Linkedin
Facebook
Email
more
Forslaget innebærer at eier beskattes for selskapets driftsmidler uavhengig av faktisk bruk. Regelen er begrenset til driftsmidler som typisk åpner for privat konsum, dvs. boligeiendom, fritidseiendom, båt og fly eller helikopter.
Etter forslaget anses en eier med bestemmende innflytelse for å ha hatt disposisjonsrett til relevante formuesobjekter i inntektsåret. I bestemmende innflytelse ligger at eier kan kontrollere beslutningen om hvilke formuesobjekter selskapet skal erverve, samt hvordan og på hvilken måte disse skal disponeres (for eksempel til eiers eget bruk).
Den skattepliktige fordelen ved disposisjonsretten fastsettes sjablongmessig. Sjablongene foreslås satt så høyt at det ikke vil lønne seg å eie formuesobjektene i selskap til privat konsum. For bolig- og fritidseiendom utgjør sjablongen 0,5 % per uke av det høyeste av omsetningsverdi (takst, mv. fra uavhengig verdsetter) eller anskaffelseskostnad tillagt påkostninger. For båt, fly og helikopter utgjør sjablongen 2 % per uke av anskaffelseskostnad tillagt påkostninger.
Fordi formålet med reglene er å begrense privat konsum medregnes ikke perioder der skattyter dokumenterer at formuesobjektet er benyttet i selskapets inntektsgivende aktivitet. Grensedragningen mellom disposisjonsrett og inntektsgivende aktiviteter er imidlertid uklar. Uten ytterligere presiseringer vil reell utleie bli vanskelig og risikabelt.
Om det er betalt vederlag for faktisk bruk mv., reduseres den sjablongberegnede fordelen krone for krone. Selskapet uttaks-beskattes og eier beskattes etter reglene om utbytte eller utdeling for den sjablongberegnede fordelen.
I tillegg foreslås særregler ved overdragelse av formuesobjekter fra selskap til eier eller eiers nærstående. Etter forslaget skal differansen mellom salgsvederlaget og den høyeste verdien av omsetningsverdi for formuesobjektet, eller anskaffelseskostnaden tillagt påkostninger og kostnader til oppussing og tilpasning, regnes som utdeling for eier og uttak for selskapet.
Forslaget innebærer en betydelig innstramming sammenlignet med gjeldende rett. For å illustrere: Den skattepliktige fordelen ved å disponere et fly er foreslått til 2 pst. av anskaffelseskostnaden tillagt påkostninger per uke, det vil si 104 pst. per år. Fordelen er gjenstand for både uttaksbeskatning (på selskapsnivå) og utbyttebeskatning (på aksjonærnivå). Når skatteregningen er gjort opp vil slikt eie økonomisk bli som å kjøpe nytt fly annethvert år. Dette er en umulig situasjon, og det er vanskelig å forestille seg at noen med viten og vilje ikke vil tilpasse seg.
Forslaget er ikke uventet. Både Finansdepartementet og Skatteetaten har den siste tiden løftet privat konsum i selskap opp som et problem. Slikt privat bruk forstyrrer de utjevnende effektene skattesystemet skal ha, og de eksisterende uttaksreglene gir utilstrekkelig beskyttelse mot misbruk. Relevante opplysninger rapporteres ofte ikke, og strukturer med tette bånd mellom selskap og aksjonær gjør jobben krevende for skattemyndighetene. Basert på Skatteetatens analyser for 2019 er det estimert at uoppgitt inntekt ved privat konsum i selskap utgjorde om lag 1,45 mrd. kroner. Skatteetatens kontroller avdekker betydelige beløp, men det anslås likevel et vesentlig provenybortfall. Departementet mener det er umulig å «kontrollere» seg bort fra problemet, og den foreslåtte lovendringen er et uttrykk for dette.
Hensikten er mer forutsigbarhet både for skatteyter og Skattemyndighetene, samt å gi mindre rom for ulovlige tilpasninger. Spørsmålet er imidlertid om skruen strammes for hardt. Sjablongmessige regler treffer upresist, og de foreslåtte reglene ser ut til å favne videre enn formålet tilsier. De vil rett nok stoppe privat konsum i selskap, men i forlengelsen av dette kan vi få en brå-brems av reell utleievirksomhet. Dette er uheldig og blir nok et viktig tema i høringsrunden.
Forslaget ble sendt på høring i begynnelsen av mai med høringsfrist 1. August.
