Endringer i skattesatser

I forslaget til Statsbudsjett gjøres det kun mindre endringer i skattesatser, innslagspunkter og beløpsgrenser. Det samme gjelder formuesskatten, men det fremmes et forslag om utsatt betaling av formuesskatt rettet mot eiere med likviditetsproblemer som følge av formuesskatten.

Skatt på alminnelig inntekt

Regjeringen foreslår å holde skattesatsen på alminnelig inntekt for inntektsåret 2026 uendret på 22 %. Regjeringen foreslår en mindre justering ved at personfradraget økes med 5,2 % til kr 114 210 og øvre grense for minstefradrag økes med hhv. 4,0 % til kr 95 700 for lønn og 3,1 % til 75 400 for pensjonsinntekt.

Trinnskatt

Regjeringen foreslår å holde satsene i trinnskatten uendret, mens innslagspunktene økes med anslått lønnsvekst på 4 %.

Trygdeavgift

Regjeringen foreslår å redusere trygdeavgiftssatsene på lønn/trygd og næringsinntekt med 0,1 prosentpoeng til henholdsvis 7,6 % og 10,8 %.

Foreldrefradrag

Foreldrefradrag gis for dokumenterte kostnader til pass og stell av hjemmeboende barn som er 11 år eller yngre, evt. også hjemmeboende barn med særskilte behov for omsorg og pleie (også over 11 år).

Regjeringen foreslår å redusere de øvre grensene i foreldrefradraget fra kr 25 000 til kr 15 000 for ett barn og fra kr 15 000 til kr 10 000 for hvert barn utover det første.

Fradrag for fagforeningskontingent mv.

Arbeidstakere kan på nærmere vilkår kreve fradrag for betalt fagforeningskontingent med inntil kr 8 250 i 2025. Regjeringen foreslår å øke maksimalt fradrag for fagforeningskontingent til kr 8 700. Tatt i betraktning at regjeringen siden 2021 har mer enn doblet det maksimale fradraget for fagforeningskontingent mv. fra kr 3 850, følger dette en stadig trend fra regjeringen.

Skattefavorisert individuell sparing til pensjon (IPS)

Personlige skattytere som har fylt 18 år, kan inngå avtale om individuell sparing til pensjon (IPS). Det kan gis fradrag i alminnelig inntekt for premie, innskudd og kostnader knyttet til administrasjon av avtaler om IPS med inntil 15 000 kroner per år. Utbetalinger kan tidligst skje fra fylte 62 år. Uttak fra ordningen skattlegges som kapitalinntekt. Innestående midler er fritatt for løpende inntektsbeskatning og formuesskatt.

I tråd med et bredt forlik på Stortinget fra 2024, fremmer regjeringen forslag om å øke grensen for maksimalt fradrag for innbetaling til IPS fra kr 15 000 kroner til kr 25 000.

Formuesskatt

Det foreslås ingen store endringer i formuesskatten i 2026. Det var heller ikke ventet, siden det forventes at formuesskatten vil være et forhandlingskort ved et evt. bredt skatteforlik, slik finansministeren har invitert til. Der er likevel foreslått enkelte justeringer:

Det fremmes et forslag om utsatt betaling av formuesskatt rettet mot eiere med likviditetsproblemer som følge av formuesskatten. En slik ordning er tidligere varslet og har vært på offentlig høring. Forslaget innebærer utsettelse i inntil tre år dersom formuesskatten overstiger kr 30 000, og retter seg mot eiere av virksomhetsformue, definert som børsnoterte og ikke-børsnoterte aksjer, andeler i selskaper med deltakerfastsetting, aksjesparekonto, samt driftsmidler og næringseiendom i enkeltpersonforetak. Det stilles ikke krav om regnskapsmessig underskudd, men for at ordningen skal treffe skattytere med reelle likviditetsproblemer, foreslår departementet at utsatt formuesskatt ilegges en rente på markedsvilkår og at det maksimalt kan utsettes i 3 år.
Departementet skriver at en revidert og mer treffsikker verdsettingsmodell for bolig tas i bruk fra 2026. Modellen er utviklet av Statistisk sentralbyrå (SSB), som også utviklet modellen som har vært benyttet fra 2010 og frem til i dag. Modellrevisjonen skal utnytte muligheter i dagens teknologi som gir vesentlig mer treffsikre anslag på boligers markedsverdi.
Bunnfradraget i formuesskatten foreslås økt fra kr 1,76 millioner i 2025 til kr 1,9 millioner i 2026. Innslagspunktet for trinn 2 opprettholdes reelt, som innebærer en økning til kr 21,5 millioner. Innslagspunktet for høy verdsetting av boliger videreføres nominelt på kr 10 millioner.
Tidspunktet for formuesskatteplikt til Norge ved inn- og utflytting klargjøres. Etter forslaget vil det avgjørende tidspunktet for global formuesskatteplikt til Norge være om skattyter var bosatt i Norge ved utgangen av inntektsåret, det vil si 31. desember dette året, og ikke 1. januar det påfølgende inntektsåret slik det er blitt praktisert.