Norge
Languages

Languages

Covid-19 | Arbeidsrettslige problemstillinger

ida_graf_.png

Oppdatert  1. juni 2020, kl. 16:00

Kongen i statsråd sanksjonerte fredag 20. mars strakstiltak knyttet til lønnsplikt, dagpenger og permitteringer. Endringene trådte i kraft 20. mars hvis ikke annet er omtalt.

Strakstiltak for arbeidsgivere og arbeidstakere

Følgende strakstiltak er vedtatt:

  • Regjeringen har i statsråd 29. mai lagt frem forslag om endringer i permitteringsreglene. Det foreslås at arbeidsgivers lønnspliktsperiode i starten av permitteringen økes fra 2 til 10 dager, med virkning for permitteringer som iverksettes fra og med 1. september 2020. Samtidig foreslår Regjeringen at den midlertidige lønnskompensasjonen fra NAV i 18 dager tas bort med virkning fra det samme tidspunkt. Dersom forslaget vedtas vil en arbeidstaker som permitteres fra og med 1. september få lønn fra arbeidsgiver i en arbeidsgiverperiode på 10 arbeidsdager. Etter denne lønnspliktperioden vil arbeidstaker kunne få dagpenger fra NAV så lenge vilkårene for denne stønaden er oppfylt. 
     
  • Lønnspliktperioden for arbeidsgiver ved permittering er redusert fra 15 dager til 2 dager. Det betyr at arbeidsgivere som allerede har betalt to eller flere dager med lønnsplikt ved ikrafttredelsen 20. mars slipper flere dager med lønnsplikt. Staten tar over betalingsansvaret fra og med 20. mars.
     
  • Permitterte ansatte får lønn i 20 dager. Arbeidsgiver betaler full lønn de første to dagene og staten betaler lønn de resterende 18 dagene. Merk at i 18 dagers perioden som staten betaler, er lønnen oppad begrenset til 6G, ca. 600 000 kr. I forskrift som ble offentliggjort 14. april er det regulert hvordan de 18 permitteringsdagene med lønnskompensasjon fra staten skal håndteres. Forskriften gis virkning fra 20. mars 2020 og hovedpunktene er:
    • Vilkår for rett til stønad: Stønaden gis til alle arbeidstakere som har mottatt permitteringslønn fra arbeidsgiver. Det er ikke et vilkår at den permitterte fyller vilkårene for dagpenger under permittering. Følgelig har både studenter og arbeidstakere som har fylt 67 år rett til denne lønnskompensasjonen. Det er arbeidstaker som må søke om stønaden fra NAV. NAV opplyser at den digital søknad- og utbetalingsfunksjon vil være klar i månedsskiftet april/mai. 
    • Stønadsperiode: Etter utløpet av arbeidsgiverperioden gis det lønnskompensasjon fra folketrygden i 18 kalenderdager med unntak av lørdag og søndag, uavhengig av om arbeidstakeren skulle hatt tjenestefri eller fravær. Perioden er fem dager per uke og gis følgelig ikke for arbeidsdager, slik som arbeidsgivers lønnsplikt. Perioden med lønnskompensasjon utgjør like mange kalenderdager for helt permitterte som for delvis permitterte.
    • Beregning av stønad: Hovedregelen er at beregningen gjøres med utgangspunkt i innmeldt lønnsinntekt i a-ordningen de siste tre månedene før permittering.
    • Avkortning av stønad: Lønnsinntekter den permitterte har fra arbeid i stønadsperioden hos permitterende arbeidsgiver, kommer til fradrag ved beregning av stønaden. Avkortning av stønaden vil ikke reduseres dersom den permitterte tar arbeid hos andre enn hos den permitterende arbeidsgiver i stønadsperioden.
    • Stønaden faller bort dersom den permitterte samtidig mottar sykepenger eller omsorgspenger. Forskutterte utbetalte dagpenger går til fradrag i stønadsperioden.
    • Refusjon når arbeidsgiver har forskuttert ved utbetalt lønn: Dersom permitterende arbeidsgiver har forskuttert stønaden i form av lønn i stønadsperioden, refunderes utbetalt lønn, oppad begrenset til 6G.
      • Arbeidsgiver kan få refusjon for utbetalt lønn i stønadsperioden for permitteringsperioder som startet før 20. april 2020. Muligheten for refusjon av forskuttert utbetalt lønn opphører altså for permitteringsperioder som starter etter 20. april 2020.
      • Arbeidsgiver må fremme søknad om refusjon til NAV innen 31. oktober 2020. NAV kan kreve at arbeidsgivere dokumenterer grunnlaget for refusjonskravet.
  • Dagpenger for permitterte og de som blir ordinært ledige oppjusteres og skal utgjøre 80 % av dagpengegrunnlaget opp til 3G og 62,4 % av den delen av dagpengegrunnlaget som er mellom 3G og 6G.
    • Grensen for å ha rett til dagpenger reduseres fra 150 000 kr til 74 895 kr. (0,75G).
    • Bestemmelsen om tre dagers ventetid før dagpengeutbetalingene starter er opphevet. 
    • NAV forskutterer deler av dagpengeutbetalingene fra 30. mars. Ordningen gjelder for arbeidstakere som har rett til dagpenger ved arbeidsløshet og permittering. Forskuddet gis for en måned av gangen. Det betyr at alle som har fått forskudd og ønsker å motta forskudd for en måned til, må sende inn en ny søknad. Dette kan gjøres tidligst én måned etter at forrige søknad ble sendt. 
    • Kravet for rett til dagpenger under permittering reduseres fra 50 % til 40 % arbeidstidsreduksjon.
  • Frilansere og selvstendig næringsdrivende kan få 80 % av gjennomsnittet av de siste tre års inntekter, oppad begrenset til 6G etter 17 dager uten inntekt.
     
