Forslag til endringer i regnskapsloven

Finansdepartementet foreslår i Prop. 66 LS (2020-2021) endringer i regnskapsloven. Endringene må vedtas i Stortinget og det er uvisst når det vil skje. Ifølge Revisorforeningen er det forventet at endringene tidligst trer i kraft for regnskapsåret 2021. De viktigste forslagene omhandler noter, goodwill og egen forskning og utvikling.

Bakgrunn

Forslagene bygger på Regnskapslovutvalgets utredninger, NOU 2015: 10 Lov om regnskapsplikt og NOU 2016: 11 Regnskapslovens bestemmelser om årsberetning mv. Disse utredningene har vært på høring og noen av forslagene ble fulgt opp i et lovvedtak av 15. desember 2017. Formålet med de endringene som allerede er gjennomført var å forenkle regnskapsreguleringen for å lette de økonomiske og administrative byrdene for næringslivet.

De forslagene som nå legges frem skal sikre overensstemmelse med EU-direktiver og er kun av mindre betydning. Det er ikke foreslått større endringer i regnskapsloven slik Regnskapslovutvalget opprinnelig foreslo. Slike større endringer bør etter departementets syn bare gjennomføres dersom det kan påvises at nytten for regnskapsbrukerne er større enn merkostnaden for de regnskapspliktige. 

Norsk Regnskapsstiftelse arbeidet i flere år med en norsk versjon av IFRS for SME tilpasset kravene i regnskapsloven inntil arbeidet ble satt på vent i 2018. Norsk Regnskapsstiftelse ser nå på muligheten for å gjenoppta arbeidet og vil i januar 2021 ta endelig beslutning om de vil jobbe videre med denne standarden som er ment å gjelde for «øvrige foretak». Dersom dette arbeidet gjenopptas, kan en forvente betydelige endringer noe lenger frem i tid.

Nærmere om forslagene

Formålet med de forslagene til endringer i regnskapsloven som departementet nå kommer med, er i hovedsak å gjennomføre EU-direktivene på en lojal måte i norsk rett. Forslagene omtales nedenfor.

Noter

Det foreslås at noteopplysninger for poster i balansen og resultatregnskapet skal ha samme rekkefølge som postene i oppstillingsplanen. Dette kravet gjelder også for små foretak. Hvis dette forslaget blir vedtatt vil antakelig de fleste foretak ha behov for å endre rekkefølgen på notene i sitt årsregnskap. Departementet mener at et slikt krav vil øke sammenlignbarheten mellom foretak.

Det innføres flere lettelser i notekravene for små foretak.  De lettelsene som antakelig treffer flest, er at det ikke lenger er pliktig å gi opplysninger om antall aksjer og aksjeeiere, obligatorisk tjenestepensjon, utgifter til egen forskning og utvikling og ytelser til ledende personer. Se nedenfor for en komplett liste over foreslåtte lettelser for små foretak, samt noen flere notekrav for øvrige foretak.

Goodwill

Det forslås at dersom den økonomiske levetiden for goodwill ikke kan anslås pålitelig, skal goodwill avskrives over maksimalt ti år. I gjeldende regnskapslov er det ingen regulering av levetiden for goodwill, men dersom avskrivningstiden er satt til mer enn fem år skal det begrunnes i note. Det foreslås også at nedskrivning av goodwill ikke kan reverseres.

Egen forskning og utvikling

Departementet foreslår at utgifter til egen forskning skal kostnadsføres. Utgifter til egen utvikling kostnadsføres eller balanseføres. I de tilfeller utgifter til egen utvikling balanseføres er det tilsvarende avskrivningsbestemmelser som for goodwill, altså avskrivning over ti år dersom den økonomiske levetiden ikke kan anslås pålitelig.

Redegjørelse om samfunnsansvar og foretaksstyring

Det foreslås enkelte mindre endringer i RL § §3-3 b og 3-3 c om store foretaks redegjørelse om foretaksstyring og samfunnsansvar. Blant annet må foretakene opplyse om sine retningslinjer for likestilling og mangfold.

