Forenklinger i aksjeloven fra 1. januar 2020

Med virkning fra og med 1. januar 2020 forenkles aksjeloven § 3-8 om avtaler med nærstående og aksjeloven § 8-10 om selskapsfinansiert aksjeerverv.

I sommer fremla Regjeringen en proposisjon med flere endringer i aksjeloven, og det er noen av disse endringene som nå trer i kraft. Formålet med endringene er blant annet å gjøre det klarere når de kommer til anvendelse, samt utvide unntakene for når de kommer til anvendelse. Vi tror endringene vil bidra til forenkling, men ser samtidig at endrede saksbehandlingsregler medfører skjerpede krav til styrets behandling av avtaler som omfattes av disse to regelsettene.

I aksjeloven § 3-8 trer følgende endringer i kraft 1. januar 2020:

• Beslutningskompetanse - Kompetansen til å godkjenne avtaler mellom selskapet og en tilknyttet part flyttes fra generalforsamlingen til styret.
   
• Hvem som omfattes - Bestemmelsens anvendelsesområde endres ved at den ikke lenger skal omfatte avtaler inngått med en part som «opptrer i forståelse med» en av de angitte partene i aksjeloven § 3-8 fjerde ledd. I stedet angis det konkret at nærstående til et styremedlem eller daglig leder omfattes av bestemmelsen, slik at det tydeliggjøres hvilke avtalemotparter som omfattes av bestemmelsen.
   
• Hva som omfattes - Etter dagens regler vil aksjeloven § 3-8 komme til anvendelse på avtaler der selskapets ytelse overstiger en tidel av aksjekapitalen. Fra nyttår endres dette terskelbeløpet slik at bestemmelsen vil gjelde der selskapets ytelse overstiger 2,5 % av balansesummen i sist avlagte årsregnskap eller en revidert mellombalanse fastsatt etter reglene i aksjeloven § 8-2a.
   
• Krav til redegjørelse og erklæring fra styret – Kravet om at styret i selskapet skal utarbeide en redegjørelse for ytelsene i avtalen, som må bekreftes av revisor, i samsvar med aksjeloven § 2-6 videreføres. Men i tillegg skal styret avgi en erklæring om at avtalen er i selskapets interesse, at det er samsvar mellom ytelsene, samt at aksjelovens krav til forsvarlig egenkapital og likviditet (iht. aksjeloven § 3-4) er ivaretatt. Redegjørelsen og erklæringen skal sendes til samtlige aksjonærer med kjent adresse, og i tillegg meldes til Foretaksregisteret.
   
• Utvidet unntak - I dagens § 3-8 første ledd nr. 5 gjelder et unntak for tilfellet der selskapets ytelse har en virkelig verdi under kr 50 000, og avtalen godkjennes av styret. Beløpsgrensen heves til kr 100 000, og det stilles ikke lenger krav til godkjenning av selskapets styre for ytelser under beløpsgrensen.
   
• Strengere krav for at avtaler skal kjennes ugyldige - Etter dagens regler kan en avtale som omfattes av § 3-8 kjennes ugyldig dersom denne ikke er godkjent av generalforsamlingen – dette gjelder selv om avtalen ellers er gyldig. For å gi avtalemotparter mer forutsigbarhet endres loven på dette punktet til at avtaler etter § 3-8 kun blir ugyldig overfor en avtalepart som ikke var i aktsom god tro med hensyn til om styret har godkjent avtalen. Endringen innebærer også at konkursbo ikke kan påberope ugyldighet som følge av manglende godkjennelse av en ellers gyldig avtale.

I aksjeloven § 8-10 trer følgende endringer i kraft 1. januar 2020:

• Unntaksforskriften for eiendomsselskaper oppheves – Unntaksforskriften, som har gjort at eiendomsselskaper har kunnet stille sin eiendom som sikkerhet for et annet aksjeselskap som kjøper aksjene i selskapet, oppheves.
   
• Nytt konsernunntak - Det innføres samtidig et unntak i aksjeloven § 8-10 for selskapsfinansiering av aksjeerverv for konserner. Unntaket vil omfatte aksjetransaksjoner der kjøperselskapet er hjemmehørende i en EØS-stat, og enten inngår i samme konsern/foretaksgruppe som målselskapet eller vil danne konsern/foretaksgruppe ved kjøpet av aksjene. Målselskapet kan i så fall yte finansieringsbistand ut over rammen av de midler som kan deles ut som utbytte (selskapets frie egenkapital).
   
• Saksbehandlingsregler ved konsernunntaket - Konsernselskaper vil imidlertid være underlagt særlige saksbehandlingsregler:
   
  • Styret i målselskapet skal utarbeide en redegjørelse der det også inntas en vurdering av om selskapets bistand ytes på forretningsmessige vilkår og prinsipper, samt en vurdering av de konsekvensene selskapets disposisjon får for egenkapitalen.
  • Styret i målselskapet skal utarbeide en erklæring som skal angi at det er i selskapets interesse å yte bistanden, samt at kravet til forsvarlig egenkapital og likviditet er oppfylt.
  • Styrets redegjørelse og erklæring skal meldes til Foretaksregisteret.
     
• Sikkerhetsstillelse - Det eksplisitte kravet i aksjeloven § 8-10 første ledd om at selskapet må stille betryggende sikkerhet fjernes. På den annen side fremgår det i lovforarbeidene til endringsloven at kravet som stilles til vanlige forretningsmessige vilkår og prinsipper normalt vil innebære at det likevel må stilles sikkerhet, men gjelder da ikke ubetinget slik tilfellet er etter dagens regler.