  • Midlertidig forlengelse av perioden med fritak for lønnsplikt ut juni, vedtatt endring, trådt i kraft 2. april.  Arbeidsgivere som per 27. mars 2020 har 14 eller færre uker igjen av perioden med fritak for lønnsplikt får forlenget fritaksperioden frem til og med 30. juni.  For permitterte og arbeidsledige som hadde 18 eller færre uker igjen av dagpengeperioden, jf. folketrygdloven § 4-15, per 29. februar 2020, får forlenget stønadsperioden frem til og med 30. juni 2020.
     
  • Regjeringen foreslår å forlenge ordningen med dagpenger og perioden med fritak fra lønnsplikt under permittering ut oktober. Dette fremgår av revidert nasjonalbudsjett fremlagt 12. mai.
    • Regjeringen foreslår at permitterende arbeidsgiver som nærmer seg maksimal periode med fritak for lønnsplikt, får fritaksperioden forlenget ut oktober. 
    • Regjeringen foreslår at de som nærmer seg maksperioden for dagpenger kan få beholde stønaden ut oktober.
  • Det maksimale antall dager med omsorgspenger dobles for kalenderåret 2020 uavhengig av fraværsgrunn.
     
  • Sykefravær og sykepenger: Arbeidstaker som har eller kan antas å ha smittsom sykdom gis rett til sykepenger uten krav til legeerklæring, forutsatt at arbeidet ikke lar seg gjennomføre med hjemmekontor. Alle som sitter i karantene, i forbindelse med korona relatert sykefravær, må derfor be arbeidsgiver om å få bruke egenmelding. Arbeidsgivere oppfordres til å akseptere egenmelding fra sine arbeidstakere når de følger myndighetenes pålagte karantenekrav. Arbeidsgivere kan gi ansatte rett til å bruke egenmelding for hele arbeidsgiverperioden, altså de første 16 dagene av sykemeldingen. Kortere arbeidsgiverperiode innskrenker ikke dagens adgang til bruk av egenmelding.
    • Fra 1. juni kan ikke arbeidstakere bruke egenmelding for hele arbeidsgiverperioden, 16 dager.  Kravet til legeerklæring gjelder også Covid-19 relatert fravær. Arbeidsgiver kan fortsatt velge å gi rett til å bruke egenmelding de første 16 dagene, men fra 1. juni er de ikke lenger pålagt å godta dette.
  • Arbeidsgiverperioden reduseres til 3 dager både for sykepenger og for omsorgspenger. Arbeidsgiver skal da bare betale sykepenger / omsorgspenger for de tre første dagene før NAV overtar ansvaret. Det medfører at alle arbeidsgivere som legger ut lønn og krever refusjon, kan kreve refusjon fra NAV fra dag 4 for disse tilfellene. Gjelder fra 16. mars. Selvstendig næringsdrivende og frilansere får sykepenger fra dag 3, og omsorgspenger fra dag 4. De midlertidige endringene innebærer at arbeidsgiver i 2020 ikke kan kreve legeerklæring for barnets eller barnepasserens sykdom fra 4. dag fra ansatte som tar ut omsorgsdager.

