker, eller utleiere som ikke får innbetalt leie av leietakerne.

Bokførings- og merverdiavgiftsregelverket bør under dagens forhold ikke være til hinder for at slike løsninger kan avtales de næringsdrivende imellom, som en midlertidig løsning.

At selger innvilger kjøper betalingsutsettelse eller krediterer et tidligere salg fritar normalt ikke selger fra å måtte innberette og betale merverdiavgiften som er fakturert kjøper. En rabatt som ikke er forhåndsavtalt gir heller ikke selger uten videre en rett til å redusere og korrigere grunnlaget for 
merverdiavgift tilsvarende. Her er det åpenbart behov for corona-tilpasninger.

Restriktive vilkår

Selgers eneste mulighet til å tilbakeføre allerede fakturert og innbetalt merverdiavgift, og som kjøper ikke betaler, er gjennom reglene om tap på krav/fordring. Slik tilbakeføring er underlagt svært restriktive vilkår og forutsetter blant annet at selger gjennomfører alminnelige inndrivningstiltak som å purre, varsle inkasso og eventuelt tvangsinndrive midlene eller begjære kunden konkurs. Å stille slike krav under dagens situasjon er svært umusikalsk og går på tvers av den dugnadsånden som ellers regjerer. Slik situasjonen er nå bør skatteetaten i større grad enn etter dagens praksis benytte seg av den mulighet de har til å akseptere tap basert på at fordringen «ut fra en samlet vurdering må anses klart uerholdelig».

Selgere må også kunne føle seg trygge på at de på et senere tidspunkt, når epidemien har gitt seg og vi forhåpentligvis igjen er tilbake i en hverdag, får aksept for at krediteringer utført overfor kjøper i coronaperioden, skatte- og avgiftsmessig aksepteres som tap på krav eller fordring, og ikke anses 
konvertert til lån fra selger til kjøper.

Sist kan også nevnes konkursboers mulighet til å håndtere midler i et bo uten at avgiftskrav oppstår og fortrenger øvrige kreditorers dekningsmuligheter, slik skatteetaten i dag praktiserer det når fast eiendom avhendes til ny eier og det oppstår justeringsplikt som følge av boets salg. Med et forventet økt antall av konkurser bør også denne type praksis revurderes.

Les artikkelen i pdf her.