Finanstilsynets fokusområder for årsrapporten 2021

Finanstilsynet har publisert sine fokusområder for 2021 i rapporten Kontroll av noterte foretaks finansielle rapportering i 2021. Effekter av covid-19 og klimarisiko er to viktige områder som Finanstilsynet vil prioritere ved kontroll av årsrapporten for 2021.

Finanstilsynet fører i utgangspunktet kontroll med foretak notert på Oslo Børs og Euronext Expand, men øvrige IFRS-rapporterende foretak kan også ha nytte av å sette seg inn i de temaene Finanstilsynet retter søkelys mot.

Finanstilsynet fører kontroll med at årsrapporter, halvårsrapporter og annen finansiell informasjon er i samsvar med lover og forskrifter og for 2021 innebærer det også at formatet på årsrapportene og «markeringer» av IFRS-konsernregnskapene er gjort i samsvar med reglene knyttet til ESEF (European Single Electronic Format). I tillegg fører Finanstilsynet kontroll med foretakenes revisjonsutvalg.

Kontroll av årsrapporten for 2021

Kontroll av årsregnskapet

Også i 2021 er det stort fokus på regnskapsmessige konsekvenser av Covid-19 og tilhørende noteopplysninger. Finanstilsynet forventer at foretakene gir foretaksspesifikk informasjon om effektene av pandemien, herunder spesifikk og konkret informasjon om sentrale skjønnsutøvelser. Virkningene av covid-19 kan ha betydning for forutsetningen om fortsatt drift, for vurderinger og kilder til estimeringsusikkerhet, tap og reversering av tap ved verdifall og estimater på utnyttbar levetid.

Når det gjelder klimarisiko er Finanstilsynet særlig opptatt av at det gis opplysninger om selskapets vurderinger av vesentlig klimarisiko og at det skal være sammenheng mellom den informasjonen som gis i årsregnskapet og i den øvrige finansielle informasjonen.

Finanstilsynet har også fokus på notekravene i IFRS 7 Finansielle instrumenter - opplysninger knyttet til opplysninger om forventet kredittap for banker og kredittinstitusjoner.

Finanstilsynet publiserte i januar 2021 sin rapport etter å ha ferdigstilt et tematilsyn på IFRS 16 Leieavtaler. De mener at det fortsatt er et forbedringspotensiale knyttet til måling og innregning av leieavtaler og at det gis for få foretaksspesifikke og konkrete noteopplysninger om leieavtalene. IFRS 16 er derfor fortsatt et fokusområde for Finanstilsynet slik det har vært de siste årene.

Kontroll av øvrig finansiell informasjon

Også i 2021 vil Finanstilsynet følge opp at foretakene etterlever retningslinjene for bruk av alternative resultatmål. Finanstilsynet viser her til ESMAs retningslinjer som forventes etterfulgt og de gjør også oppmerksom på veiledningen fra ESMA som omhandler hvordan poster relatert til covid-19 bør behandles og presenteres ved bruk av alternative resultatmål.

Finanstilsynet kartla i 2020 de noterte foretakenes bærekraftsrapportering og konkluderer med at det var vesentlige mangler i rapporteringspraksisen. I 2021 har de fulgt opp foretakenes vurderinger knyttet til såkalte strandede eiendeler. Finanstilsynet konkluderer med at opplysningene som gis, bør være relevant, konsistent og vesentlig, og gi en balansert og fullstendig fremstilling både av hvordan foretakene påvirker klimaendringer og hvordan klimaendringer påvirker foretaket.

Revisjonsutvalg

Finanstilsynet fører kontroll med foretakenes revisjonsutvalg og de har i løpet av 2021 kartlagt hvordan revisjonsutvalg oppfyller krav og oppgaver som følger av allmennaksjeloven. Endringene i allmennaksjeloven trådte i kraft 1. januar 2021 og Finanstilsynet observerer at det er stor variasjon i hvor langt foretakene er kommet i arbeidet med å iverksette de nye kravene. Finanstilsynet vil tidlig i 2022 publisere rapporten med sine observasjoner.

Finanstilsynet har også gjennomført et tematilsyn om revisjonsutvalg og revisors vesentlighetsgrenser. Finanstilsynet har innhentet informasjon om revisjonsutvalgenes forhold til vesentlighetsgrenser i tilknytning til rapportering av finansiell informasjon samt hvordan revisor fastsetter sin vesentlighetsgrense og hvordan den påvirker omfanget av revisors arbeid. Undersøkelsen viser at få revisjonsutvalg hittil har hatt oppmerksomhet rettet mot hvordan revisors vesentlighetsgrenser påvirker revisjonens kvalitet (art og omfang) og revisors rapportering. Finanstilsynet understreker at revisjonsutvalget må ha en oppfatning av revisors vesentlighetsgrense.