Det er usikkert hvor lenge «unntakstilstanden» vi nå befinner oss i vil vare. Endringene vil følgelig gjøres midlertidige, i første omgang til 31. desember 2020. Stortinget kan oppheve vedtakene på et tidligere tidspunkt.


I det følgende kan du lese mer om;

  1. Omsorgspenger - Rettigheter ved stengte/ gjenåpning av skoler, fritidsordninger og barnehager

  2. Hva må arbeidsgiver tenke på ved permitteringer? 

1. Omsorgspenger - Rettigheter ved stengte/ gjenåpning av skoler og barnehager

Arbeidstaker har rett til omsorgspermisjon når skoler eller barnehager er stengt, selv om barnet ikke er sykt. Dagene kan tas ut som halve dager eller som timer, avhengig av hvilken ordning som gjelder hos den enkelte arbeidsgiver.

Når barnehager og skoler åpner: Omsorgsdager kan benyttes ved særlig smittevernhensyn

  • Foreldre kan bruke omsorgsdager hvis de må være hjemme fra jobb fordi de har barn som ikke kan gå i barnehage eller skole på grunn av særlige smittevernhensyn i forbindelse med korona. Det kan være smittevernhensyn til barnet eller til andre familiemedlemmer som barnet bor sammen med.
  • Retten til omsorgspenger dersom barnet må holdes hjemme på grunn av særlige smittevernhensyn hos barnet eller hos familiemedlem barnet bor med forlenges ut 2020. Dette gjelder selv om antall omsorgsdager er brukt opp.
  • Det må leveres bekreftelse fra lege på at særlige smittevernhensyn må ivaretas, og at det er årsaken til at barnet ikke kan gå i barnehage eller skole. Arbeidstakere må levere bekreftelsen til arbeidsgiver. Selvstendig næringsdrivende og frilansere må levere bekreftelsen til NAV.

Hvis barnehagen/skolefritidsordningen har redusert åpningstid i en periode, kan arbeidstaker bruke delvise omsorgsdager for den tiden barnehagen/skolefritidsordningener er stengt

  • Arbeidstaker kan bruke delvise omsorgsdager for den tiden barnehagen/skolefritidsordningen er stengt på grunn av koronasituasjonen som medfører fravær fra jobb.
  • Selvstendig næringsdrivende og frilansere kan selv vurdere dette, men arbeidstakere må få klarsignal fra arbeidsgiver om bruk av delvise omsorgsdager.
  • Det er opp til arbeidsgiver å godkjenne om arbeidstaker kan ta ut enkelttimer/halve dager, eller om det blir regnet som en hel omsorgsdag til tross for at arbeidstaker ikke har benyttet deg av en hel dag. Dette må avtales mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.
  • Fram til 31. desember 2020 kan omsorgsdager overføres til en annen omsorgsperson når barnehagen eller skolen er stengt på grunn av koronasituasjonen.
  • Arbeidstaker kan bruke omsorgsdager ut kalenderåret barnet fyller 12 år.