Mer om notekrav

• For små foretak er det foreslått flere lettelser i notekravene. Følgende notekrav utgår
   
  • Opplysninger om virkningen av endring i regnskapsprinsipp (7-35, 2. ledd)
  • Opplysninger om regnskapsvaluta og omregningskurs dersom årsregnskapet er presentert i en annen valuta enn regnskapsvalutaen (RL §7-35, 4. ledd)
  • Opplysninger om foretaksnavn, forretningskontor, eierandel og stemmeandel for datterselskap, tilknyttet selskap og felleskontrollert virksomhet (RL §7-36, 1. ledd)
  • Opplysninger om egenkapital og resultat for datterselskap og tilknyttet selskap (RL § 7-36, 2. ledd)
  • Opplysninger om hvor en kan få utlevert konsernregnskapene (RL § 7-36, 3. ledd)
  • Opplysninger om foretak hvor en eier flertallet av stemmene, men som ikke er konsolidert som følge av manglende bestemmende innflytelse (RL §7-36, 5. ledd)
  • Opplysninger i morselskapet om transaksjoner mellom datterselskaper og interngevinsten på disse (RL § 7-36, 7. ledd)
  • Opplysninger om anskaffelseskost for hver kategori av finansielle instrumenter og varederivater som er vurdert etter RL § 5-8 (RL § 7-37, 1. ledd)
  • Opplysninger om finansielle anleggsmidler vurdert etter § 5-3 der balanseført verdi er høyere enn virkelig verdi (RL § 7-37, 2. ledd)
  • Nærmere spesifikasjon av driftskostnader som ikke er presentert etter sin art i resultatregnskapet (RL § 7-38, 2. ledd)
  • Opplysninger om endringer i avskrivningsplan (RL § 7-39, 2. ledd)
  • Opplysninger om utgifter som er gått med til forskning og utvikling (RL § 7-39, 4. ledd)
  • Opplysninger om hvilke forpliktelser som er dekket av andre avsetninger i regnskapet (RL § 7- 40, 4. ledd)
  • Opplysninger om antall aksjer, aksjeeiere etc. (inkl. aksjer eid av daglig leder og styremedlemmer) (RL § 7-42, 1-3. ledd)
  • Opplysninger om foretaket er pliktig til å ha obligatorisk tjenestepensjon og om foretaket har en pensjonsordning som oppfyller kravene i loven (RL § 7-43a)
  • Opplysninger om samlede ytelser til ledende personer (RL § 7-44)
  • Opplysninger om lån og sikkerhetsstillelse til ansatte og aksjeeiere. Det vil fortsatt være pliktig å gi «opplysninger om samlede lån til og samlet sikkerhetsstillelse for medlemmer av styret med angivelse av rentesats, hovedvilkår, og eventuelle tilbakebetalte, avskrevne eller forfalte beløp. Det samme gjelder for medlemmer av annet administrasjons-, ledelses- eller kontrollorgan.» (RL §7-45)
• For foretak som ikke er små foretak er det foreslått følgende nye notekrav
   
  • For eiendeler, forpliktelser, inntekter og kostnader som er presentert netto i resultat- eller balanseoppstillingen skal det opplyses om bruttobeløpet i note.
  • For vesentlige hendelser inntruffet etter balansedagen som ikke er regnskapsført i resultatregnskapet eller balansen skal det gis opplysninger om arten og økonomisk virkning.

Andre forslag som skal sikre en lojal direktivgjennomføring

• Det presiseres i RL § 5-4 at distribusjonsutgifter ikke inngår i anskaffelseskost ved tilvirkning av anleggs- og omløpsmidler
• Det innføres en ny bestemmelse om vesentlighet i RL § 1-10 som skal lyde: «En opplysning er vesentlig dersom utelatelsen eller feil i slike opplysninger med rimelighet kan forventes å påvirke beslutninger som brukere tar på grunnlag av foretakets årsregnskap. Enkeltposters vesentlighet skal vurderes i sammenheng med andre tilsvarende poster.»
• Når den regnskapspliktiges forhold tilsier det skal det i resultatregnskapet og balansen foretas en tilføyelse av delsummer som ikke inngår i oppstillingsplanene
• Ekstraordinære poster og skattekostnad på ekstraordinære poster fjernes fra oppstillingsplanen i RL § 6-1 og § 6-1a
• Bestemmelsen om konsolideringsutelatelse i RL § 3-8 utvides med følgende: «Et datterselskap kan utelates fra konsolidering hvis det er særlig vanskelig og uforholdsmessig kostbart å hente inn informasjon om datterselskapet innen en rimelig frist, eller det foreligger alvorlige og langvarige begrensninger som i vesentlig grad er til hinder for morforetakets utøvelse av sine rettigheter.» Et morselskap kan unnlate å utarbeide konsernregnskap hvis samtlige av foretakets datterselskaper kan utelates fra konsolidering iht. den nye bestemmelsen. Departementet presiserer at betingelsen «særlig vanskelig og uforholdsmessig kostbart» kun vil være oppfylt i ytterst sjeldne tilfeller.