Norge
Languages

Languages

Finansavisen 9.5.18 «Cryptocurrency Papers» – opplysningsplikt og skatt

morten_hc_fa_9.5.18.png

Å unnlate å opplyse om kryptogevinst kan gi alvorlig baksmell senere, advarer advokat Morten H.  Christophersen i RSM Advokatfirma.

 

Morten H. Christophersen, RSM Advokatfirma | Finansavisen 9. 5.2018
 

Fristen for å levere skattemeldingen for 2017 er ute. Sannsynligvis er det mange som ikke har rapportert formue og gevinst fra kryptovaluta. Er det fordi man tror det ikke kan spores? Det er bare noen få år siden man trodde det samme om formuer i skatteparadiser, men det var før Panama Papers og Paradise Papers. I løpet av noen år kan vi se «Cryptocurrency Papers».

Selv om det ikke lenger heter selvangivelse, men skattemelding, har vi fortsatt et selvangivelsesprinsipp i Norge. Mange opplysninger rapporteres i dag inn til Skatteetaten og kommer ferdig utfylt i skattemeldingen, men det gjelder ikke for kryptovaluta. I hvert fall ikke ennå. Dermed har hver enkelt plikt til å opplyse om inntekter fra kryptovaluta og hvor stor formuen var 31. desember. 

Det kan ha dramatiske konsekvenser å ikke oppfylle opplysningsplikten. Hvis Skatteetaten mangler opplysninger, men får kjennskap til for eksempel en gevinst, vil de kunne skattlegge på grunnlag av skjønn. Man risikerer da å bli skattlagt for en høyere inntekt enn man faktisk har hatt, og det kan være en tung prosess å få endret inntekten når man allerede har mistet troverdigheten ved å ikke oppfylle opplysningsplikten.

Når man ikke har gitt opplysninger, risikerer man også tilleggsskatt. Den ordinære satsen er 20 prosent av skatten av det unndratte beløpet, og blir ilagt på tilnærmet objektivt grunnlag, og med skjerpet tilleggsskatt risikerer man opptil 60 prosents tilleggsskatt.

Mange er bekymret for at inntekt fra kryptovaluta skal bli beskattet som virksomhetsinntekt med 49,9 prosents skatt – kontra kapitalinntekt, som beskattes med 24 prosent for 2017. De fleste som handler med kryptovaluta driver nok ikke virksomhet, og kan slå seg til ro med 24 prosents skatt. Men dette er også en diskusjon som kan bli vanskeligere i grensetilfellene hvis tilliten er ødelagt ved at man har brutt opplysningsplikten.

RSM har bistått mange som har rundt 10 millioner kroner i gevinst i 2017 med skatterapporteringen – kanskje er det en psykologisk grense når man passerer et tosifret millionbeløp som gjør at man realiserer gevinster på den størrelsen. Med 10 millioner i gevinst skal, man betale 2,4 millioner i skatt i 2017. Med tilleggsskatt på 60 prosent risikerer man en unødvendig ekstraskatt på 1,44 millioner. Blir saken tatt opp mange år etter inntektsåret, vil renter av skatt og tilleggsskatt også bli betydelige beløp.

Enda verre kan det bli dersom manglende opplysninger til Skatteetaten medfører at man får både skjønnsligning og virksomhetsinntekt – med 49,9 prosents skatt blir skattekostnaden nesten 5 millioner  kroner og tilleggsskatten inntil 3 millioner kroner. Da spises nesten hele inntekten opp av skatt, bare fordi man ikke ga opplysninger i første omgang.

Hvis man ikke har gitt fullstendige og korrekte opplysninger, kan Skatteetaten endre beskatningen i inntil ti år. Det skjer mye på ti år, og det er risikabelt å ta sjansen på at Skatteetaten ikke har opplysninger om inntekter fra kryptovaluta innen 2028. Dette ligner på det som har skjedd med skjulte formuer i skatteparadiser de senere årene, og i løpet av noen år ser vi kanskje «Cryptocurrency Papers». Der ønsker du ikke å finne navnet ditt.

 

Les artikkelen i pdf her: finansavisen_9.5.18_cryptocurrency_papers.pdf

Hvordan kan vi hjelpe deg?

Bruk kontaktskjema for å sende oss en melding eller få kontaktinformasjon til våre kontorer.

Kontakt oss