2. Hva må arbeidsgiver tenke på ved permitteringer?

Permitteringer på grunnlag av korona-viruset

Permittering kan iverksettes dersom det er midlertidig mangel på arbeid. Dersom korona-viruset bidrar til dette, så vil det være mulig å permittere ansatte. Dersom arbeidstakere må permitteres, må vanlig prosedyre følges. Arbeidsgiver har meldeplikt om permittering til a-ordningen. Permittering skal senest rapporteres for den måneden permitteringen begynner.

Permittering av mer enn 10 Arbeidstakere - meldeplikt til NAV

En arbeidsgiver som vurderer å gå til permitteringer skal så tidlig som mulig gi melding om dette til NAV. Arbeidsgiver skal gi melding til NAV hvis minst 10 arbeidstakere vil bli permittert uten lønn, eller vil få sin ukentlige arbeidstid redusert med mer enn 50 %, i mer enn fire uker.

Varslingsfrist ved permittering  

Regjeringen har p.t. ikke foreslått endringer i varslingsfristen for permitteringer. Hovedregelen er at varslingsfristen er 14 dager. Det er imidlertid i tariffavtaler og fra NAV åpnet for varsel på 2 dager der det permitteres på grunnlag av slike uforutsette hendelser som er nevnt i arbeidsmiljøloven § 15-3 tiende ledd; «ulykker, naturhendelser eller andre uforutsette hendelser». Det må vurderes konkret om 2 dagers varsel kan benyttes:

  • Virksomhetene som blir tvunget til å stenge på grunn av helsemyndighetenes retningslinjer antar vi vil kunne benytte unntaket om 2 dagers varslingsfrist.
     
  • Andre virksomheter som permitterer som følge av koronautbruddet kan trolig også benytte unntaket om 2 dagers varslingsfrist, men i slike tilfeller er det større grunn til å foreta en konkret vurdering og begrunne den korte varslingsfristen godt.

Årsaken til varslingspliktens lengde bør komme klart frem i permitteringsvarselet.

Permitteringsvarsel

Det er ikke anledning til å gi betinget permitteringsvarsel med utgangspunkt i koronasituasjonen. Et eventuelt permitteringsvarsel må dermed angi den datoen som permitteringen vil bli iverksatt. Man kan imidlertid informere arbeidstakere om at det etterhvert kan oppstå situasjoner som medfører permittering, men det formelle permitteringsvarselet må vente til det er avklart at det blir permittering. Permitteringsvarselet er underlagt en rekke formkrav, herunder:

  • Årsaken til permitteringen
  • Permitteringsgraden, helt eller delvis (prosentandelen)
  • Fra hvilken dag permitteringen iverksettes
  • Når lønnspliktdagene løper
  • Sannsynlig permitteringsperiode (om mulig)

 I tillegg ber NAV arbeidsgiver oppgi følgende i varselet: 

  • Om det er enighet mellom partene på arbeidsplassen om permitteringen (JA/NEI) 
  • Den permittertes stillingsstørrelse 
  • Når den permitterte ble ansatt i bedriften

Retten til ferie og feriepenger

Ferie som var fastsatt før varsel om permittering bør avvikles som avtalt. Arbeidsgiver og arbeidstaker bør sammen avtale når ferien skal avvikles under permittering. Ferieloven gjelder også for permitterte arbeidstakere. Det betyr at man kan avvikle ferie som normalt, og man vil ha rett på feriepenger opptjent fra foregående år (året før permitteringen). Dersom man rent faktisk ikke tar ferie, vil man heller vil ikke ha rett til feriepenger i perioden man er permittert.

Det er viktig å være klar over at permitteringsperioden kan forlenges med det antallet dager man tar ferie. Det er viktig å huske på at man ikke har rett på dagpenger de dagene man har ferie. Det ble vedtatt den 20. mars at ved permitteringer har arbeidstaker dagpengerettigheter som normalt for høytidene, uten behov for dispensasjonssøknad.

Arbeidsgivers pensjonsordning og forsikringsordninger

Det er i utgangspunktet slik at man vil bli meldt ut av arbeidsgivers pensjonsordning ved permittering. Det kan imidlertid være anledning til å opprettholde pensjonsavtalen, men dette må avklares nærmere med arbeidsgiver og med tilbyderen av pensjonsavtalen. Dersom man som arbeidstaker informeres om permittering, vil vi anbefale å undersøke med arbeidsgiver om det lar seg gjøre å opprettholde pensjonsavtalen.

Særlig viktig er dette for de som har en ytelsespensjonsavtale, ettersom slike avtaler er lukket og man dermed er forhindret fra å tre inn igjen i avtalen når man gjenopptar arbeidet. Det kan imidlertid også ha stor betydning for arbeidstakere med innskuddspensjonsavtale, ettersom en utmelding vil kunne medføre at dekning ved sykdom opphører.

Det er videre fornuftig å undersøke hvilken betydning permitteringen får for forsikringsavtaler som man som arbeidstaker er dekket av gjennom arbeidsgivers forsikring av sine ansatte.

Kan ansatte jobbe når de er permittert?

Ansatte kan jobbe når de er permitterte, men da vil dagpengegrunnlaget reduseres tilsvarende. På meldekortene arbeidstaker sender NAV hver 14. dag, svarer de blant annet på hvor mye de har jobbet. Jobber de mer enn 60 % av sin vanlige arbeidstid i en meldeperiode, får de ikke utbetalt dagpenger for denne perioden.

Varer arbeidsoppdraget lengre enn seks uker, må arbeidsgiver gi nytt varsel og betale lønn for den første permitteringstiden en gang til. Er arbeidstakeren permittert fra en fiskeforedlings- eller fiskeoljebedrift gjelder egne regler.

Avbryte permitteringen

Arbeidsgiver kan når som helst trekke permitteringsvarselet før permitteringen starter. Permitteringen kan også avbrytes når som helst, uavhengig av varigheten som ble oppgitt i varslet. Arbeidstaker plikter å stille på jobb igjen så snart den varslede permitteringsperioden er over, uten ytterligere varsel fra arbeidsgiver. Ved permittering på ubestemt tid, må arbeidstaker stille på jobb når han/hun får beskjed om det. Arbeidstaker bør imidlertid gis en frist på 1 – 2 dager. I a- meldingen må arbeidsgiver oppi sluttdato på permitteringen i den måneden den ansatte avslutter permitteringen. Den som er permittert må selv melde fra til NAV om at permitteringen er avbrutt.

Oppsigelse under permittering

Dersom arbeidstaker sier opp en ansatt som er permittert, må det som hovedregel utbetales lønn i oppsigelsestiden. Dette gjelder fra den dagen den ansatte får oppsigelsen.

Hvis en arbeidstaker som er permittert uten lønn i forbindelse med driftsinnskrenkning eller driftsstans selv sier opp jobben sin, skal arbeidsgiver vanligvis ikke utbetale lønn. Dette avhenger av for eksempel hva som står i tariffavtalen eller andre avtaler mellom arbeidsgiver og ansatt, og må undersøkes i hvert enkelt tilfelle. Oppsigelsestiden er 14 dager regnet fra den dag oppsigelsen blir mottatt av arbeidsgiver. Dette gjelder uansett hvilken oppsigelsesfrist som følger av loven eller avtale.

 


Artikkelen vil fortløpende oppdateres i tråd med endringer fra myndighetene. 


 

covid-19_oppdaterte_nyheter.png

Vi holder deg oppdatert på endringer fra myndighetene. Følg med på våre nyhetsbrev, og også på våre løpende oppdateringer av nyheter på denne siden.

Kontakt

Morten Hereng Christophersen
Partner | leder RSM Advokatfirma

Hvordan kan vi hjelpe deg?

Bruk gjerne vårt kontaktskjema for å sende inn dine spørsmål eller kommentarer. 

Kontakt oss